onsdag 12. november 2014

Manilahallen av Ruth Lillegraven. Enda en nydelig dikthistorie

Ruth Lillegraven var en av fjorårets vinnere av Bokbloggerprisen for URD. Jeg kan også røpe at det var min favoritt i Åpen Klasse. Jeg var derfor spent på hennes nyeste diktsamling; Manilahallen. Den ble lest i går kveld og jeg koste meg med lesingen. Igjen har Lillegraven skrevet en slags diktroman, denne gang biografisk, da hun forteller om livet til Birgit fra fødsel til pensjonistalder. Et vågalt grep kanskje, men det funket aldeles utmerket.




Diktografien, hvis man kan kalle boka det, handler som sagt om Birgit. Birgit ble utsatt for et brutalt overgrep  da hun var 12 år, som hun lenge slet med å fortrenge. En dag ble det for vanskelig og endte i innleggelse på Modum Bad. Før det led hun av spiseforstyrrelser i flere år. Vi får ta del i noen rystende eksempler på hvordan hennes selvskading og spiseforstyrrelse ble behandlet før hun kom til Modum. Blant annet ble hun foret med insulin og sydd uten bedøvelse, for at hun skulle lære. Vi følger Birgit, født 1947, gjennom livets gang fra en ganske vanlig, men ikke ukomplisert barndom, gjennom ungdomsår, barnefødsler, ekteskap, uteliv i Oslo, på Club 7 blant annet, år som aleneforsørger, yrkesaktiv og i terapi, og med sykdom på flere områder. Vi møter hennes foreldre, besteforeldre og onkler.

snart står eg bøyd over
badekaret, lepjar vatn frå
dusjhovudet, berre litt, berre
bitte litt, og huda mi blir så tørr
så knitrande tørr, men eg smør
meg ikkje, ikke med nokon av
kremane i skapet, for alle kan
dei trengje gjennom huda
og bli til feitt


Birgit er en kvinne som har stått på og kjempet tross mange vanskeligheter og prøvelser. Det er imponerende hvordan Lillegraven har maktet å skildre et liv på en slik kortfattet måte uten at det virker overfladisk. Språket er poetisk, joda, det er jo lyrikk det her, men ikke av det abstrakte uforståelige slaget. Det er meget lettlest og bare fint å lese. Selv om det smerter å lese om Birgits vonde opplevelser. Det er også så godt skrevet og interessant at det er vanskelig å legge fra seg boka. Jeg klarte ikke det. Jeg måtte lese den ferdig da jeg først var i gang. Jeg ville vite hvordan det gikk med Birgit. Samtidig prøvde jeg å lese sakte, og ta pauser på grunn av det vakre språket og det tettpakkede innholdet, og la det synke inn.


Og så liker jeg korte bøker som kan leses på en kveld. Å lese diktsamlinger er en god måte å få lest  bøker på hvis man har travle perioder.

All ære til Ruth Lillegraven for igjen å ha skrevet en meget god bok, med et viktig tema som psykiske lidelser, men også om den kraften som kan bo i hvert enkelt individ for å håndtere sine prøvelser og evnen til å komme seg videre.

Min omtale av URD 
Manilahallen skiller seg fra URD ved at den er lengre, mer rettfrem skrevet, og handler om en virkelig nålevende kvinne. URD er nok som flere anmeldere hevder, hakket bedre som lyrikk. Som en  skreven historie fungerer uansett Manillahallen mer enn godt nok, synes jeg.

Andre som har blogget om Manilahallen:
Beathes bokhylle
Merete Granlund
Tines blogg
Reading-Randi

Anmeldelser:
VG- sterk poesi om et besværlig liv
Dagsavisen - Lillegraven skriver smertefulle dikt
NRK- sterk bok, men litterært var URD bedre


Lines bibliotek har intervjuet Ruth Lillegraven
Intervju i Rådet for psykisk helse

Boka er lånt på biblioteket.


Ruth Lillegraven takker for mottat Bokbloggerpris 2013 (foto:Anita Ness)



Ruth Lillegraven: Manilahallen, 231 s
Tiden forlag 2014


Manilahallen er opplagt en aktuell kandidat til årets bokbloggerpris.

16 kommentarer:

  1. Det er flaut, men jeg har enda ikke lest noe av Ruth Lillegraven. Jeg har så lyst, men får det ikke til.
    Glad du hadde en god leseopplevelse med Manilahallen. Det er jo det viktigste :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hm, hvorfor får du det ikke til? Er der fordi det er dikt, eller på nynorsk?

      Slett
    2. Det handler mer om at når mange synes noe er vakkert er jeg bekymra for at jeg ikke skal like det. Det er en følelse jeg utfordrer meg på og en dag leser også jeg Lillegraven

      Slett
    3. Ja, den skjønner jeg.. da prøver jeg å senke forventingene, ikke alltid det går da,men..

      Slett
  2. Denne gleder jeg meg til å lese. Jeg hadde egentlig glemt den litt av nå, så det var veldig godt du minnet meg på den. Jeg fikk bestilt den på biblioteket nå, så da glemmer jeg den ikke en gang til :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du ble påminnet den. Synes det er veldig få bokbloggere som har skrevet om den, siden hun vant i fjor.
      Den er jo både lettlest og fortlest , hvis man vil. :)

      Slett
  3. Virker som en tung og trist bok. Vet ikke hva det er med meg og diktsamlinger. Tror ikke det er min greie. Leste Marengshjerte i fjor av Frode Håkonsen. Tror det er den eneste diktsamlingen jeg har lest de siste årene. Skjønner ikke hvorfor jeg har så anstrengt forhold til dikt? Har vel noe med at jeg liker "hele" bøker best, men hvem vet?

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, den er ikke bare tung og trist- den har både humor og ståpåvilje, og fine naturopplevelser. Dette er som jeg har skrevet en hel historie, mer som en dikthistorie, enn en vanlig diktsamling . Alt henger sammen, den bare skrives i diktform.. Kanskje vil du få en annerledes opplvelse ved å lese denne?

      Slett
  4. Ruth Lillegraven er en fantastisk forfatter. Jeg stemte også på hennes URD i fjor og selv om forhåpningene var høye til Manilahallen innfridde den "big time". Jeg leser også hennes serie for barn om Mari og Magnus, også de bøkene er favoritter både hos meg og i barnehagen "min".

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra ! Barnebokanbefalingene sendes herved videre…:)

      Slett
  5. Det er betryggende å høre at hun innfrir og at den er verd å lese - men jeg mistet fokus og alt det andre jeg skulle si da jeg så Vigdis i høyremargen
    , ble plutselig mye mer nysgjerrig på hva du synes om hennes siste.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, - Ingalill. Jeg er dessverre ikke toppførnøyd med boka til Vigdis, den engasjerer meg ikke fullt ut, så derfor går den litt tregt.. Det var mye artigere å høre Vigdis snakke om boka..

      Slett
  6. Fin omtale, Anita. Jeg linker til deg.

    SvarSlett
  7. Så har jeg fått lest Manilahallen, og jeg ble bergtatt av å kunne lese en roman i diktform. Så godt likte jeg boka at jeg ikke hadde lyst å levere den tilbake på biblioteket.

    SvarSlett