Krittmannen av C.J. Tudor - nifs, spennende, herlig underholdning

Nå har jeg også omsider lest Krittmannen- The Chalk Man- av debutanten C.J.Tudor. Boka har fått kjempegode kritikker og blitt møtt med masse oppmerksomhet. Det kan jo slå så forskjellig ut for denne leseren. Imidlertid holdt Krittmannen faktisk hva den lovet.  Dette var en meget underholdende opplevelse.

Forlaget sier dette om boka:

12 år gamle Eddie og vennene bruker krittfigurer til å overlevere hemmelige beskjeder på. Og det er gøy til å begynne med, helt til figurene fører dem til liket av en ung jente ...

Det er tretti år siden nå, og Ed trodde at fortiden lå bak ham. Plutselig mottar han et brev som inneholder to ting: et stykke kritt og en tegning av en krittmann. Da historien begynner å gjenta seg, skjønner Ed at leken aldri var over …

Mer her

Siden så mange har sagt så mye om boka allerede nøyer jeg meg med få ord. Jeg likte Krittmannen veldig godt. Den fenget fra første side og var lett å komme inn i. Sidene fløy avgårde. Det er ikke alltid jeg synes trivialiteter i oppvekstskildringer er så veldig artig å lese, men gjengen til Eddie var interessante karakterer og 12-åringene var fulle av påfunn. Det er også noen scener med mobbing som gir sterkt inntrykk og er fælt å lese, som når Eddie blir plaget på det grusomste av Mickey sin storebror Sean Connery. Mickey er en av kameratene til Eddie, sammen med Hobbo, Fat Gav og jenta Nicky.

Det er den voksne Ed som ser tilbake og er bokas forteller. Han lever et velordnet liv som lærer, er singel og har sine interesser, som å samle på ting. Han har hatt livlig fantasi fra han var barn får lett mareritt. Han har lite kontakt med de gamle vennene, men treffer Gav og Hobbo en gang i blant. Mickey har flyttet, men dukker opp på besøk. Nicky har også flyttet.  En dag får han en spennende leieboer, den unge, litt frekke Chloe, som han blir mer enn vanlig fascinert av.

Sentralt i handlingen er også Tekoppjenta - Elisa, som ble funnet av guttene drept og partert i en skog, samt læreren Mr. Halloran, som er skildret som en original albino. Pastoren i den lille småbyen er også viktig. Han er dessuten far til Nicky og en kristenfundamentalist som er i tottene på foreldrene til Eddie, spesielt hans mor som er lege og driver en abortklinikk.

Romanen har som sagt godt driv, den er spennende og velformulert med mange overraskende vendinger.  Den er også til tider nifs og spooky og jeg skjønner at noen assosierer denne med Stephen Kings tidlige bøker.  Det er mye grusomt som skjer her, men    humoren og snerten boka er skrevet med myker opp alt det fæle. Det gjør den til en total underholdende opplevelse, på tross det tyngende alvoret.

Anbefales absolutt!

Boka funket veldig godt som reiselektyre hjem fra Lofoten i går- med to fly og ventetid på flyplassen og til slutt flybuss.

Flere bloggere som stort sett har likt boka veldig godt (med unntak av Bjørn):

Tine, Ann-Christin, Heartart, Lillasjel, Elisecathrin, Karis bokprat, Bjørnebok, Myriam

Krittmannen av C.J. Tudor, 350 s

Cappelen Damm 2018

Forhåndseksemplar