Frankenstein av Mary Shelley

Boka har jeg hatt i hylla lenge, samt en lydbok jeg vant av Elida for et års tid siden. Jeg har nå hovedsaklig hørt lydboka lest av Per Frisch, men også hatt stor nytte av å lese boka innmellom. Og særlig det å kunne gå tilbake og lese om igjen en del ting nå som jeg er ferdiglyttet.

Omtale fra den norske bokdatabasen:

Victor Frankenstein har ambisjoner om å finne ut alt om menneskekroppen og få kjennskap til livets hemmelighet. Hans studier og eksperimenter for å skape det perfekte menneske, tar snart overhånd. Romanen utkom i 1818, og er filmatisert en rekke ganger, første gang i 1910.

Jeg har også sett filmen flere ganger i mine yngre dager, og trodde jeg kunne handlingen sånn nogenlunde. Det er uansett mye mer innhold i denne boka, enn filmen slik jeg husker det.

Boka er bygd opp som en brevsamling mellom kaptein R.Walton som skriver til sin søster Margareth. Han plukket opp Victor Frankenstein i isødet og forteller hans historie.  Frankenstein, ulykkelig og hevntørstig etter å ha mistet så mange av sine kjære, drept av monsteret han selv skapte i sin ambisiøsitet, har viet resten av sitt liv til å få tak i monsteret og avlive ham. 

Mary Shelley, som var gift med dikteren Percy Shelley, skrev boka i 1817. I min utgave fra 1831 har hun skrevet et forord etter diverse redigeringer.

Hun forteller at boka ble til som en ide mellom hennes venn Lord Byron og mannen Shelley hvor de fablet om å skrive den beste spøkelseshistorien. Dette var grobunnen for hennes berømte Frankenstein. Boka anses for å være den første sci-fi-roman og den beste monsterroman noensinne. (ifølge bokomslaget)

Det er en fascinerende bok både å høre på og lese. Det er et gammelmodig blomstrende språk, og jeg hører at det ikke glir like naturlig for Per Frisch å lese det hele veien. Likevel synes jeg han gjør det ganske bra. Det beste er nok uansett å lese boka selv. Det er ikke helt enkelt å følge med hvem som sier hva, og hvilke brev som leses i lydbokversjonen. Språket er nydelig til tider, og her er mange fine skildringer (som i dag kan høres ganske pompøse ut) av følelser av svik, lidelse, kjærlighet, hat, ensomhet, hevn, sorg , og det som er. Men jeg liker å lese det gammelmodige språket knyttet til følelser og skildringer.

 Boris Karoff i filmen slik jeg husker den

Boka fikk jeg av min far, og er en vakker utgave fra Den Norske Bokklubben fra 2004, og laget for å kunne leses mange ganger. Jeg har en lignende utgave av Dracula av Bram Stoker, som også kan anbefales på det sterkeste. En nydelig bok. 

Frankenstein er også en 1001-bok. (hurra, enda et kryss)

Jeg kan også anbefale museet nedenfor spansketrappa i Roma, der Mary Shelley, Keats og lord Byron bodde. Jeg var der for tre år siden, og det var en meget interessant opplevelse. Her bodde de, her skrev de, her levde de store deler av sitt liv.

Mary Shelley (1797-1851) er født i England. Hun døde 53 år gammel av svulst på hjernen. Mer om henne HER

Foto: wikipedia.org

Mary Shelley: Frankenstein , 247 s

Den norske bokklubben 2004 (utgitt første gang 1818, på norsk 1976)