Deborah Levy har en helt særegen stil som jeg liker veldig godt. Jeg har lest de tre siste romanene hennes. Nå er hennes selvbiografiske essay, bok 1, ute på det norske markedet. Denne ble utgitt på engelsk i 2013, så helt ny er den ikke. Men heldigvis for oss, nå endelig på norsk.
«Sånt jeg ikke vil vite» er Levys selvbiografiske essay med inspirasjon fra George Orwells klassiske essay «Why I write». Orwell skriver om en forfatters motiver for å skrive, og med dette som utgangspunkt utforsker Levy egen skriving og kvinnelighet. Hun skriver om oppveksten i Sør-Afrika, om tenårene i England og om hvordan en ung kvinne må gjøre krav på sin plass i omverdenen - og forme den etter eget behov.
I starten av boka, som er delt inn i fire sekvenser, møter vi Levy gråtende i en rulletrapp. Hun skjønner ikke hvorfor hun har så lett for å gråte i rulletrapper, men hun skjønner at hun må reise bort en stund, så elendig som tilstanden hennes er for tiden. Hun reiser til Mallorca, til et billig stille pensjonat i fjellene, der stort sett bare alene-reisende drar til. Hun har vært der før. Hun tenker på George Sand som bodde i nærheten sammen med en mann. Hun gikk i bukser og var rå og direkte, og derfor ikke likt i bygda, ifølge en kinesisk kjøpmann som hun treffer og deler bord med på en restaurant. Egentlig får hun ikke sitte på bordet fordi det er til tre, og hun er alene (noe jeg selv har opplevd på reise, man blir bortvist til det dårligste en/tomannsbordet). Han er tilfeldigvis der og kommer og setter seg med henne. Hun deler sin historie med ham. Han spør hvor hun er fra, England? Nei, ikke riktig det. Skal hun fortelle den korte eller lange historien? Vi får en ganske lang historie om oppveksten i Sør-Afrika, der hun som femåring blir vitne til at faren blir hentet av politiet og satt i fengsel. Det er 1964 og apartheid i Sør-Afrika. Like etter blir hun sendt til gudmoren, en stiv hvit familie med tjenere og en egenrådig tenåringsdatter, med Barbietendenser, men hun oppfordrer Deborah til å snakke høyt, vise seg frem, ikke godta underdanighet.
Deborah må gå på en nonneskole hvor de kan bli straffet fysisk. Deborah kan lese og skrive, men tør ikke si det. Hun lærer spennende ting av Joan, en av lærerne, om Jeanne D`Arch feks. Hjemme hos gudfamilien får hun så vondt av deres undulat i bur at hun en dag slipper den ut. Hun blir da sendt hjem igjen til mor. Etter fem år kommer faren hjem og de flytter til England. Ingerland. Deborah sliter med å finne seg tilrette. Hun går ofte på en kafe i nabolaget for å spise og skrive. Hun skriver på servietter. Hun later som hun er forfatter. Hun er 15 år. Det eneste hun vil bli er forfatter.
Før denne historien kommer, reflekterer hun over sin rolle som kvinne samt kvinner i historien. Hun siterer Marguerite Duras, Simone De Beauvoir, Virginia Woolf, George Sand med flere. Hun mener at kvinners vei til å bli forfattere er helt annerledes og hardere enn menns, da de har så mange andre roller å fylle. Om moderskapet som er mye mer altomfattende enn farskapet. Om illusjonen om moderskapet som er en patriarkalsk oppfinnelse. Hun viser også glimt fra sine notisbøker som hun alltid har med seg, også fra reiser, blant annet i Polen, det det hun skrev ned har blitt brukt i romaner som Svømme hjem. Det er morsomt å lese om dette, hvordan hun bruker notatene. Jeg har også alltid hatt med notisbøker i veska og på reise og skribler ned det ene og det andre. Jeg blir også ekstra fascinert over det hun skriver om George Sand, fordi jeg skulle ha lest boka Vinter på Mallorca i flere år. Nå må den komme frem fra støvet. En annen morsom ting er at sitatet av Marguerite Duras som hun reflekterer rundt og som går over et par sider, er fra boka Det materielle livet, som Kleppanrova blogget om i dag. Og Et eget rom av Virginia Woolf som Levy også nevner skal vi lese i lesesirkelen før vi møtes i mai. Berøringspunkter. Feministiske bøker og forfattere som aldri går av moten. Nå ble det ekstra aktuelt.
Har de to første bøkene på engelsk,men valgte å lese denne på norsk. Likte boken jeg også men du er nok hakket mer begeistret enn meg,tror jeg leste den på litt feil tidspunkt og hadde ikke helt dagsformen inne. Det er jo artig å lese om hvordan ting hun har plukket opp og skrevet ned for å ta noe av det med i bøkene sine. Slike bøker gir jo et unikt innblikk i forfatteren som person og hvordan de jobber.
SvarSlettLurer på om jeg har Sand boken, om den kom fra Juritzen en gang...jeg må sjekke.
Lyttet til Et eget rom tidligere i år,den er bra. Har den heldigvis i papir også. Gled deg til den🙂
Vi har lest akkurat de samme bøkene av Levy ser jeg.
Ser på GR at flere har lest de engelske. Jeg skal nok vente på de norske, de kommer fortløpende som de rekker å oversette dem. Godt å lese den på en dag hvor man har tid og ro rundt seg.
SlettJa, den Sand-boka kom ut som en del av den serien om reiselitteratur som Juritzen ga ut for noen år siden. Jeg har både den og en innbundet versjon. Har tatt den frem for å lese den flere ganger, men alltid noen andre som har sneket seg foran. Det samme med Et eget rom som jeg har hatt i hylla lenge.. Hm, bare å prioritere dem snart da.
De vi har lest er jo de som har kommet på norsk. Håper de oversetter flere av de andre også etterhvert.:)
Ja,da er det den jeg har. Ble nysgjerrig på Duras, har ikke lest noe av henne så skal sjekke ut Ingun sin blogg.
SlettAng,oversatte bøker,tenkte i det jeg kommenterte at det er de som er oversatt til norsk,da er det bare å krysse fingrene for at flere blir oversatt sånn etterhvert. Tror jeg må kjøpe meg denne, leste på nettbrettet men Levy skal uansett i hyllen.
Nå skal jeg begynne på en dansk bok med handling fra vikingtiden og hvor hovedpersonen forelsker seg i sin egen bror. Bare å stålsette seg med andre ord.
Ha en fin himmelfartskveld,Anita 🙂
Duras er veldig fin. Spesiell. Jeg leste Elskeren for en del år siden, og Å skrive som er er en nett liten bok. Anbefales begge.
SlettJa, vi får håpe flere blir oversatt.
Den danske boka høres "helt vill" ut.
Tror jeg skal blogge om Hunter Bidens bok som jeg leste ferdig i går og deretter se Rebecca (basert på boka) på Netflix. Og så blir det vel å starte på Konfirmanten. Fluenes herre som jeg har begynt på, er et gammelt eks(skittent) fra bib, og det leser jeg ikke på senga. (litt sær og nøye sånn....må helst lese den i etapper på dagtid så jeg kan vaske hender rett etterpå.. )
Takk, det samme til deg Beathe:)
Huff, høres skikkelig ekkelt ut med det Fluenes herre eksemplaret og skjønner godt at det ikke leses på sengen. Det er vel grunnen til at jeg ikke liker å låne på biblioteket, men man kan jo ikke eie alle bøkene man leser heller.
SlettHar veldig lyst på den Hunter Biden boken og er spent på "dommen" din på den.
Rebecca-filmen skal jeg også se men må lese boken først. Det har versert en del (vemmelige) rykter om han ene skuespilleren som mest sannsynlig er en av hovedpersonene og er spent på om jeg vil orke å se filmen da..
Ble sittende å se på en serie jeg har sett før, ikke doku,som handler om blant annet fosterhjemstjenesten i USA. Men nå blir det litt lesing før natta.
Duras: Å skrive har jeg,og har vært på nippen til å kjøpe Elskeren flere ganger så kanskje neste gang jeg er i en nettbokhandel :-)
Ja, skjønner at du skjønner det. Liker best å låne nye bøker på biblioteket, før de blir besudlet av alt mulig. Men noen bøker får men heller ikke kjøpt lenger, eller de er vanskelig å finne, så da så..
SlettHar blogget om Hunter Biden-boka (postes i morgen)og det ble plutselig litt sent, men starter å se Rebecca nå, kanskje se bare halve. Skulle lest boka i flere år, men den har blitt satt tilbake i hylla flere ganger, så jeg får bare se filmen likevel
Ja, du må lese Elskeren. Den er nydelig.:)
God natt:)
Å ja, denne er så fin :) Jeg blir fylt av noe godt når jeg leser disse bøkene som løfter frem sterke stolte kvinner. Takk for lenke Anita!
SvarSlettKjipt å lese om den skitne boken du har lånt, mitt eksemplar av de Sumeriske skriftene var full av kulepenn skribbel, passe irriterende.
Ja, ikke sant. Så fin og ja, så bra at de kvinnene løftes frem. Pioenerene. Levy er jo jevngammel med meg og har nok kjent på dette selv, det var ikke lett å være jente/ung kvinne i alle sammenhenger på 60- og 70-tallet heller, men det var en sterk brytningstid for kvinnekampen.
SlettBare hyggelig å lenke:)
Ja, det er ekkelt, ikke sant. Har vurdert å skaffe meg en ny, eller pent brukt, men jeg er jo i gang og liker den etter 50 sider, så jeg får lese den ferdig selv om det går i små etapper.
Å skrible i lånte bøker er en skikkelig uting. Skulle fått bot;)
Denne boken liker jeg også godt. Levy er en av de forfatterne man vil være venn med :) Jeg likte bok 2 i serien enda litt bedre. Gled deg :)
SvarSlettJa, enig. Skjønner godt at du også likte denne:)
SlettJa, jeg gleder meg til neste:)
Denne fikk jeg lyst til å lese! Takk for fint tips!
SvarSlettSå bra. Tror du vil like den:)
SlettDenne må jeg lese!
SvarSlettSå bra! Kan tenke meg at du vil like denne:)
Slett