Min venn pingvinen av Tom Michell - sjarmerende godbok!

Min venn pingvinen har stått ulest i hylla siden fjorårets bokhøst. Det er en av de bøkene som lett blir glemt, men som jeg alltid vil lese når jeg husker den. Jeg plukket den med meg i kofferten rett før jeg dro nordover for et par uker siden, og jeg leste den ferdig på toget hjem i går. Historien om engelskmannen som reddet en pingvin fra oljesøldøden er riktig så rørende.

Tom Michell var ung og ville oppleve verden. Han ble født i trygge England og var full av eventyrlyst. Valget falt etter hvert på den gang så turbulente og politisk urolige Latin-Amerika. Han dro avgårde i 1975, fikk en lærerjobb på en internatskole like utenfor Buenos Aires i Argentina. Landet var på den tiden preget av uro, misnøye og stor inflasjon.  På en ferie i Uruguay oppdager han pingviner som ligger døde i fjæra, kvalt i øljesøl. Plutselig ser han at en av dem beveger seg. Er det liv?  Han greier ikke å gå før han får sjekket om det er liv i en av pingvinene. Det viser seg at det er det, og han bestemmer seg for å ta med fuglen dit han bor og vaske av den oljesølet. Han har ingen erfaring med slikt, men har hørt at man kan fjerne olje med smør. Han bruker det han har av smør og vaskemidler, når han omsider får med seg den ustyrlige og aggressive magellanpingvinen hjem i et bærenett.

Etter en god stund får han rengjort pingvinen, men dessverre er den naturlige impregneringen av fjærene forsvunnet i vasken. Tom vet ikke hva han skal gjøre videre. Skal han slippe den ut blant andre pingviner? Levere den i en dyrehage? Eller..?
Pingvinen nekter å svømme ut i havet igjen, og enden på visen blir at Tom tar med seg fuglen til Buenos Aires. Han smugler den med seg i tollen, men blir oppdaget, men greier å overtale tolleren til å få den med seg; den er jo tross alt argentinsk, fra Patagonia, Rio Gallegos, må vite.

Videre i boka blir vi kjent med den søte pingvinen som sjarmerer alle som kommer i dens nærhet. Tom gir ham navnet Juan Salvador. Ungdommene på skolen elsker den og hjelper Tom med mating og pass. Det gjør også andre ansatte.  Pingvinen er lyttende, artig, vennlig og langt fra den aggressive fuglen Tom plukket opp fra oljesølet i Uruguay.
Tom gjør også undersøkelser om han kan være i dyrehagen i BsAs, og han reiser sørover til kysten der pingvinene bor for å se om han kan ta ham med dit.
Innimellom i boka gir Tom også oss et bilde av det fantastiske landet Argentina, og da Buenos Aires spesielt, og han sveiper innom historie, politikk, mat og vin og annet. På en måte blir boka også en reiseskildring. Han reflekterer også over kommunikasjon mellom mennesker og dyr, om hva dyr virkelig forstår, og at det er mye vi mennesker enda ikke vet om dette.

Min venn pingvinen er en fantastisk fortelling som jeg anbefaler på det sterkeste. En rørende bok, lett skrevet og en historie jeg er glad ble skrevet.

Andre bloggere:
Bente Bing, Erik Valebrokk

Tom Michell reiste tilbake til Argentina ca førti år senere, Han besøker bl. a. et havsenter som redder pingviner som  er utsatt for oljesøl, Mundo Marino. Bildet er lånt fra denne artikkelen


Tom Michell: Min venn pingvinen, 245 s
Aschehoug 2016
Kilde: Leseeksemplar