Patricia Highsmith: Den talentfulle Mr. Ripley

Jeg husker en vakker Jude Law, og italiensk blått hav og Venezia fra filmen. Da jeg leste ferdig boka oppdaget jeg at det ikke var så mye Venezia i boka, ikke Jude Laws person Dickie heller, men derimot mye Italia og mye av figuren Mr. Ripley, som ble spilt av Matt Damon. I dag leste jeg en kronikk av Svein Erik  Omdal i Adresseavisen/Aftenbladet som tar for deg den stadige værre volden i Nordic Noir. Jeg tenkte da at ja, det er nok noe i det, og hvorfor kan ikke flere skrive som Patricia Highsmith? Det er da slett ikke mindre spennende, selv om det ikke er så mye blodig detaljert og utspekulert vold.

Litt om handlingen:
Tom Ripley lever et heller fattigslig og trøstesløst liv i New York, da han møter rike Herbert Greenleef, som er faren til en fjern bekjent av Tom. Sønnen lever i sus og dus i Sør-Italia, og faren ønsker han hjem til ingen nytte. Greenleaf vil gi Tom penger så han kan dra til Europa og overtale sønnen til å komme hjem. Det vil Tom, etter å ha lurt faren til å tro at han er en nær venn av Richard/Dickie som sønnen heter.

Eget foto fra Venezia

Tom reiser til Italia , finner Dickie i Mongibello, der han koser seg med sol, varme, mat og drikke med venninnen Marge.  Tom greier etterhvert å innynde seg hos Dickie, til Marges fortvilelse. Marge er mer interessert i Dickie enn omvendt skal vi tro Tom. Marge liker ikke Tom og setter en skepsis i Dickie etterhvert, men ikke før Tom og Dickie har tilbrakt mye tid sammen og planlagt mange reiser. På et tidspunkt må Dickie velge mellom Tom og Marge, noe han gjør, ikke at Tom og han ikke skal kunne være venner, men de kan kan ikke være så mye alene sammen som før, og han ønsker mer alenetid med Marge. Ganske motvillig reiser Dickie med Tom til San Remo, hvor tragedien skjer. Vi har allerede fått innblikk i Toms noe skiftende sinn, grublerier og hang til sjalusi, men her tar han det helt ut. Han tar livet av Dickie, ved å slå han i svime/til døde og kaster ham i havet fra  en båt de har leid, etter å ha sett for seg at han kan leve som han i rikdom etterpå. Et særdeles utspekulert sinn tar form, og Tom får stadig flere utfordringer med hensyn til å skjule sin grusomme forbrytelse. Vi blir deretter med på en reise gjennom Italia, Frankrike og Hellas.

Venezia  (eget foto)

Tanker om boka:

For det første må jeg si at jeg likte denne boka veldig godt. Jeg liker språket, drivet, oppbyggingen. Dette er en slags krim, eller mer en psykologisk thriller. Patricia Highsmith blir kalt krimlitteraturens dronning, "the master of suspense".  Som det står bakpå boka, så utforsker hun psykologi og skyldfølelse hos individet, samtidig som dette pakkes inn i utspekulerte plot. Dette er henne første av fem bøker om antihelten Tom Ripley.

Hun bygger opp en spenning, en mer og mer creepy stemning, og man lurer hele tiden på når Ripley vil røpe seg , om han blir tatt, om han klikker, blir offer for sin egen galskap, og hva som da skjer. Han er så nær, så nær mange ganger og roter det hele mer til. Jeg vet ikke om jeg ønsker han skal gå klar, eller  bli tatt. Han er jo egentlig ikke særlig sympatisk i det hele tatt, han er bare så forferdelig rå og utspekulert og har vel egentlig ikke følelser for andre enn seg selv når det kommer til stykket, selv om han kan ta seg i å savne Dickie som han selv har tatt av dage. Men det er nok livet med Dickie han savner, mer enn Dickie selv, for han kunne vel ikke tåle at andre skulle ha mer av Dickie enn han selv?

Jeg registerer at det er noen dumme oversettelsesfeil i boka, som burde vært unngått, men jeg tar det på kappen for at dette er en gammel bok. Som feks: " De ble avbrutt av Greenleaf som sørget for at alle kom til sete. " (s.188)  Kom til sete? Vær så snill og kom til sete..Nei , det sier vi ikke i dag i alle fall. Men jeg tar dette på kontoen for ufrivillige komiske setninger, og bryr meg ikke mer om det.

Alt i alt, så likte jeg denne boka veldig godt. Det er ekstra morsomt at jeg selv nettopp har vært i Italia, i mange av de byene Tom også var. og på Cote DÀzur og Paris for et par år siden. Samt Hellas, Athen og Pireus.

Jeg fikk også veldig lyst å se filmen om igjen, noe jeg skal gjøre. Bare jeg finner den rimelig til leie et sted.

Mer om boka HER, og om forfatteren HER

Patricia Highsmith døde av kreft i 1995 og ble 74 år . Hun ble født i Texas, USA.

Den talentfulle Mr. Ripley ble lest i forbindelse med Lines lesesirkel av 1001-bøker, og ble lånt på hovedbliblioteket i Trondheim.

Patricia Highsmith: Den talenfulle Mr. Ripley 215 s

Gyldendal 2001 (denne utgave), første gang på norsk 1960, original 1955