Sorte hull av Filip Lundhaug. Spennende og mørk debutantkrim

Det er alltid spennende med nye norske krimdebutanter. Vigmostad og Bjørke har nå fått Filip Lundhaug i stallen sin. Lundhaug er utdannet både psykolog og politi og det ble jeg nysgjerrig på. Hva kan den bakgrunnen tilføre et krimforfatterskap? Ikke naturgitt av de kan å skrive bra bøker selv med den erfaringen. Det er flere politifolk som etterhvert har skrevet krim og flere av dem gjør det veldig bra. Lundhaugs første kriminalroman borger for at han også kan bli en av dem.

Isak Rød, privatetterforsker med bakgrunn som politimann jobber mest med utroskapssaker. Nå får han et oppdrag som drar egne skjelett frem fra det mørke skapet. Han redder en voksen mann, Henry Riedel, fra å begå selvmord ved å hoppe fra balkongen. Isak er tilfeldigvis like ved da han oppdager mannen. Etter noen nervepirrende minutter velger Henry å høre på Isak og går ned fra den farlige posisjonen han befinner seg i. Han vil også at Isak skal ta et oppdrag for ham. Finne ei ung jente, Emma, som forsvant for tre år siden.
Henrys motiv er anger, skyldfølelse og en genuin bekymring for hvor jenta har blitt av, hva som kan ha skjedd henne. Og om sin egen rolle i forsvinningen.
Henry var en godt voksen mann da han innledet et slags forhold med henne, han som kunstmaler, hun som elev. Han sa hun var over 16. Uansett veldig ungt og det tynger ham.
Isak ønsker ikke å ta oppdraget sånn uten videre, men overbeviser seg selv om at han gjør det fordi han selv ønsker å finne henne. Unge jenter bør ikke forsvinne på den måten, sporløst. Politiet ga opp saken.
Foreldrene til Emma var god bemidlet. Emma var enebarn og fikk alt. Faren er nå død, men Isak møter ikke annet enn avvisning da han oppsøker Emmas mor. Det er ellers ikke så mye å hente hos de andre navnene han greier å få tak i gjennom en surmaget kontakt på politihuset.
Etterhvert dukker det opp noen tråder å ta tak i som fører Isak inn den mørkeste underverdenen man kan tenke seg. Sexkjøp på nettet, pornofilm, websex, dop, strippebarer med nogo attåt. Noe skitnere, galere, mørkere enn det andre.

Isak er selv en skadeskutt mann. Han handlet galt og fikk sparken på politihuset. Han er ensom, han har kjærlighetstap bak seg, han er brent. Han har en venn, Melvin, mulatt, som også har sitt å stri med. Bipolar ldielse, hang til kokain, psykolog av utdanning og yrke- når han kan. Kampsportutøver både i Tai-chi og Krav maga. Ganske bipolart det og. Ytterpunktene.
Det er er herlig å lese de verbale sparringene deres, om vennskapet når det virkelig gjelder.
Isak får også annen viktig hjelp, av IT-damen Heidi som også driver privat.
Og Olav med hunden Connie.

Sorte Hull gir assosiasjon til vitenskapsdokumentarene Isak sitter og ser på for å koble av. Sorte hull, hvite hull. Kan man spole tiden baklengs? Eller, hvilke hull er det han overser?

Lundhaug har skrevet et interessant krim med ganske bra driv, lett og friskt, røfft språk med gode formuleringer, dialoger, refleksjoner som gjør at jeg leser litt saktere innimellom for å få det med meg. Ikke at det demper fremdriften, det gjør det ikke. Men språket er et poeng man ikke bør gå glipp av. Tidvis minner passasjer og sjargong  meg om Jan Mehlums Svend Foyn og vennen hans. Kanskje også Chris Tvedts Mikael Brenne og hans drikkekompis. De har begge sine kilder i politiet som de møter dann og vann i all hemmelighet, den måten de snakker sammen på.

Jeg ble også opptatt av tematiseringen av hva slikt arbeid, slike saker gjør med de som jobber med dem. Det må være knalltøfft å se massevis av bilder av barn og unge som er utsatt for overgrep, sex-idustrien, møte dem, ungjentenes prostitusjon, møte overgriperne. Jeg synes forfatteren gjør det på en god måte, selv om det tydeligvis blir i meste laget for den godeste Isak Rød.
Forfatteren har også sagt i intervju (link nedenfor) at å skrive er en måte for ham å bearbeide sine opplevelser som politi i Kripos på. Han jobber med sedelighetssaker.

Spennende debutant som jeg gjerne følger videre!


Andre bloggere:
Bjørnebok

Intervju med forfatteren i Politinytt her



Filip Lundhaug: Sorte Hull, 328 s
Vigmostad Bjørke 2019
Leseeksemplar