Sangria i parken av Nils-Øyvind Haagensen . Fornøyelig og tankevekkende lesing

 Det er første gangen jeg leser en bok av Haagensen som er en erfaren forfatter med mange bøker bak seg. Etter å he lest flere interessante omtaler av Sangria i parken, hans nyeste roman, ble jeg nysgjerrig nok til å lese den. Jeg lånte boka på Bookbites i går og jaggu suste den seg ferdig på øret mitt mens jeg gjorde huslige sysler. 

Romanen handler om Aksel Jensen (fiffig navn, han er ikke den  Axel, den forfatteren altså). 

Aksel er i Torshovparken med venner og observerer at kameraten Bent tar ei jente Maiken, i skrittet. Aksel reagerer instinktivt på dette, men ser ikke at Maiken reagerer. Han mener at sånn skal ikke gutter/menn oppføre seg. De er studenter, de er voksne. Han tar opp sin reaksjon med Bent, han synes ikke det er greit, men Bent flåser det bort, og sier at Mathilde og de er kjærester. På en måte. Herfra følger kjappe dialoger med flere refleksjoner og så lager Aksel en podcast om temaet som får en del oppmerksomhet. En dag får han telefon fra Magnus som skal gifte seg med Mari og han blir bedt om å ikke komme i bryllupet siden Bent skal være forlover, og at ja , eh, det er sånn mellom dem og de ikke vil ha noe dårlig stemning i bryllupet, spesielt vil ikke Mari ha det sier han, men de liker Aksel og synes det er leit. Aksel konfronterer Magnus med tankegangen  og det blir en intens dialog, kan man si. Magnus prøver å vri seg unna, men Aksel gir seg ikke.

Etterhvert blir Aksel spurt om å delta i Debatten med Fredrik Solvang på NRK fordi han har markert seg i #metoo-spørsmålet. Han har ikke lyst, synes ikke han har noe å si, men Albertine som jobber der, overtaler han. 

Det fører mer støy med seg. Bent og kameratene føler seg forrådt, mens jentene heier på han.

Det kommet et vendepunkt mot slutten der Aksel mener han kunne fått mer igjen for sitt engasjement, ja, hadde han et vikarierende motiv for å heie på jentene og ta standpunkt? Ikke godt å si, men det kan man spekulere over en god stund. Usikker på om jeg likte denne vrien, men kanskje hadde det blitt for politisk korrekt om han hadde vært så perfekt at det ikke lå en bit av noe annet bak? Hvem vet, jeg tror han ærlig og hederlig reagerte riktig ut fra seg selv, han gikk også innover og gjennom hvordan han selv hadde vært, samt episoder fra barndommen han hadde reagert på. Aksel var en selvransakende mann, kan man si.

Men at det hadde sin pris- tap av vennskap- å stå på for uretten og måten damene ble behandlet på, er helt klart. Så kanskje det ikke var så rart at han forventet en slags belønning? Han var jo ikke akkurat Pikenes Jens, heller deres venn.

Jeg synes dette var en artig bok å lytte til. Den fungerte utmerket som lydbok med mange gode dialoger og et språk som fløt lett avgårde.  Jeg synes det er prisverdig at en mann skriver bøker om denne tematikken, og jeg krymper meg over at unge gutter/menn fortsatt behandler kvinner på den måten. Jeg husker jo selv episoder, ekle episoder fra egen ungdomstid. Er det vanlig i dag? Har vi ikke kommet lengre ? Jeg tenker i alle fall at det er viktig at det skrives om og at foreldre med unge sønner har en jobb å gjøre med å snakke med podene om hvordan jenter behandles. Hvis de ikke har gjort det. Og gjort det og gjort det.

Et pluss i romanen er også referansene til musikk som jeg selv liker, samt kjente forfattere som Camus feks.

A perfect day av Lou Reed åpner boka og går igjen som en rød tråd, og det er derfra den herlige tittelen også komme fra. 

Anbefales! Lander på terningkast 4, på grunn av slutten jeg ble litt ambivalent til, samt at en del innskutt akademisk prat - i en ellers veldig muntlig roman - ikke var like vellykket.  ( i alle fall ikke på øret) 

Adressa ga boka terningkast 4 og anmelderen koste seg med boka (bak betalingsmur)

Tine har også blogget fint om boka og hun likte den godt.

Nils-Øyvind Haagensen: Sangria i parken, 4t/24min/ 283 s

Oktober forlag 2021

Lånt lydbok på Bookbites