Vinter av Ali Smith (1001-bok)

 Jeg har hørt/lest så mye bra om Ali Smiths bøker, og har vært nysgjerrig på henne lenge, og nå kom jeg over et par av bøkene hennes på biblioteket,  når jeg snuste rundt etter klassikere og 1001-bøker. (akkurat som jeg ikke har nok fra før hjemme;)) 

Nå har jeg lest Vinter, og jeg har Vår liggende, samt Begge deler som jeg kjøpte i Platekompaniets pocketdeal.  Det er bare Vinter av disse som er på 1001-lista, så jeg velger den som lest bok for mars; kvinnelig forfatter i Elidas lesesirkel.

Likte jeg denne boka? Hm..tja..

Kort fortalt handler det om en litt skrudd familie som skal feire jul sammen i Sophias store hus i Cornwall. Sophia er søster til Iris og mor til Art, som hun har oppdratt alene i alle år. Art har vært kjæreste med Charlotte en god stund, og det var meningen at hun skulle bli med til mora og feire jul, men det ble slutt, og hun har hevnet seg på Art ved å ødelegge PCn hans og hacke seg inn på naturbloggen hans; Art in nature. Mor har sett frem til å møte henne, og det gjør Art ganske fortvilt.

Han blir plutselig kjent med ei ung jente, Lux, og betaler henne for å late som hun er Charlotte og bli med å feire jul noen dager. Det gjør hun, hun trenger penger. Det fører selvsagt til noen absurde situasjoner.

Lux er arbeidsledig, og har innvandrerbakgrunn fra Kroatia.

Sophia avviser henne tvert, men etterhvert får de en god kontakt og har noen fine samtaler. Lux har gode kommunkasjonsferdigheter i det minste og er ikke så dum som hun virker. Sophia forteller mye til Lux, som hun ikke har fortalt sin sønn, blant annet om faren hans. Det skjer på slutten av boka.

Akkurat de sekvensene synes jeg er fine. Faren til Art var kunstner og hadde mye greie på Keats, Blake og Dante, noe som imponerte Sophia, selv om det ikke var helt hennes greie. Hun forsto raskt at de var forskjellige til å ha en fremtid sammen, men de traff hverandre med noen års mellomrom og det ble barn av det. Han var også en del år eldre enn henne.

Ellers er jo Iris en artig karakter, også helt forskjellig fra sin mer ryddige søster. Iris er rebellen, den antiautoritære, hippien som gjorde barndomshjemmet (der nå Sophia bor) om til et hippiekollektiv i ungdomstiden, med masse folk ut og inn, hasjrøyking og heftige debatter mot overmakta og alt som var galt i verden. Iris er fortsatt ute og redder verden med jevne mellomrom, men kom hjem til jul.

Ali Smith fletter inn masse dagsktuelle ting, som klimakrise, politikk, aksjoner, flyktningekrisen, etc. Samt Shakespeare her og der, og Kepler og Giotti (den italienske billedkunstneren som faren til Art var så opptatt av- artig fordi jeg har sett masse av Giottis bilder i Assisi og i Firenze) ), masse anekdoter, når Sophia forteller ting til Lux, eller i andre samtaler, som at en hun kjente var så glad i Keats at han/hun dro til hans grav i Roma for å se den.  Litt morsomt å lese sånne ting, for jeg har vært i hjemmet til Keats og Shelley (nå museum ved spansketrappa), men til gravlunden kom jeg meg ikke, selv om jeg hadde lyst.

Keats, Blake, Dickens og Shakespeare nevnes i mange engelske bøker og er sååå tydelig en del av nasjonalarven som har gått inn i margen på dem, som vår Hamsun og Ibsen, tenker jeg. 

(Her i denne boka er Dickens Et julekvad/A Chistmas carol, et underlag, men det hadde jeg ikke med meg i tankene da jeg leste. Det er noe jeg leste meg opp på akkurat nå.,etter at innlegget egentlig er ferdigskrevet)

Alt i alt skjer det mye gjennom samtaler og tanker i boka, mindre i handling. Sophie plages også av et hode som virrer i lufta og Art har også syner, eller kanskje ikke, hvem vet- det er en del surrealistiske ting her og veldig mye frem og tilbake, innfall, innspill, innrykk, inntrykk..

Tenker jo nå når jeg skriver at det er mye interessant i denne boka, karakterene ikke minst, men så har jeg slitt med å bli ordentlig engasjert. Det er noe med formen som ble for springende for meg akkurat nå.

Jeg tok en titt i en del andre bøker som kan være litt sånn, og kjenner at akkurat nå bør jeg lese noe mer rett-frem-litteratur, kanskje er essays og tegneserier det som duger best, eller krim eller en feelgood-historie. Entusiasmen fra januar har dalt, og det har med ting på hjemmefronten å gjøre, og sånn er det i perioder.

Derfor skal jeg ikke avskrive Ali Smith helt. Jeg skal gi henne en sjanse til, men ikke akkurat nå, for akkurat nå føles det ikke som at hun blir en ny favorittforfatter akkurat. (Sorry, Beathe)

(Nå går jeg over til tegneserie og krim, før jeg hiver meg over Dante og Sofokles)

Vinter er en del av en årstidskvartett. Den siste; Sommer kommer ut oversatt i løpet av året.

Andre bloggere:

Beathe, Tine, Birthe

Ali Smith: Vinter, 287 s

Oktober forlag 2019

Lånt på biblioteket