onsdag 5. mars 2014

Mørke hjerter av Hanne Kristin Rohde (krim)

Hanne Kristin Rohdes første krim var faktisk bedre enn jeg forventet etter en del heller lunkne anmeldelser i blogglandia og aviser. Ja, den var både spennende, velskrevet og interessant, og tydelig preget av å være skrevet av en insider.


Litt om handlingen:
Avdelingsleder Wilma Lind, jurist av utdanning, nytilsatt på Seksjon for Volds- og seksualitetsforbrytelser på Oslo politikammer, får en tøff start. Wilma er gift med Ole, mor til tenåringsguttene Birk og Jonas.
Det skjer en serie med grove overfallsvoldstekter i Oslo, samt drap på unge jenter i et prostitusjonsmiljø. Wilma sliter med gubbekultur og steinladerledelser og mye motstand på kammerset. Ressurser er det også lite av. Og noen lekker av saken til pressen.  Wilma er svært engasjert i den vanskelige saken hun jobber med, samt at forholdet til sjefen tærer, så hun oppleves svært fraværende av sin mann Ole. Det tar på forholdet, og ekstra vanskelig blir det når Wilma oppdager at en venn av dem har dratt Ole inn i snuskete eiendomstransaksjoner som har en forbindelse til drapssaken. Wilma er en ryddig, meget dyktig dame og tøffere enn man først skal tro, og litt dumdristig og impulsiv. Når forholdet til både ektemann og nærmeste sjef samt noen kolleger knirker og knaker kan selv trauste Wilma finne på dumme ting.

Jeg synes at boka er ganske spennende. Den er litt treg i starten, men det bygger seg sakte og sikkert opp. Rohde skriver enkelt, greit og ryddig, med sikker fagkunnskap i bunn.  Det er ikke et spesielt frodig språk, men gjør nytten. Persongalleriet er lett å holde styr på, og typene er ganske tydelige selv om vi ikke blir kjent med dem i dybden. Men Wilma, familien og kollegene blir godt skildret, samt enkelte på forbryter- og offer-siden. Det mest interessante i boka synes jeg er arbeidsmiljøproblematikken som går som en rød tråd gjennom boka. Wilma blir utsatt for subtile herskerteknikker av både gubbekollegene og sin nærmeste leder, og blir sliten og forvirret og det begynner å tære på helsa. Men hun er tøff og lar ikke sjefen få det siste ordet..

Noen bokbloggere har skrevet at de savner å bli med etterforskeren ut i felten og at det blir for mye handling fra kontoret. Jeg synes ikke det gjør noe. Jeg synes Rohdes Wilma fungerer godt i kontorlandskapet og i politiets indre liv, men vi får også bli med henne ut i felten ved et par anledninger selv om det strengt tatt ikke er hennes jobb.  Dessuten får vi servert en heller het og dampende sexscene, som bokbader Sarah Natasha Melby henviste til da jeg hørte forfatteren i Trondheim tidligere i år, noe som er ganske overraskende i denne ganske tilsynelatende trauste politikvinnenes liv.

Jeg ser faktisk frem til flere bøker om Wilma. Rohde har lovt at det skal komme, og avslutningen på boka vitner også om det.

Mer om boka HER

Om forfatteren:
Rohde er født i 1962, utdannet jurist og er leder for seksjon for volds- og seksualforbrytelser på Oslo politikammer. Hun har p.t permisjon fra stillingen. Hun har tidligere skrevet en barnebok; Kråka som hadde høyeskrekk (2011).
Wikipedia

Et tidligere innlegg jeg har skrevet om boka i spalten Boken på vent, og referat fra bokbadet får du HER


Andre som har blogget om Mørke hjerter:
Once upon a time
Siljeblomst
Heartart
Groskro
Julie


Avisanmeldelser:
VG
Aftenposten
Dagsavisen

Takk til forlaget for leseeksemplaret.



Foto: Kagge


Hanne Kristin Rohde: Mørke hjerter , 352 s

Kagge forlag 2014

6 kommentarer:

  1. Så bra at du kommenterer at det faktisk er inne på kontoret Wilma har jobben sin! Det er en ting jeg har tenkt på selv om jeg ikke har lest boka enda: Det blir jo litt feil å kritisere ei bok fordi den handler om noe annet enn man hadde ønska seg...
    Boka står på lese-ønskelista mi!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant! Å ønske seg at hun er andre steder, er som å ønske seg at en bok som har handling fra Frankrike egentlig burde foregå i Italia..;)

      Slett
  2. Det som Berit sa: At handlingen stort sett er sentrert rundt kontorpulten, opplever jeg som svært positivt i den forstand at den skiller seg klart ut fra de utallige andre kriminalromanene. - Dog sier jeg dette uten selv å ha lest boken.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, der er du inne på et viktig poeng, som jeg ikke helt har tenkt ferdig på.. Du har jo rett. Det gjør det både autenstisk og interessant. Og de fleste krimbøkene befinner seg mer ute i felten og graver etter knokler og lik--og gjerningsmenn. Men btw- mye av handlingen foregår faktisk utenom kontoret også.

      Slett
  3. Fin anmeldelse, Anita :-). Jeg var jo ganske kritisk til Rohdes valg av hovedperson da hennes jobb nettopp er å delegere og "være på kontoret". Det skapte veldig lite spenning, synes jeg.
    Takk for link!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Silje! Jeg synes den faktisk var ganske spennende jeg, Både i forhold til hva som skjedde mellom Wilma og sjefen og Wilma og noen av kollegene, hva spesialenheten kom frem til, og hva som skjedde i familien/forholdet, og og hvem gjerningsmenna var.. Men hver sin smak. ;) Jeg synes det kan være godt at noen bøker ikke er like heseblesende som Kepler sine feks...de er ganske slitsomme selv om de er kjempespennende--

      Slett