fredag 13. mai 2022

Formørkelsen og dens lys av Jørgen Brekke. Nydelig kriminalroman.

 Ny krim om Helene Paus. Jeg har ikke lest den første; Nå har natten har alt, men ellers har jeg lest alt av Jørgen Brekke. Han er en av mine norske favorittforfattere. Jørgen Brekke har en særdeles god språkstemme, det flyter så godt og lett avgårde og jeg ble sugd inn i boka fra første stund. Jeg var forberedt på at dette er roligere krim og annerledes enn serien om Odd Singsaker. Likevel synes jeg dette var mer enn drivende og spennende nok. 


Helene Paus er true crime-forfatter. Når vi treffer henne har hun nettopp kommet tilbake til Oslo fra kjæresten i Siena i Italia. Det er mars 2020 og korona spres ute i verden. Hun kjørte bil, men vil teste seg for sikkerhets skyld, noe hun ikke får på grunn av mangel på tester. Dessuten mener de hun har vært utenfor risikoområdene. 
Parallellt går vi tilbake til 1999, Røros. Karina Pedersen jobber på en bensinstasjon, der det kommer inn en ubehagelig og rusa person som vil ha henne med seg.  En annen kar vi blir kjent med er Bris, nybakt pappa som tar lumske oppdrag. Han får i oppdrag å fjerne en kropp fra en hytte ved Femunden og brenne hytta opp. Slike oppdrag tar han vanligvis ikke og ber om at dette skal bli hans siste. 
I Oslo skal Helene Paus på Krimfestivalen og snakke om den siste boka si, sammen med en annen forfatter som heter Espen Aas. Hun har også fått et brev fra en dame på Helgelandskysten om et overgrep hun ble utsatt for for flere år siden. Hun er døende av kreft og vil at Helene skal skrive om saken, hun har bevis liggende. Saken dreier seg om en berømt filmregissør som de siste årene har trukket seg tilbake til en liten øy utenfor Vega, der han maler. 

Historien om regissør Paal Ylvingen foregår både i USA og noe på Røros på 90-tallet og i nåtid på øya Ytre Dunet. Helene Paus og Espen Aas finner ut at de har noe til felles de skal skrive om og blir enige om å samarbeide. Helene bestemmer seg for å reise til Helgeland asap. Det viser seg snart at dette handler om grove overgrep, voldtekter på flere jenter og muligens drap. Fra starten av blir filmregissøren utpekt som mulig gjerningsmann, selv om det kan være vanskelig å tro. Men Jørgen Brekke er en dreven krimforfatter og et stykke ut i boka dukker flere alternativer opp. Selv om det ikke hadde vært flere kandidater, synes jeg likevel det er spennende å lese videre for å finne ut av hva som kan ha skjedd og hvorfor, like mye som hvem. Språket er så lett og fint, det virker så enkelt når Brekke skriver. Det er en nytelse å lese. I tillegg så er Brekke en leken forfatter og legger inn elegante forbindelser som for eksempel en solformørkelse. Solformørkelsen skjedde i 1991 og er sentral i handlingen, så også i tittelen, formørkelsen og dens lys er også tittelen på en diktsamling av Stein Mehren. Helene Paus har også med seg dikt av Stein Mehren på reise. 
Det med krimfestivalen er også gøy. Jeg var der selv i mars i 2020 og merker jeg leter i hukommelsen etter noe jeg kan kjenne igjen, som Brekke skriver om.  Det er det ikke, annet enn de fysiske omgivelsene som kjelleren i Cappelen Damm-huset og scenen oppe. Og stemningen rundt covid 19-pandemien. Noen dager etter , den 12.mars ble Norge stengt ned.
Situasjonen rundt et nedstengt Norge preger også boka og ligger som et bakteppe. Helene reiser nordover og nesten ingenting er åpent. Kun sur kaffe er å få tak i på en Coop-butikk i Brønnøysund. Det meldes storm. I Trondheim er det bare Britannia hotell åpent for overnatting, men ikke restaurantene. Maten får de på rommet. 
På Nordlandsykehuset i Bodø er den første covid-19-personen innlagt. Det skal vise seg at denne personen også er involvert i saken. Avslutningsvis med en snerten vri. 
Corona- korona- ringen rundt sola (stråleglansen ) når det skjer solformørkelse. Slike paralleller leker Brekke seg med. Morsomt. Sånt som krydrer en roman og som jeg fryder meg over å lese.

Slutten på boka er så spennende at jeg nesten ikke fikk puste. Oppsummert så likte jeg denne boka veldig godt og jeg håper Helene Paus er i gang med nye true crime- mysterium til neste bok. I mellomtiden får jeg skaffe meg Nå har natten alt. 


Mine innlegg om Brekkes bøker :


Jørgen Brekke: Formørkelsen og dens lys, 291 s
Gyldendal 2022
Lånt på Verdal bibliotek

5 kommentarer:

  1. For et kupp! jeg leste omtalen din, ble begeistret og nysgjerrig og sannelig fikk jeg ikke lastet ned boken på padda med en gang! Oy da, to utropstegn der, men det skal ikke gjenta seg :)
    En liten titt på Bokelskere sa meg at jeg har lest 8 titler av Jørgen Brekke, så jeg kan vel kalle meg en fan jeg også. Har lest Nå har natten alt, men det er den eneste av de 8 som fikk en firer på terningen, de andre fikk mer.
    Setter i gang med denne nå, mens jeg venter på at jeg skal på Lørdagskafè på DnS og høre om Morgenstjernen som har premiere i disse dager, gleder meg til å se stykket også :)
    Ha en fin fin lørdag Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Lov med tre utropstegn når man er begeistret:) Håper du liker den like godt som meg, selv om den ikke er like actionfylt som hans Odd Singsaker-bøker.
      Spennende med Morgenstjernen-prat. Håper du skriver om det. Lurer på hvordan den blir dramatisert.
      Takk, fin lørdag til deg også Tine:) Her blir det snart avgårde til Eurovision-party hos min søster.

      Slett
    2. Koser meg med boken foreløpig, holder på å lære meg å sette pris på annet enn spenningskurven i krim, og foreløpig er det nok å glede seg over.
      Morgenstjernen blir bra, jeg husker mye av handlingen, men regissøren og de to skuespillerne som pratet om stykket, fortalte mye om alt som er mellom linjene i den historien. Gleder meg til å se det, kos deg på Europarty!

      Slett
    3. Og der ble jeg anonym igjen, sørens greier :)

      Slett