torsdag 19. august 2021

Til døden av Agnes Lovis Matre (psykologisk spenningsroman/thriller)

 Vigmostad & Bjørke gir ut en serie på ti romaner som baserer seg på de ti bud. Agnes Lovise Matre har skrevet den fjerde boka i serien, som er ute i disse dager. Budet som skal tematiseres denne gang er Du skal ikke bryte ekteskapet. Matre har løst oppgaven med glans. Hun har skrevet en spennende og intens fortelling som holder hele veien.


Til døden  handler om paret Ella og Mathias. De forelsker seg hodestups i hverandre og gifter seg etter bare tre måneders forhold. De flytter inn i Mathias` luksusleilighet i Barcode i Oslo. Mathias jobber som psykologspesialist og Ella med hudpleie og manikyr o.l. Ella skildres som en svært vakker kvinne. Hun har noen dårlige forhold bak seg og har stor tro på at det skal bli bra med Mathias. Hun tenker at han er en snill og god mann. Begge to har imidlertid mørke hemmeligheter som de ikke har fortalt den andre om. Noe som gradvis avdekkes med uante konsekvenser. Mathias er kristen og kan ikke bryte ekteskapsløftet han har gitt Gud. Ella ser annerledes på det. Spørsmålet en av dem etterhvert stiller seg er: " Skal jeg få sove, må jeg finne ut av hvem det er jeg sover ved siden av." (sitat, bak på boka)

Jeg begynte å lese denne romanen ganske sakte, fordi jeg synes den var så fint skrevet. Boka åpner med en nydelig skildring av Barcode, miljøet, kontrasten mellom Barcode med godt bemidlete folk på den ene siden av broen og Grønland med innvandrere og andre grupper på den andre siden. Det fungerer som en innføring, et slags bakteppe før det hele ruller i gang mellom Ella og Mathias. Det nygifte ekteparet er begge tilsynelatende priviligerte, men ting kommer frem i løpet av hvetebrødsdagene som tyder på at det både er skjær i sjøen og riper i lakken. Perspektivet skifter mellom Ella og Mathias i kjappe korte kapitler og boka blir etterhvert helt umulig å legge fra seg. De er begge sårbare på sitt vis og når mistanker og urolige tanker begynner å spinne, gjør de noen uhensiktsmessige grep som ikke akkurat bedrer kommunikasjonen mellom dem. Jeg startet på den i går og ble ferdig i går. Sluttscenen var det ikke så godt å dra med seg inn i søvn og drømmeland, men det får så være når man ikke greier å legge fra seg boka. Jeg skulle gjerne sagt noe mer om slutten, men det kan jeg jo ikke uten å spoile hele greia. ( Send meg gjerne mail eller pm den som vil diskutere den;)) Etter en rolig start, skrus det til med høyere tempo og mange overraskende vendinger i løpet av de 192 sidene.

Jeg har lest alle bøkene til Agnes Matre. Hun er en allsidig forfatter og har skrevet mer tradisjonelle romaner, en serie med politikrim om Bengt Alvsaker og nå Til døden som er en psykologisk spenningsroman/thriller, domestic noir, et kammespill. Jeg tror jaggu meg Til døden er den beste av dem, så langt. Best blant hennes bøker, samt i serien om de ti bud. Som sagt; Til døden veldig godt skrevet, intens, konsentrert, fengende og spennende.  Med Til døden er hun i godt selskap med andre dyktige kvinner som skriver herlige psykologiske thrillere, som Ruth Lillegraven og Helene Flood.

Anbefales! Terningkast 5.

Tidligere utgivelser i serien om De ti bud er Andre guder av Jørgen Brekke, Sannheten av Knut Nærum og Min sønn av Arne Svingen. 

Jeg har lest Andre guder (se link i tittel over), samt Sannheten (ikke blogget om). 

Andre bøker av Agnes Lovise Matre jeg har blogget om:

Uvigslet jord  (Bengt Alvsaker #3)
Iskald (Bengt Alvsaker #2)
Andre bloggere om Til døden


Agnes Lovise Matre: Til døden, 191 s
Vigmostad & Bjørke 2021
Leseeksemplar fått av forlaget


13 kommentarer:

  1. Gøy at vi har lest denne samtidig. Jeg avsluttet boken og bloggingen nå, og kunne endelig lese din og andres omtaler. Jeg er helt enig med deg, at dette er den beste av de fire bøkene i serien, selv om jeg irriterte meg over "skrivefeilene" dvs. dialekten til Mathias som skinte gjennom. Når det gjelder slutten, litt plutselig kom den i alle fall, men jeg syntes det med tornekransen og reven var vakker lesning :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Artig Tine:)
      Dialekten til Mathias innimellom gjorde ikke meg noe, synes det var et snedig grep, men bra det ikke ble overdrevet, men bare litt.
      Plutselig var slutten, kanskje, ja.. den kunne jo ha endt på mange måter. Jeg håpet jo i det lengste at den skulle bli litt annerledes, men sånn er livet i krimbøkenes verden. Betyr vel bare at jeg levde meg sterkt inn i historien.;)

      Slett
  2. Enig med deg at det var den beste boken i serien sålangt. Gikk ikke videre til dialekten til Mathias som Tine nevner over her,syntes derimot det gav ekstra liv til teksten og ikke noe jeg tenkte særlig over.

    Slutten ble noe "hastig" men sånn er det av og til.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, kanskje det, litt hastig. Måtte vel holde seg innen 200 sider?

      Slett
  3. Takk for lenke. Har lenka deg. Enig i at er beste i serien til nå. Hennes beste bok til nå synes jeg er Kledd naken. Der treffer den meg skikkelig på noe som er opplevd i nær reaksjon.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig og takk selv.:)
      Kledd naken er helt annerledes roman. Lenge siden jeg leste den, men husker den franske stemningen.
      Blir som regel sterkere når man har opplevelser nært seg som ligner ja.

      Slett
    2. Beklager- det var Stryk meg over håret som var i Frankrike.

      Slett
    3. Ser dere diskuterer dialekten til Mathias. Som Stavanger gutt hva det noe som skuura der innimellom som jeg ikke helt kjente igjen

      Slett
    4. Hørte Stavangers (Tore Renbergsk eller Marianne Ebokhylla) jeg, men jeg er jo ikke derfra..

      Slett
    5. Godt vi reagerer forskjellig på "skrivefeil" og dialekt i teksten, det må være lov. Hvis det skulle vært Mathias sin dialekt som skrives frem, ville det ikke vært mer naturlig å brukt stavangerdialekt gjennomført, eller bare i direkte tale? Det meste er jo skrevet i fortellende form, og på bokmål.

      Slett
    6. Helt klart lov:) Vi er jo forskjellige, leser forskjellig, reagerer forskjellig.
      Som sagt, tenkte jeg bare det som et litterært grep, intet annet. Kunstnerisk frihet. Som ikke gjorde meg noe, men jeg tenkte jo over det, la merke til det. For meg så bidro det til å plassere hans geografiske tilhørighet. Hadde det vært mer enn det som ble gjort, hadde det kanskje blitt slitsomt.

      Slett
  4. Jeg har lest til side 118 i boken og tror jeg forstår hvordan den slutter. En smule Shakespereinspirert :) Martre har jeg ikke lest tidligere, men føler ikke at jeg blir kjent med forfatteren gjennom denne boken. Minner om andre ting jeg har lest. Kjenner ikke at jeg bryr meg om hverken Ella eller Mathias. Men det er noen sider igjen ... :)
    Liker De 10 bud serien. Lar meg fascinere av hvordan de ulike forfatterne har løst oppgaven.

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal vel mer til enn _en_ bok for å bli kjent med en forfatter;)

      Shakespeare eller gresk tragedie? - antagelig kan man ikke forvente en feelgoodslutt, selv om jeg så gjerne ville sett det i dette tilfellet (et romantisk ønske) - når boka omtales av forlaget som, og bygges opp som en psykologisk thriller.
      Spent på hva du synes når du er ferdig:)

      Har sett Amanda-sending fra Haugesund på NRK 2 i kveld og da har det blitt lite lesing i Solaris. Ikke helt ferdig enda med analysene. Skal se tre eps i Advokaten så er jeg ferdig med den serien, tenker jeg.

      Slett