Grøssende godt om kjærlighet og begjær: Ulvehunger av Anlaug Sanderød

Jeg er veldig glad for at jeg leste denne novellesamlingen av debutanten Anlaug Sanderød. Jeg hørte henne på speeddate på Oslo bokfestival, hvor hun var en av mange veldig interressante forfattere.  Senere ble jeg mer oppmerksom på boken via bloggeren Bokvrimmels B, og bestemte meg for å lese den, selv om jeg vanligvis ikke leser noveller.

Ulvehunger består av fem noveller fordelt på 274 sider. Et gjennomgangstema er kjærlighet og begjær. Historiene har ingen happy ending slik vi er vant til å  tenke om det, men det er mulig de har det på en spesiell måte likevel. I hvertfall noen av dem. Som hos Iselin Ihlebæk i den siste novellen, den eldre kvinnen som etter mannens død, endelig oppfyller en gammel drøm.

Vi møter enslige kvinner på jakt etter lykken via en mann, og kvinner i ulykkelige forhold. Et vanlig tema kan man si. Men de er ikke vanlige disse historiene. De bevesenes også med spøkelser, varulver og ånder på den andre siden. Ofte dukker de overraskende opp, snikende, eller brått. Noen av novellene er skikkelige skumle, stemningen er nifs, som i Kvinnene på holmen (en skikkelig spøkeleshistorie fra kysten) og Et hjem ved elvebredden (her spøker det ved Akerselva) . Men det er også mye humor her. Språket er kvikt og sprelsk.

Jeg har virkelig fått sansen for noveller etter å ha lest denne. Historiene er såpass korte men likevel så innholdsrike at de fint går å lese mellom andre bøker, som hvilepauser på en måte. Eller når man ønsker noe underholdende fordi man har litt mindre tid enn å den man trenger for å fordype seg i en lengre bok.

Et ekstra pluss gir jeg til omslagsdesignet, som er aldeles nydelig. (laget av Laila Mjøs) 

Anlaug Sanderød er journalist i Egmont Hjemmet Mortensen. Jeg ser virkelig frem til mer fra denne forfatteren.

Takk til Gyldendal for leseeksemplaret.

Helene Uri intervjuer Anlaug Sanderød i speeddate under Oslo bokfestival. (foto:mitt eget)

Anlaug Sanderød: Ulvehunger

Gyldendal 2012