Rød sone av Asbjørn Jaklin - aktuell Rivertonpriskandidat

Som jeg skrev i dette innlegget har jeg satt meg mål om å lese de Rivertonnominerte krimromanene i år. I går kveld ble jeg ferdig med Rød sone av Asbjørn Jaklin.  Det var en spennende bok, synes jeg. Her møter kald krig nåtid i Tromsø. Journalist Alexander Winther, kalt Alex blant venner får en historisk sak å bryne seg på, da en gammel jagerflypilot dør under en konferanse i ishavsbyen.

Med Asbjørn Jaklin til Krakow - en smakebit på søndag (med oppdateringslink)

Nei, da, ikke ham personlig, selv om det sikkert hadde vært kult, men boka Rød sone. Jeg har satt meg som mål å lese de fem krimromanene som er nominert til Rivertonprisen nå nylig. Hvem som får Den gyldne revolver får vi vite den 18 mars. Imens så henger jeg i stroppen på lesing, siden jeg ikke hadde lest en eneste en av de fem. Forrige helg leste jeg Karin Fossums Helvetesilden (meget bra) , sist uke Gunnar Staalesens Ingen er så trygg i fare (ikke så fullt så bra, litt langtekkelig) og nå Asbjørn Jaklins Rød sone. I morges kom jeg til Krakow. Skal være her tre døgn. Håper å få lest litt, men i dag har jeg mest gått rundt , instagrammet og sittet på kafe.

Lesestund på cafe Absynt i Krakow.

Ingen er så trygg i fare av Gunnar Staalesen - Varg Veum på tiltalebenken, noe langtekkelig

Jeg bestemte meg for en ukes tid siden å lese de Rivertonominerte krimbøkene som ble offentliggjort under Krimfestivalen i Oslo. Jeg har ikke har lest noen av dem faktisk, på tross av hvor mange krimbøker jeg leste i fjor. Sist helg leste jeg Karin Fossums Helvetesilden. Den fenget meg fra første stund.  Det kan jeg ikke si om Staalesens siste krim om Varg Veum.

Helvetesilden av Karin Fossum - en helvetes vond bok

Det brenner i meg som leser, som sviende kløende helvetesild kanskje, nei, mer den indre smerten, så vondt er det å lese Karin Fossum når hun herjer slik med disse vanskeligstilte hovedpersonene sine, og med barna deres. Innimellom synes jeg Fossum var slem, en riktig slem forfatter som skriver som hun gjør. I Helvetesilden er hun tilbake til de scenariene hun kan så godt, og denne boka er meget godt skrudd sammen. Jeg lever meg inn i karakterenes liv, slik bare hun kan tegne dem, og blir revet med fra første side og det holder hele boka ut.

Oliver Twist av Charles Dickens - Lines Lesesirkel, 1001-bøker

Oliver Twist av Charles Dickens er en del av vår verdensarv, verdenslitteraturen. Det kan jeg forstå. Historien om den lille fattige foreldreløse guttens tornefulle vei gjennom barndom og ungdom, er gripende og tåler tidens tann. Selv om jeg har sett både filmer , teater og muligens musicals av denne opp gjennom, var det noe spesielt å lese/lytte til boka.  Ja, jeg lyttet meg gjennom en lydbokutgave jeg kjøpte på salg hos Lydbokforlaget i 2013, så denne har faktisk ventet en stund. Og da Lines lesesirkel har den som månedens 1001-bok , passet det jo veldig bra å dra den frem fra glemselen.

Brødrene Vega av Lars Lenth - et fyrverkeri av frodig fantasi, spenning og humor

Lars Lenth er et nytt litterært bekjentskap for meg. Han har visstnok skrevet flere bøker, sakprosa og skjønnlitteratur, som Den norske  pasienten, som jeg i det minste har hørt om. Lenth er også kjent som fluefisker, blant annet sammen med Bård Tufte i NRK-serien på fisketur, og han har vært musiker i programmet Åpen Post.  Jeg vet ikke hvorfor Lenth har skrevet denne miljøthrilleren om en kynisk oppdrettsnæring, men ut fra hans interesse for natur og fluefiske antar jeg det ligger en genuin økologisk interesse bak, ikke kun pur skriveglede. Selv om det er helt tydelig at det også ligger bak. Maken til morsom, spennende og velskrevet roman i denne genren skal man lete en stund etter.

Djevelens Barn av Chris Tvedt & Elisabeth Gulbrandsen (krim)

Det bergenske forfatterparet kom i fjor med sin tredje krim om Kripos-etterforsker Edvard Matre i hovedrollen.Jeg likte veldig godt de to forrige; Av jord er du kommet og Den blinde guden. Djevelens barn var absolutt leseverdig, men den fløt ikke like lett som de tidligere, og hang ikke like godt sammen, etter min mening.

Artemisias Verden spår nominerte til Rivertonprisen 2014 (med oppdatering av de nominerte 5.03.15)

Jeg ble inspirert av Bokelskerinnens spådomsinnlegg om nominasjoner til Rivertonprisen som offentliggjøres i morgen under Krimfestivalen i Oslo, og ble kallet fra mitt indre dyp til å gjøre det samme.

En av mine favoritt krimforfattere i 2014

Finne ly av Aina Basso - samlesing til Bokbloggerprisen 2014

Finne ly av Aina Basso

Vårens andre samlesing av nominerte til Bokbloggerprisen 2014 er i gang. Jeg reposter derfor mitt innlegg, klippet ut fra et samleinnlegg, om denne romanen som jeg likte veldig godt, i forbindelse med samlesingen.

Eget foto.

Jeg var så heldig å høre Aina Basso snakke om boka si sist høst. Det under Litterær Hagefest i Adrianstua i Trondheim.  Her leser hun fra boka si som enda er løse papirark.

I går kveld leste jeg den ferdige boka. Og jeg ble også der veldig berørt. Aina Basso skrev en sterk roman, Inn i elden, om hekseprosessene i Finnmark for få år siden. Finne ly har romanifolket som tema. Det virker som historikeren Basso har et spesielt hjerte for de som ble utsatt for overgrep og ondskap av folk og myndigheter i vårt land. Å skriver romaner om tematikken levendegjør historisk kunnskap som kan nå ut til mange flere en de som leser historisk sakprosa.

Smakebit på søndag (109): Kaoshjerte

av Lise Forfang Grimnes. Medblogger. Blogger Lise nå? Ikke så mye. Hun har skrevet sin første roman, en ungdomsroman, i fantasyfeltet.  Urbant og mystisk. Jeg har kommet godt i gang, og synes historien er spennende.

Foto: Lisegrimnes.no