Mørkets hjerte var en litt tung sak

Joseph Conrads klassiker Mørkets hjerte er nå lest og fordøyd. Boken ble valgt i min live-lesesirkel for denne måneden. Den konkurrerte med bøker av Hemingway, Hamsun og Mo Yan. Siden vi ville ha en kort bok, så ble Dostojevskivs Idioten også satt på vent en stund, selv om vi egentlig hadde valgt den som månedens bok. Helt til vi så hvor lang og tettskrevet den var. Omvalget falt som sagt på en reiseskildring fra mørkeste Kongo.

Dette er en bok jeg har hørt og lest en del om nå og da. Den er blant de 1001 bøker du må lese før du dør. Ut fra den research jeg har gjort, så er det skrevet og ment mye om denne boken , som noen har omtalt som rasistisk, andre som en beskrivelse over vestlig imperalisme og fremferd i Afrika, og derimot en reaksjon mot dette, mens andre har ment at den har vært et bilde på menneskets iboende mørke sider, og således er uavhengig av geografisk plassering. Jeg har ikke til hensikt å debattere akkurat dette her i denne bloggposten, men kun beskrive litt av min opplevelse av boken. Først litt om handlingen:

Bokkildens omtale: "Noen menn er samlet på en seilkutter i Themsen. Mens mørket faller på, forteller Marlow om sin reise oppover Kongofloden for å hente en av selskapets elfenbensjegere. Med seg fra elva har Marlow innsikten om sitt eget medansvar for alle fortidens redsler. Og for at leserne skal se sin egen delaktighet og skyld, trekker han oss med på en reise inn i mørket. "

Boken handler i sin hovedsak om at Marlow forteller karene om denne reisen. Han har fått som jobb å være kaptein på en båt som skal ta seg frem til Herr Kurtz som oppholder seg på en stasjon langt oppe langs flodens bredde. Når Marlow endelig kommer frem til utgangspunktet etter å ha vandret mange mil i jungelen, sammen med en gjeng han kaller pilgrimer og noen bærere, viser det seg at båten er havarert, så han må bruke mange uker på å reparere den. Han får det til omsider og kan legge ut på den farefulle ferden.
Villmenn dukker opp fra landsbyer langs bredden og de blir angrepet med pil og buer, før de kommer frem til Kurtz stasjon. Kurtz har ingen hørt fra på lenge så de vet ikke om han lever eller er død.

Bokens styrke er uten tvil det gode språket. Det er til tider poetisk der det skildrer mennesker, natur og stemninger. Likevel kan det være tungt å lese, siden det er litt gammeldags for vår tid. Det gammeldagse er også morsomt, siden det er så frodig, og det virker som forfatteren skriver rett frem som han tenker noen ganger. Foruten skildring av det ytre, reflekterer han også over menneskers indre, følelseslivet og særlig der han møter Kurtz for en stakket stund er det sjelslivet og møter mellom sjeler han dveler ved, og skildrer så vakkert. Vi får også  godt innblikk i det menneskelige, ved hvordan de forskjellige karakterene, også Marlow selv agerer når de blir stillt overfor utfordringer av forskjellige slag. Det er vel her man har trukket frem dette at romanen kan være et bilde av menneskets mørke sider, vårt indre driftsliv og hva vi er i stand til.

En smakebit: ""De døde langsomt, det var åpenbart. Ikke var de fiender, ikke var de kriminelle, de var ikke engang jordiske lenger. De var ikke annet enn svarte skygger av sykdom og sult som lå om hverandre der inne i det grønne halvmørket"

Joseph Conrad reiste selv på Kongofloden noen år (1890) før boken ble skrevet og man antar at den er sterkt inspirert av hans egne opplevelser på denne reisen.

Boken er som sagt mye omtalt og forsket på i litterære kretser.  Filmen  Apocalypse now.  er også sterkt inspirert av Mørkets hjerte.

Wikipedia sier dette om forfatteren og boken:

"Joseph Conrad har blitt karakterisert som rasist av den nigerianske forfatteren Chinua Achebe på grunn av måten han fremstilte afrikanere i Mørkets hjerte. Achebe påpeker at Conrad fremstiller afrikanere som «avhumaniserte og degraderte», og som primitive mennesker nærmest uten språk. Denne karakteristikken har imidlertid fått liten gjennomslag og konsensusen i litteraturforskningsmiljøene er at hans bok er en sterk kritikk av kolonialismen. Conrad skildrer europeernes fremferd og overgrep mot lokalbefolkningen på en måte som til da var svært sjeldent.^[1


Andre tekster om romanen:


Dagbladet

NRK

Alt i alt er dette absolutt en bok det er verdt å lese, spesielt fordi den refereres til her og der i annen litteratur og i diverse sammenhenger. Men osgå fordi det er en hundre år gammelt tidsbilde, en tidsreise, samt at den har aktuelle  problemstillinger den dag i dag.

Joseph Conrad: Mørkets hjerte

Kagge vintage, Kagge forlag, heftet