Herlig kulturmøte på Ark Bruns i dag. Tre nye bøker ble det også på meg, gitt.

Forfattertreffene byens bokhandlere byr på er alltid veldig trivelige. I dag hadde Ark Bruns på Nordre i Trondheim kulturmøte med seks forfattere, hvorav to av dem også er kjente og kjære scenekunstnere.

Øystein Wiik med egen syngende trailer for sin nye roman 

På forhånd gledet meg veldig til å høre på Aslak Nore og Karin Bjørset Persen. Jeg var også spent på Dag Hoel og hans nye bok Veien til Damaskus. I tillegg bidro Pedro Carmona-Alvarez, Øystein Wiik og Toralv Maurstad med veldig interessante innlegg om sine nye bøker.

Først ut var Aslak Nore som snakket om sin roman En norsk spion, og hvordan han jobbet med den. Hans ide tvang fram en reise til Afghanistan, hvor han ble kjent med folket, kledde seg som dem og møtte masse gjestfrihet. Han sa noe som bet seg fast: At man møter mer godhet enn ondskap når man er ute og reiser, det er mer av godhet i verden enn det motsatte. (helt ordrett er dette nok ikke, men slik jeg nogenlunde husker det). Nore har fått mye avisomtale for sin nye bok, og mange intervjuer på trykk, og det har gjort meg nyskjerrig på boken. Å høre ham fortelle om sine opphold i Midt-Østen fascinerte meg veldig. En modig mann.

Aslak Nore leser fra En norsk spion

Neste på lista og eneste kvinne i kurven, er opprinnelig trønder, men bosatt i Finnmark. Karin Bjørset Persen har nylig kommet ut med den humoristiske romanen Julebrevpikene, som  handler om å pynte på virkeligheten gjennom julebrev med hvor perfekt livet og året har vært , og hvordan en gjeng med damer er så lei disse julebrevene at de setter igang en aksjon for mer ærlighet.

Jeg begynte med denne boken i går og leste to kapitler som jeg humret godt over. Dette lover godt videre. Å høre på Persen var også en artig affære. Hun har humor den dama, det er sikkert, og ved et tilfelle måtte jeg skjerpe meg for ikke å ligge langflat i et skikkelig latterkikk. 

Karin forteller at hun gjerne vil bli diva så hun kan be de småvokste fotografene nordpå stå på stol så de slutter å ta bilder av hennes hake med froskeperspektiv.

Pedro Carmona-Alvarez har skrevet en fin liten bok som heter Da været skiftet og det ble sommer og så videre. Jeg leste "Rust" og likte den godt, og skal nok også lese denne etterhvert. På spørsmål sa han at han kombinerer det latinamerikanske og det norske. Han er jo opprinnelig fra Chile, men kom til Norge som 11-åring.

Pedro Carmona-Alvarez var veldig glad for å komme til Trondheim, for han var lei av å svømme i Bergens gater.

Dag Hoel var egentlig et nytt bekjentskap for meg, men jeg ble så fascinert av hans fortelling fra sin pilegrimsreise fra Jerusalem til Damaskus, til fots, på sykkel og med haiking, at jeg måtte kjøpe boka. Jeg beundrer folk som gjør slike reiser. Jeg spurte ham etterpå om hvordan det var for kvinner å reise alene der nede, om han visste noe om det. Han sa at noen faktisk gjør det, men det er sikkert best å være to. Han er filmprodusent av yrke, med har skrevet flere bøker blant annet Dette er Cuba, alt annet er løgn. Jeg liker også godt å lese reiseskildringer, og er for tiden interessert i Midt-Østen-området.

Dag Hoel er enda en modig mann som reiser mye og alene i skumle områder.

Operasanger Øystein Wiik har gitt ut noen krimbøker nå med Tom Hartmann i hovedrollen. Jeg har ikke lest noen av dem, men ble nyskjerrig og skal lese dem en dag. Wiik hadde laget en trailer av den nye boken  Hvit Panter som han sang for oss. Det var utrolig bra! Han har jo en fantastisk stemmeprakt.

Til sist kom grand old man Toralv Maurstad på podiet og presenterte sin selvbiografi For et liv. Ha leste fra partiet hvor hvor han bodde i Trondheim tidlig i sin karierre og hvor hans far var sjef på Trøndelag teater. Maurstad har en fantastisk formidlingsevne, er morsom og slagferdig, så dette var en liten festlig forestilling i seg selv.  Jeg har selv et sterk forhold til teater og film, har gått mye i teater og selv spillt amatørteater i mange år i yngre dager, og koste meg veldig. Denne boken måtte jeg jo bare kjøpe. Når får man igjen muligheten til en signatur fra Toralv Maurstad? Han er 85 år, men virker i imponerende god form. 

Toralv Maurstad minnes gamle dager på Britannia Hotell og Leangen gård.

Etterpå satt forfatterne på et langbord og signerte. Jeg hadde tenkt å kjøpe "En norsk spion", men det ble to til.

Det er jo noe eget med bøker som er signert av forfatterne, og man selv har vært der og hørt dem snakke om dem, og fått noen ord med dem etterpå, synes jeg. Men nå er det bokstopp frem til jul, altså.

Jeg likte godt at bøkene til Nore og Hoel har kart i bokens permsider. Lett å se i når man vil orientere seg om hvor de befinner seg i boken til enhver tid.

Kanskje man skal ta seg en tur hit?

Jeg hadde også med meg Julebrevpikene og fikk Persens signatur i den:

Warning: Det blir ingen julebrev i år.;)

Men `ærlighet med kjærlighet!- K.B.Persen