Hvem drepte Birgitte Tengs? Sterk, rystende og velskrevet kriminaldokumentar av Bjørn Olav Jahr

I høst opplevd jeg forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr fortelle om arbeidet med denne boka på et bokmøte. Jeg ble så fascinert og interessert at jeg bestemte meg for at denne boka skulle jeg lese. Jeg husker jo litt av Tengssaken, men fulgte ikke med alt i avisene den gangen det sto på som værst. Uansett, en slik sak hvor det har skjedd så mye rart i en etterforskning er det verdt å lese om. Og saken er ikke løst. En gjerningsmann går fir, om han/hun da ikke er død. Skjønt rart, er et alt for mildt ord i denne sammenheng, etter å ha lest denne boka. Rystende, er mer riktig.

Leser på toget

Jeg har som mål i 2016 at jeg skal skrive kortere og færre blogginnlegg, så vi får se om jeg greier det her. Problemet er at ordene fyker avgårde når jeg er engasjert. Det er kanskje ikke det å skrive ned i flyt som tar tid, det er all linkingen, redigeringen etc. Så vi får se...

Bjørn Olav Jahr har skrevet en meget grundig dokumentarbok om Birgitte Tengssaken. Han har gått grundig inn i tilgjengelig kildemateriale og stiller spørsmålet om hvem som drepte Birgitte Tengs.  Han er også sterkt kritisk til politiets etterforskning og fengslingen og behandlingen av fetteren. Han har ikke funnet svaret på drapsgåten, men belyser spor som  burde vært gått nærmere i sømmene. Det er ikke like lett å gjøre det i dag, 20 år etter. Mye burde vært gjort på et tidligere tidspunkt,  noe som dessverre ikke skjedde.

Birgitte Tengs ble funnet brutalt drept i Karmøy 6.mai 1995.
Gjerningsmannen ble aldri tatt.
Lokalt politi med bistand fra Kripos hadde flere spor, men famlet i blinde. Rykter gikk i lokalmiljøet og mange tips ble gitt politiet på bakgrunn av rykter. Politiet hengte seg fort opp i enkelte teorier som førte etterforskingen inn i smale spor, med den følgen at de ikke brydde seg om andre viktige spor og teorier. Birgittes fetter "Espen Espeseth" som han blir kalt i boka, kom tidlig opp som et navn som måtte sjekkes. På et tidspunkt ble han hovedsporet, spesielt etter diverse tips basert på rykter og fordommer, og fordi det var strid om alibiet hans. Foreldrene var sikker på at han kom hjem rundt midnatt, mens et vitne hevdet i ettertid å ha sett ham over en time senere. Foreldrene ble ikke trodd, heller ikke Espen.

Etter ca to år ble han siktet for drapet og satt i varetekt med full isolasjon. Gutten som da var 19 år, var sikker på at han kom ut med en gang, han samarbeidet med politiet, siden han hadde tro på rettssystemet og rettferdighet. Han var uskyldig.
Politiet hadde derimot bestemt seg for at Espen var gjerningsmannen, men de hadde ikke et eneste teknisk bevis. Avhører Stian Elle gjorde alt han kunne for å opparbeide seg tillit, sammen med den mye bryskere og konfronterende etterforskningsleder Ståle Finsal fra Kripos. Espen ble rett og slett manipulert til å tvile på seg selv, han greide ikke å huske noe fra de to timene som manglet i forklaringen, og etterforskerne mente det var fortrengt. De skulle hjelpe ham med å få frem minnene.   Blant annet brukte Elle en metode hvor Espen skulle dikte en historie om hva som skjedde drapsnatta, noe fantasifulle Espen gjorde. Han var også en lydig "elev" og gjorde sine oppgaver , det være seg skriftlige oppgaver eller å svare på det han ble spurt om. Historien ble deretter omgjort til å handle om Espen , og at det var hans versjon, hans tilståelse. Etterhvert, nedbrutt som han ble, lot han seg overtale til å tilstå. Noe han heldigvis trakk senere, siden han følte det ikke stemte at han kunne ha gjort det uten å huske noe som helst av det.

Ja, det er mye mer jeg kunne referert, men jeg anbefaler at du leser boka selv.
Her gikk alt feil fra omtrent første stund. Politiet overså spor, sporet av i etterforskingen, bedrev regelrett hjernevasking og manipulasjon av en ung sårbar troskyldig ungdom. Etterhvert kom press om en oppklaring og prestisje sterkt inn i bildet, og ingen var mottagelig/villige til å stille kritiske motspørsmål, eller ta imot slike. Til og med aktorat og dommere, spesielt lagdommer i ankesaken virket å ha bestemt seg på forhånd.

Jahr lanserer også andre mulige kandidater som Birgittes drapsmann, og i starten reagerte jeg litt på det, men slik han behandler stoffet etterhvert, synes jeg det er viktig at det er med.

Dette var rett og slett en rystende bok. Jeg lar meg ikke så lett ryste, men her ble det bare værre og være, og jeg ble til slutt sint, kvalm og uvel over å lese om den behandlingen Espen og familien fikk. Hadde de ikke anket og han blitt frikjent til slutt hadde det blitt et regelrett justismord ala Lilandssaken eller Fritz Moen. I tillegg ble han idømt erstatning da retten mente det ikke var hundre prosent sikkert at han var uskyldig, men sannsynlig at han var skyldig, noe som ble et meget hardt slag for Espen. Han kunne ikke leve videre i bygda da han hadde fått et stempel som mulig skyldig for all evighet.

Jeg synes virkelig dette var en opprørende bok og jeg hadde veldig vondt av 19 årige Espen. Jeg tenkte som Helga Urrang, den psykiatriske sykepleieren han hadde noen samtaler med, at dette var en naiv, tillitsfull og troskyldig, flink ungdom, som bare trodde det beste om folk og systemet, og særlig om avhørsleder Elle, som han fikk meget god kontakt med. Det virket nærmest som Elle fungerte som en slags terapeut for Espen, som gjentok til stadighet at han ville hjelpe ham. Tenk da å bli manipulert på dette viset. Advokat Sjødin var det heller ingen hjelp i til å begynne med, da han trodde blindt på politiet, og selv ble utsatt for tilbakeholdelse av informasjon.

Visste de ikke bedre om avhørsmetoder på denne tiden? (1995-1998) Det nekter jeg å tro at de ikke gjorde. Med Bjugnsaken i nær fortid så var det mye fokus på falske minner, avhørsmetoder og den slags..

Heldigvis fikk advokat Klomsæt i ankesaken ført en av verdens ledende spesialister på falske tilståelser som vitne, og han var helt sikker på at Espens første tilståelse var falsk, ut fra flere tester og samtaler han hadde med Espen.

Det er trist å lese at for å få livet i gang igjen etter denne tøffe tiden som siktet og fengslet, måtte Espen reise utenlands i mange år. Jeg skal ikke røpe mer, siden jeg selv var meget spent på om vi fikk vite noe om hvordan det gikk med ham etter frifinnelsen.

(Jeg skjønner også etter å ha lest denne boka at TV-serien Frikjent er sterkt inspirert av Tengssaken.)

Oppsummert: Veldig sterk, rystende, godt skrevet, godt underbygd. Vi trenger at det skrives bøker om slike saker. La oss håpe at apparat og samfunnet lærer av det. Og at saken blir gjenopptatt. Noen vet hva som skjedde.

Mer om boka her på Gyldendals side

Andre som har blogget om boka:
Psykt opptatt
Rita leser

Annet:
Dagbladet : Om boka, saken, og mulig gjerningsmann
Aftenposten
NRK

Snutter fra anmeldelser på Gyldendals side

Foto: Gyldendal/Agnete Brun

Bjørn Olav Jahr: Hvem drepte Birgitte Tengs? 372 s, pluss fotnoter og kildeliste
Gyldendal 2015
Kilde: anmeldereksemplar

BBP -aktuell? Ja.

(Har jeg skrevet kort nok innlegg? Nei , - men det tar lengre tid å redigere og kutte enn å la det meste stå..Jeg har dog lest og utført korrektur og enkel redigering)