To komma åtte sekunder av Jan Mehlum (norsk krim 2016)

Jeg har stort sett likt Jan Mehlums bøker om advokat og privatetterforsker Svend Foyn veldig godt. Mehlum skriver jordnær krim med en lun og litt syrlig humor og med et samfunnsengasjement som skinner gjennom. I denne boka synes jeg han har tatt munnen litt for full der han prøver å lage kobling mellom en gammel (virkelig) sak og drap (fiktivt) som skjer i nåtid.

Historien er som følger:
Svend Foyn blir oppsøkt av en gammel kjæreste som ønsker hjelp av han. Amanda Riley er gravejournalist, en meget engasjert og uredd en. Nå er hun derimot faktisk redd. Hun har kommet over en sak hvor hun trenger Foyns hjelp som vitne. Hun ber ham komme til  København der hun skal møte en kilde. Hun forteller ham ikke hva det dreier seg om, han skal få vite det snart. Men snart, blir ikke. Etter ankomst København blir Amanda drept. Det kan se ut som selvdrap, men Foyn er temmelig sikker på at det ikke er det. Han blir selv mistenkt av Københavnpolitiet siden han var på hotellet og rommet hennes i det det skjedde. Foyn hevder hardnakket at han var nede i resepsjonen for å se etter kilden som ikke dukket opp, da Amanda falt (ble dyttet?) ut av vinduet på hotellrommet.

Foyn blir deretter oppsøkt av Amandas far, som vil betale ham godt for å finne ut av hva som skjedde med Amanda. Politiet har ikke den rike faren noen stor tro på.
Når han begynner å nøste i saken dukker det opp forgreininger til menneskehandel, prostitusjon, dop, hard kriminalitet, unge flyktninger som blir lurt inn i luksusprostitusjon.  Det dukker også opp link til en gammel sak i København for over tyve år siden. Jan Wiborg døde etter å ha falt fra et hotellvindu. Han var en varsler i striden mellom Gardermoen og Hurum som ny hovedflyplass. Politiet henla også den saken som selvmord, selv om mye kunne tale imot.

Saken er vanskelig å finne ut av, og Foyn møter ikke særlig mye velvilje verken her eller der, men får tak i små bruddstykker, og noen navn fører ham videre. Hans gamle venn Mørk dukker også opp igjen, på en kneipe eller to.

To komma åtte sekunder er interessant nok i seg selv, men jeg blir ikke engasjert nok. Jeg synes den er noe langdryg og trådene henger ikke helt sammen slik jeg leser den. Koblingen til den gamle Wiborgsaken kommer sent, men den er heller ikke helt vellykket. Man skjønner jo at det handler om hard kriminalitet, penger og makt, men det er for ullent, for lite konkret når det gjelder retningen det tar med hensyn til en oppklaring og en gjerningsmann eller to. Og løsningen? Det er jo ingen klar løsning. Noen blir avslørt, men er det de rette? De som virkelig står bak? Jeg har mine tvil, og kanskje er det hensikten?

Vel, Svend Foyn, Hulda, Alice og Mørk er hyggelige gjensyn, men denne gangen ble jeg litt skuffet, dessverre.

Jan Mehlum sier i dette intervjuet i Dagbladet at han ønsket å skrive en annerledes krim denne gangen, en slags hybrid mellom True Crime og Fri fiction, med utgangspunkt i den gamle Wiborgsaken.  Kanskje hadde det blitt en bedre bok hvis han ikke hadde gapt så høyt, men konsentrert seg om en av sakene, slik også Bjørnebok er inne på i sin blogganmeldelse.

My criminal mind har også blogget om boka

Andre anmeldelser: Aftenposten med apropos til debatten om virkelighetslitteratur

Tidligere har jeg blogget om disse bøkene av Jan Mehlum:
En god sak
Det annet kinn
Et hardt slag
Straffen
Ren samvittighet

Jan Mehlum: To komma åtte sekunder, 394 s
Gyldendal 2016
Kilde: Leseeksemplar