Jeg har lest omtrent alle bøkene i Beltø-serien, med unntak av Nostrademus testamente og Sølvmyntene. Jeg synes det begynte å dabbe av med Codex, og dessverre ble ikke Metusalem-prosjektet en høydare for meg heller. Metusalem-prosjektet er den 10. boka i serien om Bjørn Beltø og kanskje begynner det å bli nok? I alle fall har jeg en kritisk grense ved 5-6 bøker i serie. Spørs om den har bikket over for min del denne gangen.
I Metusalem-prosjektet er det alt for mange ting som skjer, alt for mange greier å holde styr på. Det starter med en funn i en vikingegrav på Borg i Østfold (ikke Borg i Lofoten , nei). Funnet består av skjelettet av en stor mann. Han har på seg et smykke av gull, en valknute. Spekulasjonene går på hvilken mann kunne dette være. Odin? En konge? I alle fall en mektig mann. Og valknutens rolle? En dag forsvinner smykket, og to personer som jobber med de arkeologiske undersøkelsene blir drept. Beltø blir innblandet i flere personer, får flere beskjeder fra folk han ikke vet hvem er, advarsler og kommandoer, samt et oppdrag om å finne datteren til en mann han på mystisk vis treffer i flere land. Han skal også finne Krøniken som er et dokument, et slags reisebrev til Vinland. Både Satan, Gud og nefilimer er involvert. Satan i menneskeham og gudesønner; kjempene som også ble kalt nefilimer. Et par etterretningstjenester er også på jakt etter noe, og Beltø er konstant i en farlig situasjon. Han er også forvirret og det er jeg også stadig vekk under lesingen. Det er detaljert dette her. Kapitlene er korte, skiftene hyppige, men deler av boka er likevel for langdryge for min del. Jeg synes heller ikke alt er like interessant, ikke de religiøse fabuleringene heller. Ideen om nefilimene er interessant, det vil jeg hørt mer om, og ikke alt det andre. Kan ikke røpe for mye her heller, men siste del av boka er den mest interessante. Ellers ble det litt kjedelig for meg denne gang, dessverre. Og for mye å holde styr på, som jeg nevnte tidligere. Kan ikke huske at tidligere bøker har vært så overlesset av så mye. Beltø selv er også tammere. Hans greier er mer nedtonet enn før. Forholdet til datteren Angelina er en ny ting, som kan være verdt å følge videre. Researchen er imponerende.
I tillegg til etterordet finnes et slags leksikon for den som er interessert i å vite mer om alt det som nevnes i boka, det er fint å ha som et lite oppslagsverk.
Stikkord: Norrøn mytologi, Bibelen, aldring, livsforlengelse, eldgamle folk, gudesønner, nefilimer, etterretning
- Sirkelens ende (2001)
- Paktens voktere (2007)
- Lucifers evangelium (2009)
- Nostradamus Testamente (2012)
- Den 13. disippel (2014)
- Djevelmasken (2016)
- Lasaruseffekten (september 2017)
- Codex (2018)
- Sølvmyntene (2020)
Takk for lenke. Har linket deg i min annmeldelse. Jeg likte boka bedre enn deg. Synes ikke det ble for innviklet for min del. Jeg er hverfall klar for mer Beltø.
SvarSlettBare hyggelig. Takk selv. Ja, du likte den bedre enn meg, helt greit selvfølgelig.:)
SlettHvis du synes alle trådene var interessante, så skjønner jeg det ikke ble innviklet. Det ble litt trøttende for meg i perioder, siden jeg ikke ble så fenget.