Bokhandlerens beretning av Charlie Lovett med smakebit

I det siste har jeg inntrykk av at det har blitt utgitt en stim av bøker om bøker,  Vi bokelskere elsker jo slikt, så også jeg. Bokhandlerens beretning er den tredje jeg leser på kort tid. Den skiller seg ut fra de to andre jeg nettopp har lest, som er Herr Fikrys litterære liv og Leserne i Broken Wheels anbefaler med at det ikke er en humoristisk feelgoodroman. Bokhandlerens beretning er mer en stillferdig spenningsroman, mer som Carlos Ruiz Zafons Vindens skygge. 

Romanen handler om Peter , en lidenskaplig bokhandler og bokelsker, som levde et stille tilbaketrukket og introvert liv før han traff Amanda. Hun dør og han er i stor sorg helt til han en dag kommer over et bilde som faller ut av en bok som er prikk lik Amanda. Bildet som  er et maleri er fra 1800-tallet. Peter blir besatt av å finne ut hvem som malte bildet og hvem kvinnen var.
Samtidig dukker det opp en gammel bok, Pandosto, som William Shakespeare bygde sitt Vintereventyr på. Spørsmålet som også dukker opp er om Pandosto er en virkelig dyrebar bok, eller et falskneri. Og om Shakespeare virkelig var mannen bak de berømte verkene.
Peter virvles inn i flere generasjoners rivalisering og fiendskap og mye handler om gamle verdifulle bøker og om Shakespeare.

Boka veksler mellom tre tidsepoker, 1800-tallet, 1985 og fremover- fra Peter traff Amanda og 1995- nåtid.

Jeg ble raskt fanget av stemningen i boka, og nysgjerrig på kjærlighetsforholdet mellom Peter  og Amanda og hvorfor hun døde.
Etterhvert ble jeg mer nysgjerrig på det enn mysteriet rundt Pandosto og falsknerier. Det ble mye nerdete boksnakk om Shakespeares verker og gamle manuskripter og det ble litt langtekkelig for meg i lengden. Mot slutten igjen, så tok det seg opp og finalen var vakker.
Språket i boka er godt, og det var en merkbar forskjell fra da jeg leste Leserne i Broken Wheels anbefaler.

Peder snakker med Amanda flere steder i boka. Hun er død, men hun  er med ham likevel. Det er ikke overdrevet, bare fint og litt søtt. Hun gir ham ofte råd i vanskelige situasjoner. Og en dag sier hun dette:

""Jeg kommer alltid til å elske deg, " sa Amanda, " men jeg må gå nå, og det må du også."

Og så var hun borte…

To minutter senere var han på vei til stasjonen med Pandosto under armen. Den varme sommervinden sendte ham av sted mot livet selv." ( s 401)

Det har aldri skjedd før at jeg legger ut slutten som smakebit, men denne var så vakker, og dessuten røper den egentlig ikke så mye.

Innledningvsis nevnte jeg at boka kan minne litt om Vindens skygge, i alle fall stemningmessig og at det handler om mysterium knyttet til gamle bøker.
Jeg fikk også assosiasjoner til Deborah Harkness sine bøker Alle sjelers natt og Nattens skygge, fordi hovedpersonen Diana også er svært opptatt av gamle bøker og jakten på en av dem (Ashmole 782) , samt at mye av handlingen foregår i bibliotek, men det er viktig å si at Bokhandlerens beretning ikke har noe med vampyrer og hekser å gjøre.

Alt i alt så synes jeg Bokhandlerens beretning var en fin, stemningsfull roman, men ikke like engasjerende hele tiden. Er du svært opptatt av gamle bøker og Shakespeare kan det derimot hende du liker den enda bedre enn meg.

Boka lånte jeg på biblioteket.
Mer om boka på forlagets side HER

Andre som har blogget om boka:
Tine - som ble så inspirert av boka at hun bestilte flybillett og reiste til London

Siden det straks er søndag, kan du etter midnatt lese smakebiter fra andre bøker i Maris blogg Flukten fra virkeligheten. Kanskje får du noen tips til sommerlektyre. Ha en fin søndag.:)

charlielovett.com

Charlie Lovett: Bokhandlerens beretning, 402 s

Juritzen forlag 2014