onsdag 16. oktober 2013

Mendoza- Argentinas vinmekka

En av de store attraksjonene i Mendoza er alle vingårdene. Mendoza er det desidert største vindistriktet i Argentina, og det produseres veldig mye og god vin her. Mye blir eksportert til Europa, og også Norge. Jeg meldte meg selvsagt på en utflukt til Bodegaes da jeg var i Mendoza, det var jo et av målene med å dra hit.


Det spesielle klimaet med varme dager og kalde netter gjør Mendoza til et spesielt egnet område for utviklng av gode druer og vinproduksjon.  Malbec, er Mendozadruen fremfor noen, og har særdeles gode vilkår her som skaper mange gode viner.


Vandring i hagen til olivenprodusenten.

Det jeg hadde bestillt var en heldagstur, med et besøk på en olivengård, tre vingårder og til slutt en sjokolade og likørprodusent. Det var også inkludert lunsj i utflukten. Jeg ble plukket opp på hotellet, og det viste seg å være en liten gruppe på fire som avgårde, pluss turguide og sjåfør. Det var et brasiliansk par , en meksikaner og meg.



Vi fikk se hvordan prossessen til olivenolje foregikk. Denne gården er en fin liten gård som satser på kvalitet, og helt rene oljer. De lager også noe hudpleie av olivenoljen, som skal være veldig bra og kjent i lange tider. Spesielt for tørr hud.



Her ordner eieren til smaksprøver til oss av forskjellige oljer , samt litt snacks.
De var kjempegode. Oljene her blir ikke eksportert, men selges til det lokale markedet. Vi fikk også det tipset at inntak av en drøy skje olivenolje før vi drikker alkohol/rødvin, forebygger at man blir dårlig eller for full. Jeg skulle gjerne kjøpt noe av denne oljen, men jeg hadde ikke plass til det rett og slett, men en bodylotion  ble det på meg. Den skal jeg jo bruke uansett underveis på denne turen.



Neste stopp på turen var på en stor vinfabrikk, Lopez. Guiden sa vi skulle få se tre forskjellig type gårder, for å se forskjellene. Lopez er en gedigen fabrikk, vinindustri an masse. Her kom det også en annen gruppe som fikk guiding sammen med oss. Hun snakket først på spansk så på engelsk.



Her snakkes det om de store eikefatene, som er kjøpt i Frankrike. Her lagres vinen. Noe vin lages for lagring for kortere eller lengre tid. Dess lenger tid på fat, dess mer eikepreget blir vinen.  Unge drikkeklare viner lagres ikke lenge , kanskje 6-12 mnd. Etter at vinen er tappet, renses fatene.  Etter noen få år kan ikke eikefatene brukes mer, men selges til bruk for møbler og inventar.



Her er de enorme vinkarene vinen produseres i. Det er slutt på tråkking av druer. Moderne maskiner gjør den jobben. Hun sa forresten at gammeldags druetråkking faktisk kan skade vinen, siden druesteinene kan bli knust og da blir vinen bitter.


 Atter noen gamle eikefat.


Vinen og meg.




Nye store kar.. Ja, det var et stort anlegg dette som produserer forskjellige typer vin, både hvit, rød, rose` - i forskjellige kvaliteter.


Samlebåndet...for pakking og korking.


Cabernet Sauvignon 

Ute har de plantet busker med de druesortene de bruker. Jeg la også merke til på butikkene at veldig mange produsenter lager mange sorter vin med forskjellige druer, så det er viktig å lese på flaska. Etiketten kan være lik, men navnet på druen forskjellig. Man ser det på polet i Norge også, men der er utvalget adskillig mindre naturlig nok.


 Malbec



Da er det tid for prøvesmaking. Vi får smake rose og rødvin. En liten skvett til hver.



Neste utflukt er til en Boutiquefabrikk. De produserer i mindre skala og er mer ekslusive.
Vistandes heter denne. Her kom vi inn i veldig lekre lokaler i vakre omgivelser.



I horisonten kan vi skue Andesfjellenes hvite snøtopper. Disse hadde jeg håpet å se fra Mendoza by, men det gjør man ikke. Der ser man bare gater, hus og trær som lukker gatens ender inn.





Her er mannen som snakker på vegne av firmaet. Her hadde de også store ståltanker og fine eikefat, men dog i adskillig mindre skala enn på Lopez. Nå legges det opp til prøvesmaking av tre sorter, forskjellig kvalitet og forskjellig druemiks.  Her bruker de også en chilensk drue, som heter  Carmeneres, som visstnok bare lages her og er svært eksklusiv.

Han forteller også hvordan man skal holde glassene- i stetten, slik at ikke hånda varmer opp vinen mer enn nødvendig.  Og at man skal rulle vinen i glasset, da bevares aromaen, mens alkoholen fordufter.
(vil vi det da? ;)



Her rakk ikke jeg å drikke unna før han helte mer i glassene, så noe gikk i spytteskåla.  Jeg måtte jo bare kjøpe med en vinflaske herfra, og det ble selvsagt den dyreste med Carmeneres, siden den ble anbefalt. (den kostet 150 pesos/kr- og hadde sikkert kostet 3-400 hjemme) Jeg så for meg en aften med biff og vin...




Det er visst vanlig å pryde gårdene med disse nusselige vinbuskene. Nå er det jo tidlig vår så de har ikke vokst så mye enda.



Neste gård ut er en familiedrevet bedrift. En liten og sjarmerende bodega. Dette rommet huser gamle eiketønner , som jeg tror ikke er i bruk, hvis jeg forsto guiden rett. Dette er for pryd, for å vise publikum, og her inne har de også fester.



Det var også prøvesmaking her, og jeg hadde en engelsktalende guide for meg selv. Her hadde de et annerledes utvalg når det gjaldt etiketter. Ikke så stilrent akkurat, men mangfoldig og spesielt. Noe for enhver smak. Da hadde jeg fått nok vin for en stund, men nå var det tid for lunsj, så det ble nok mer.

Jeg så for meg at dette kunne bli en lystig dag med all den smakingen, og den lille gruppa vår ble også mer pratsom etterhvert. Under lunsjen, som var meget god, oversatte meksikaneren for meg det det andre paret snakket om på spansk. Han ene brasilianeren kunne litt engelsk, men ikke hun. Så det gikk på kryss og tvers med spansk og engelsk, og var en veldig hyggelig lunsj. Meksikaneren hadde i mye vin til meg akkurat som jeg ikke hadde fått nok og sa det, og da lo han . Han synes visst det var gøy med la Norugea som prøvde å si nei til mer vin.. (noe jeg gjorde allerede på Vistandes)



Neste og siste stopp var et sjokoladeri og likørprodusent. De lager også deilige marmelader og annet godt å ha på brødskiva. Argentinerne er glad i det søte, og elsker visst sjokolade. Og så husket jeg plutselig at byrået jeg kjøpte turen hos, sa at de også laget absinth her. Veggene var dekket av absinthetiketter.



Og nydelig sjokolade kan du få så mye du vil av bak disken. Jeg kjøpte noen biter. De varer lenge, for de er mektige og smaker så mye.



Wormwood- artemisia absinthium- malurt.




Her får vi prøvesmake alle de gode påleggene. Noen andre folk enn den lille gruppa vår har også kommet til. En ung gutt fra Equador, som forøvrig snakket veldig godt engelsk, ble helt vill da jeg fortalte at jeg nettopp hadde vært i Praha, og der var det absinth-butikker over alt. Da skulle han dit, sa han. I Argentina er absinth forbudt- illegale.



 Men å lage det,  ja vel, hvor forbudt det egentlig er i sånn liten skala, det vet jeg ikke, siden hun gjorde det og de selger det her. Til turister.  Samt masse annen deilig likør vi fikk smake på.



Her lager hun absinthdrikke på rett måte for de som vil ha. Sukker dynket i spriten tennes på, og has i drikken etterpå. Legenden sier at den grønne gudinne skal vise seg i flammen. Selvsagt måtte jeg bare prøve, et bittelite glass.  Saken var at det var råsterkt, så den første slurken brant så mye at ansiktfarven forandret seg, sa turguiden vår til meg. Han var forøvrig  litt sjokka og sa jeg var "Crazy"- som torde å prøve asbinth.  De andre i gruppa sto over, de torde nok ikke, skjønt meksikaneren smakte en liten slurk av meg.

Altså- et lite glass absinth er jo ikke farlig.  Jeg ble verken full, gal eller blind av det, sånn at dere vet det. Og det er faktisk ganske godt, skjønt jeg kunne tenkt meg å vannet den litt ut, siden det var meget sterkt.

Utflukter som dette kan du kjøpe hvor som helst via hoteller, hostels eller bryåer som det ligger flust av i byen. Jeg tok vel det første og beste i gågata i sentrum, istedet for å bruke tid på å lete rundt. Og jeg fikk mye for pengene. Denne  utflukten med alt inkludert kosta ca 200- 250 kr.

Du kan også få turer hvor du sykler fra vingård til vingård. Det har jeg lest om i Reiselyst og hadde lyst til det. Men hun på byrået sa det ville bli kjedelig om jeg skulle gjøre begge deler, så jeg måtte velge og da ble det med denne vor jeg fikk mer med på kjøpet.
Ja, det hadde nok blitt kjedelig med en dag til med den samme informasjon og gjentagelsene om produksjonsprosessen. Jeg hadde jo hørt mye av det samme tre ganger denne dagen, så det holdt.

I neste innlegg skal du få høre om og se bilder fra Alta Montana, den andre heldagsutflukten jeg var med på til Andesfjellene og Aconcagua.

Innleggene fra Buenos Aires finner du HER
Om bussturen fra Buenos Aires til Mendoza HER

Om Mendoza fra Wikipedia  HER

2 kommentarer:

  1. Innlegg til å bli tørst av. For en opplevelse, dette har jeg lyst å være med på en gang :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja ikke sant? Mye god vin å få her.. Og en slik utflukt anbefales absolutt, lærerikt og gøy.

      Slett