Morfar pustet ved havet av Trude Teige

 Trude Teige er en allsidig forfatter. Jeg har lest krimserien hennes om Kajsa Coren, men ikke de andre. Jeg har Mormor danset i regnet liggende ulest, men valgte å lese Morfar pustet ved havet, som er en oppfølger, selv om bøkene fint kan leses uavhengige av hverandre, visstnok. Boka var ganske interessant, den. Fengende de første 100 sidene, men fortsettelsen er jeg mer ambivalent til. 

Forlaget om boka:

"Storslått roman om kjærlighet og overlevelse fra en ukjent del av norsk krigshistorie.

Et norsk skip blir torpedert i Det indiske hav i 1943. Konrad og Sverre, to brødre fra Sørlandet, er blant de få som overlever. Men de kommer bort fra hverandre, og Konrad ender opp på et sykehus på Java. Der forelsker han seg i den norske sykepleieren Sigrid.

Både Konrad og Sigrid havner i japanske fangeleirer, og brått handler livet kun om å overleve krigens grusomheter. Begge kjemper for å bevare håpet om en bedre framtid, men vil de noen gang treffes igjen? Hva skjedde med Konrads bror?

En gripende, opprørende og vakker fortelling som viser hvordan kjærlighet, mot og vennskap kan berge mennesker når livet faller fra hverandre." 

Det interessante med historien er at dette er en historie fra krigen de fleste av oss ikke vet så mye om. Hva som skjedde i Asia, japanernes rolle, at mange nordmenn var i japanske fangeleire under andre verdenskrig. Jeg synes det var gripende å følge sjømennene Konrad og Jakob i redningsflåten i mange døgn i Stillehavet, det var godt skildret. Blir de reddet? Konrad traff Sigrid på sykehuset der han så vidt overlevde da han ble reddet. Etterhvert kviknet han til og de ble forelsket. 

Etter dette skjer det veldig mye. Vi følger Sigrid, Ingerid (søstra) og moren deres, samt kollegaene til Sigrid på sykehuset, samt Konrad, hans bror Sverre som han ble skilt fra og ikke aner hvor er, videre i historien. Sigrid, søster og mor havner etterhvert i kvinneleir. Det er helt forferdelige forhold i disse leirene og en brutalitet uten sidestykke fra japanernes side. Sykdom herjer; dysenteri, beriberi, malaria, med mer.  Det ble ganske mye maling av sykdom for meg, mesteparten av de neste 200 sidene skildrer sykdom, sult, nød og brutalitet, mange dør, også noen av de vi følger og blir kjent med.  Jeg trenger ikke å få dette stappet ned med teskje for å si det sånn, jeg skjønner ganske fort hvordan tilstandene er. Historien har form som en underholdningsroman ("dameroman"), og noen klissete partier, særlig når Sigrid og Konrad blir kjærester, må tåles, men for meg ble det litt vel mye, selv om det ikke var så mange sånne scener, men en er mer enn nok. Ok, det var innvendingene. (føler meg litt surmaga her nå, men det var nå det jeg opplevde mens jeg leste- og jeg innrømmer at jeg skumleste noen langdryge partier). Samtidig er det gripende til tider, det må også sies, men det bør det vel også være i en slik historie, hvor noen møtes igjen, noen skilles, noen kjære dør. Hvem blir ikke rørt av det? 

Trude Teige skriver lett og godt, og har spunnet en historie rundt et lite kjent tema, ære være for det, men jeg liker nok Kajsa Coren-bøkene best. Det var noe med formen på denne boka, som jeg ikke var helt fornøyd med/ikke passet meg helt.

I etterordet skriver Teige at det var 900 norske menn, kvinner og barn i japanske fangeleirer under andre verdenskrig. Det var misjonærer, sjøfolk eller forretningsfolk, 134 av dem døde der. Mange hadde psykiske og fysiske skader etter opplevelsene som preget dem resten av livet. De fikk ikke hjelp fra den norske stat. Først i 2001 , 56 år etter krigen. gjorde Stortinget om et vedtak om erstatningsordning.

Mine innlegg om andre Teige-bøker:

Aldri tilgi

Pasienten

Svik

Andre bloggere:

Tine, Kleppanrova 

Les også gjerne VGs anmeldelse her

Trude Teige: Morfar pustet ved havet, 350 s

Aschehoug 2021

Leseeksemplar fått av forlaget