Om mus og menn av John Steinbeck (1001-bok)

 Nå har jeg lest min første 1001-bok i år. Det ble et impulsivt lån på biblioteket forleden, og ikke de jeg hadde planlagt å lese først. Men sånn er no leselivet. Fleksibelt og uforutsigbart. Jeg begynte å lese den på kafe mens jeg ventet på en venninne og ble såpass fenget at jeg fortsatte å lese den da jeg kom hjem om kvelden. En kort  roman, men inntrykksfull og gripende. Sår, øm, trist.

Forlaget om boka: 

John Steinbeck fikk sitt gjennombrudd med romanen "Om mus og menn" i 1937. Han dramatiserte straks romanen, og stykket fikk kritikerprisen i New York sesongen etter. Stykket er oppført på Det Norske Teatret og Den Nationale Scene. "Om mus og menn" er historien om to menn - to omflakkende gårdsarbeidere i California: den lille, kloke, myndige George og den enfoldige rusken Lennie. Lennie elsker alt som er mykt og bløtt, mus, kaniner, hundevalper og mykt jentehår. Men han greier ikke å beherske sine kjempekrefter, og det ender med tragedie. Som alltid er det George som må hjelpe ham, og til slutt blir den eneste - og kanskje beste - hjelp George kan gi ham, en barmhjertig ... Det er forholdet mellom disse to, deres underlige vennskap, deres drøm om et bedre liv på en egen farm, som er hovedtemaet i boka. "Om mus og menn" er "romanen det tar to timer å lese og tyve år å glemme".

Jeg synes det er trist å lese om slike personer, de enkle som ikke greier seg så bra i samfunnet. som ikke alltid vet hva de gjør, som ikke skjønner alt, som lett blir mobbeoffer. Han hadde en god venn og veileder i George som tok seg av han, og begge levde på en drøm om å klare seg selv, tjene penger til en liten farm. Boka handler om denne drømmen og tiden på et arbeidssted de Lennie møter en del utfordringer fordi han er er stor og sterk, blir fort redd og styrken hans får alvorlige konsekvenser. 

Romanen er som sagt kortfattet, men innholdsrik på det relasjonelle planet. John Steinbeck er en av disse amerikanske forfatterne som greide å fatte seg i korthet, men likevel få sagt mye. Miljøskildringene er gode, tildels vakre. Dialogene kortfattet, som i et skuespill. Så ble også boka dramatisert for teater etterpå, og det kunne jeg lett se for meg under lesingen. Den begynner litt i samme stil, dvs jeg får sånne vibber,  som Jon Fosses Nokon kjem til å komme,  og Mens vi venter på Godot av Samuel Becket men den fortsetter ikke slik. Det skjer mye mer her av ytre handling.  Karakteren Lennie er en som godt kunne befunnet seg i en krim av Karin Fossum. 

Før jeg røper mer, skal jeg avslutte med en anbefaling av denne fine, triste  lille romanen. Jeg synes det godt å lese korte romaner som er så gode, selv om jeg blir litt trist. Men det er en god litterær opplevelse, fordi Steinbeck skriver så bra.

John Steinbeck (1902-1968) var en amerikansk forfatter som blant annet vant Nobelprisen i 1962. Han skrev en rekke romaner, blant annet de kjente Øst for Eden, Dagdrivergjengen, Vredens druer, Perlen. Flere er filmatisert. Det er også Mus og menn. 

Mer om John Steinbeck her

Boka har jeg valgt i kategorien Forfatter fra Amerika. Jeg kunne også valgt den i kategorien mannlig forfatter, en som har vunnet Nobelprisen eller bok fra før 1960.  Siden amerikansk forfatter kommer allerede i april , velger jeg den. Mer om Elidas lesesirkel her.

Andre bloggere:

Lines bibliotek

John Steinbeck: Om mus og menn , 113 s 

Pax forlag 1996 (original 1937)

Lånt på biblioteket