Mine menn av Victoria Kielland. Spesiell og spennende roman om massemordersken Belle Gunness.

 Jeg har lest Mine menn av Victoria Kielland, en ukjent forfatter for meg. Massemordersken Belle Gunness har jeg derimot hørt og lest mye om opp gjennom årene. Belle Gunness var fra Selbu, ei bygd ca fem mil fra Trondheim. I år har ikke mindre enn tre norske forfattere skrevet romaner om henne (mfb om Vestby bok som jeg ikke vet om har og når kommer) . Det kommer jeg tilbake til senere i innlegget. Nå handler det om Mine menn,

Belle Gunness utvandret til Amerika etter et smertefullt kjærlighetsbrudd som 17-åring . Elskeren sparket ihjel barnet hun bar på. I Amerika bodde hun først hos søsteren og hennes familie , som etterhvert ble kald og avvisende . Belle ville så gjerne være noe for barna og stille opp for søsteren sin, som hadde veldig mye å gjøre. Hun fikk spesiell kontakt med den yngste av søsterens barn, og tilbød seg å ta seg av henne da hun flyttet sammen med en mann, Mads , som hun ble veldig glad i. Men det avviste søsteren blankt. Belle og Mads giftet seg.  Han døde og etter det flyttet hun sammen med Peder Gunness og hans to døtre. De giftet også seg. Selv hadde Belle tre fosterbarn fra tiden med Mads. Peder døde dessverre også og da raknet alt for Belle. Psyken var allerede temmelig skjør etter det første bruddet i Selbu og ble værre i perioder . Hun sendte inn og svarte på kontaktannonser , mann etter mann kom. Fascinerende og meget ubehagelig roman. Spesielt skrevet .  

Boka begynner ganske rolig da Belle, eller Brynhild Paulsdatter Størset, som hun het da, bodde i Selbu. Hun opplevde som ung et sterkt begjær da hun ga seg hen til Odelen, som hun kalte han. Han som kom og tok, ga og tok, men avviste henne på det sterkeste da hun fortalte at hun var gravid. Det var smertefullt å lese. Ikke rart at unge Brynhild ble knust. Hjemme var det ikke så mye å hente, de var ganske fattige, så hun dro til søsteren i Amerika, det var der de begynte å kalle henne Bella, kanskje det var Mads som gjorde det. Brynhild var vel vanskelig å uttale for amerikanerne. 

Romanen skildrer et intens kjærlighets- og følelsesliv hos unge Brynhild , hvor noe går i stykker. Hun får håp om at hennes knuste hjerte repareres gjennom forholdet og den gjensidige kjærligheten til Mads og senere Peder Gunness, hun er periodevis lykkelig, men har så vanskelig for å tro på lykken, det skimter til av det mørke, hun ser det i skyggene før det skjer, hun ser blikkene forandre seg, sprekker i vegger og ansikt og oppfører seg i perioder merkelig, det er det jeg som leser får følelsen av. Hun venter hele tiden på at det skal gå alt, kan hun elske, kan hun bli elsket? Blir hun forlatt igjen? Hun vet at hun vil forlatt igjen. Hva er det med Belle? Skjøre nerver, hun ser og sanser ting, er hun det vi i dag det vi ville kalle psykotisk, slik Kielland skildrer henne? Eller er det er psyken som sprekker opp like før?

Det er som sagt en ubehagelig roman til til tider, særlig lenger ut i, for jeg vet ikke hva som egentlig skjer, hva som skjedde med mennene hennes. Hun ble beskyldt for noe, det gikk rykter, hva var sannhet, visste hun det selv, selv om hun bar en sorg så sort som graven?

Kielland har kalt romanen en litterær fantasi, og det virker også som hun er inspirert av Sara Stridsberg. jeg tenker da på Drømmefakultetet, men Stridsberg har skrevet flere lignende bøker, uten at jeg mener Kielland skriver som henne, det gjør hun ikke. I kildelisten bak i boka, er Stridsberg nevnt med tre bøker, hvor hun har sitert henne. Kjærlig sitert. Mange er sitert, brukt som inspirasjon; sakprosa, romaner, musikktekster. 

Det er en spennende bok Kielland har skrevet, en annerledes roman, som krever litt å lese, på grunn av måten den er skrevet på.  Det er tidvis sårt, poetisk, vakkert, rått og direkte, som bare det. Jeg anbefaler den absolutt.

Jeg har også en annen bok av en norsk forfatter som kom med en bok om Belle Gunness i år. Det er Camilla Bruce fra Verdal som bor i Trondheim. Den er gitt ut på et engelsk forlag, Bruce skriver på engelsk. Jeg har fått et eksemplar av boka hennes, men har dessverre enda ikke å rukket å lese den enda- Meg og engelsk, det går litt tregere, men jeg ble enda mer motivert for å lese den nå. (etter en pause).

Jeg fikk også et tips fra en bekjent om at det skal komme enda en roman, TV-serie og podcast om Belle Gunness.  Anne Berit Vestby fra Oslo startet med arbeidet i 2020, ifølge denne artikkelen i Selbyggen .no. Skulle tro det var reneste Belle Gunness-feberen. Vi får bare følge med, det kommer tydeligvis mer.

Boka er kåret til en av årets tre beste blant flere anmeldere, blant annet i #bokmagasinet i #klassekampen . Jeg tror denne boka vil sitte i ei stund . Rart jeg fikk sove i natt etter den slutten . Neste bok blir feelgood ;)

Det var tre bøker i Bokmagasinet hvor tre av 18 anmeldere hadde med MIne Menn  på Tre-på-topp-lista deres. De andre to  var Dagbøker i utvalg av Liv Køltzow og Ekko . Et essay om algoritmer og begjær av Lena Lindgren.

Victoria Kielland har fire utgivelser bak seg, er født i 1985. Mer her

Åslaug har også blogget om boka

Victoria Kielland: Mine menn, 200 s

No Comprendo Press 2021

Lånt på biblioteket