I denne boka møter vi som sagt eks-politimann Thorkild Aske. Han er islandsk av opprinnelse, pillemisbruker, full av skyldfølelse og traumatisert etter at han kjørte i hjel sin eks-kjæreste Frei ved et uhell. Han har nært forhold til sin psykiater Ulf og har lovet å slutte med Oxycontin og andre tunge preparater hvis Ulf slutter å røyke. Aske lever som en einstøing, en skygge av seg selv i angst og smerte. Historisk er han en dyktig etterforsker fra Spesialenheten som har tendens til å gå veldig dypt inn i sakene han jobber med, så mye at det går ut over sin egen mentale helse.
En dag får Aske en forespørsel om å hjelpe en suksessfull krimforfatter; Milla Lind med research til en ny bok i hennes populære serie om August Mugabe. Aske overtar etter den tidligere politimannen; Robert Riverholt, som ble drept mens han jobbet med saken. To jenter ble meldt savnet fra en barnevernsinstitusjon og da Riverholt snuste i dette ble han myrdet.
Aske skjønner snart at ting ikke er som det skal være når det gjelder savnetsaken eller drapet på forgjengeren.
Milla Lind er en dame det ikke er så lett å bli klok på, og Aske nærmer seg noe som er farlig for han selv. Skal han hoppe av saken mens det enda er tid? De får også hjelp av lokalt politi etterhvert, Iver og Kenny, men Aske må også lene seg på gamle kolleger . Etterhvert blir vi kjent med et ganske omfattende persongalleri, men det går greit å holde styr på dem. Research-arbeidet utarter seg til å bli en politisak, som andre enn Aske selvsagt skal ta seg av, men han bistår på sin glimrende, eller eh, sin utradisjonelle måte.
Innimellom går det over stokk og stein. Aske og Milla reiser land og strand rundt fra basen på Tjøme; Millas enebolig, hvor hun bor med samboer Joachim. De intervjuer alle som kan gi tips til saken, eh boka/plottet som Milla holder på med. Det blir veldig stort til slutt, men trådene samles på slutten, etter et nervepirrende crescendo i Lofotens ville fjell der en gal mann herjer.
Jeg fikk i denne delen et skikkelig flashback til avdøde Frode Granhus sine Lofotkrimbøker. Hvis Bakkeid fortsetter slik, med å bruke nord-norsk miljø i sine bøker kan han være en verdig arvtaker av Lofotkrimmen. Skjønt Bakkeid er fra Gratangen i Troms og bor i Stavanger, så vi kan vel ikke vente oss det. Men at deler av bøkene kan inneha elementer av dette, er vel så interessant.
Jakten på en morder foregår her i Svolvær-traktene; i området rundt fjellet Gråtinden (usikker på om det er et fiktivt fjell), i nærheten av Gimsøy med utsikt til Laukvikøyene på Austvågøy, og det går mildt sagt vilt for seg. Jeg har nettopp vært i Svolvær og det gjorde det ekstra interessant å lese btw. Nedflygningen til Svolværs flyplass Helle, var ganske gjenkjenbart, selv om jeg nok ikke har flyskrekk på nivået til Thorkild Aske.
Jeg vil ikke røpe mer om boka, men bare si at dette er en bok jeg absolutt anbefaler. Den er original, spennende, annerledes, spesiell og ikke særlig realistisk, men man kjøper forutsetningene; dette er god underholdning.
Thorkild Aske er en ganske sprø type, hardkokt, usympatisk pillemisbruker, men utrolig smart. Det er mye snakk om pillene han savner, ønsker, trygler etter, men det gjør ham som karakter svært levende. Milla Lind er også ganske far out som type, men det er jo disse spesielle karakterene som gjør boka særs interessant. Askes psykiater Ulf og gamle kriger- kollega Gunnar er også krydder i persongalleriet, samt den huslige bollebakende samboeren til Milla; Joachim.
Det er mye røff replikkveksling her, ispedd til dels nydelige miljøskildringer. Språket er tildels poetisk og metaforisk uten at det demper drivet i historien.
Jeg gleder meg virkelig til å lese mer av Heine Bakkeid!
Andre bloggere:
Tine
Andre anmeldelser:
Glimrende anmeldelse fra Elin Brend Bjørhei i VG som gir boka en sekser
Dagbladets Fredrik Wandrup har flere innvendinger, men gir den terningkast fire (ikke værst det heller)
Adresseavisens Ørjan Greiff Johansen mener dette er en av de bedre krimbøkene som er gitt ut i år, selv om den er litt springende. Terningkast fem
Mer om boka her på forlagets side
Om forfatter her Født 1974, oppvokst i Gratangen i Troms og Kvæfjord. Studert i Stavanger. Gitt ut flere barne- og ungdomsbøker
Foto: Forlaget
Heine Bakkeid: Møt meg i paradis, 461 s
Aschehoug 2018
Leseeksemplar
Denne har jeg liggende på vent. Var ikke overvettes begeistret for den første, men ser at denne får gjennomgående gode tilbakemeldinger, så den skal snart til pers. Vi bodde forøvrig i Gratangen i fire år som nyutdannede lærere! Bakkeid var et navn jeg husker fra den gang.
SvarSlettDet leste jeg Bjørn. Får håpe du liker denne bedre.:)
SlettEr det handling fra Gratangen i den første boka? Har inntrykk av at den handler fra Nord-Norge.
Sikkert spennende å ha bodd der.
Etter hva jeg husker var det et sted i Nord-Norge, men jeg husker ikke om det var et "ekte" sted. Det var uansett ikke Gratangen.
SlettVi hadde fire fine år der :-)
Skal bli spennende å se hva du mener om Likblomsten - den likte jeg kjempegodt. Nå leser jeg siste til Clare Mackintosh. Litt langtekkelig start...
Ok.
SlettSå vidt i gang med Likblomsten. (jeg synes den har en veldig ekkel tittel). Den drar meg ikke like kjapt i gang som Bakkeids bok, men det kan da hende den tar seg veldig opp etterhvert når jeg blir kjent med galleriet..
Mackintosh har jeg enda ikke lest..
Så gøy at du har lest og likt denne, takk for link! Husker jeg syntes karakterene var litt "vel mye", men jeg minnes lesingen som en intens opplevelse :)
SvarSlettJa, dette var en høydare.:) Jeg liker jo litt skrudde karakterer og vilt handlingsforløp, så lenge det henger sammen på en troverdig måte. Det kan godt være urealistiske elementer, men det må være skrudd sammen slik at jeg nærmest tror det (kjøper det) mens jeg leser det.. Og så skriver han jo veldig bra.:)
Slett