Endelig skal vi få vite mer om Pa Salt og hvordan det går med søstrene. Jeg har lest ferdig den åttende boka i serien De syv søstre, og må si at dette bare var fabelaktig! Storslagent og mektig! Rørende og interessant. Jeg likte serien veldig godt, elsket hele konseptet basert på den greske mytologien, Pleiadene, de syv søstre, samt reisene til alle verdens hjørner som var knyttet til søstrenes fødested eller slektshistorie. I Atlas- blir alle løse tråder knyttet sammen. Et storverk er fullført, etter at forfatter Lucinda Riley er død. Og det har sønnen Harry Whittaker æren for. Bedre tror jeg ikke dette kunne gjøres!
Paris, 1928
En gutt blir funnet, forkommen og døden nær, og en vennlig familie tar seg av ham. Den stille, talentfulle gutten blomstrer i sitt nye hjem, og familien gir ham et bedre liv enn han noen gang kunne ha drømt om.
Etter hvert som han vokser opp til en ung mann, som forelsker seg og blir student ved det prestisjetunge Conservatoire de Paris, hender det at han iblant glemmer fortidens redsler og trusselen som henger over ham. Men i sitt hjerte vet han at den dagen vil komme hvor han må flykte igjen.
Egeerhavet, 2008
For første gang er alle de syv søstrene samlet. De er om bord på Titanen for å ta et siste farvel med den gåtefulle faren de elsket så høyt. Til alles overraskelse har Pa Salt valgt å gi ledetråden til fortiden deres til Merry, den savnede søsteren, i form av en dagbok. Men for hver detalj som avsløres, dukker det opp nye spørsmål. Hvem var denne mannen som adopterte barn fra alle verdenshjørner? Søstrene må etter hvert innse at deres elskede far var en mann de knapt kjente. Og enda mer sjokkerende: Alle hans hemmeligheter kan få konsekvenser for dem den dag i dag.
Kort og greit og absolutt på sin plass, siden det er mange som ikke har lest boken enda. (hva er det de somler med?) For en skrivebragd Lucinca Riley sto for i sitt liv som forfatter, og heldigvis at hun hadde en sønn klar til å ta stafettpinnen da hun trengte det :)
SvarSlettFortsatt god pinse Anita!
Ja, dette ble vel bortimot noe av det korteste jeg har skrevet i eget blogginnlegg noen gang- men så mange har skrevet om den, og jeg har ikke noe nytt å tilføye. Ikke spoile heller. De som har lest serien, vet jo nok om den.
SlettJa, hva de somler med, kan du si.. Køen på biblioteket?
Takk, det samme til deg Tine:)
ja, dette ble en flott avslutning på serien, en verdig sådan. Jeg er imponert over sønnen som overtok, han skriver veldig bra. Heldige deg som har truffet o tatt selfi med han. Takk for link og ha en fortsatt fin pinse. :)
SvarSlettJa, ikke sant. Han gjorde en kjempejobb:) Bare hyggelig å linke. Takk og det samme til deg:)
SlettGlad for at du likte den så godt, men hva er det å ikke like? Harry har gjort en fabelaktig jobb med å ferdigstille verket hennes,det er helt sikkert. Ikke enkelt å skrive noe om denne boken uten at man må spoile litt heller.
SvarSlettHa en fin pinsedag, Anita :-)
Ja, hva var det ikke å like, som du sier.. Men det var jo ingen selvfølge at det skulle bli så bra.
SlettKunne sikkert ha skrevet noe mer om språket, feks.. Merket at det var mer maskulint språk for det meste.. at det var en mann bak stemmen, og det passet jo utmerket siden det var en mann som var hovedperson og forteller..
På slutten var det mer som Lucinda.. kanskje var det hennes 30 sider skrevne dialoger som kom da, eller deler av dem. Virket slik. Tilfeldigvis hørte jeg lydboka da, og der var den lest av Hedda Munthe, mens den mest var lest av en mann tidligere i boka, da jeg lyttet.. Supplerte papirboka med lyd innimellom.
Takk, det samme til deg Beathe;)
Begynte på to spennende bøker i går, men har annet å gjøre enn å lese også..
Skal selvfølgelig lese Pa`s historie når den kommer på biblioteket. . Ellers er jeg såpass i farten med mye annet,så jeg kjenner at jeg ikke er helt ajour. Er på farten til noen dager på Hvaler, og senere hytta en uke. Og så er det da sommer, i navnet iallefall.
SvarSlettHøres ut som en aktiv pensjonisttilværelse:) Må være deilig å komme til Hvaler, vekk fra møkkaværet her i Trøndelag.. Vi får se om sommeren kommer etterhvert. Kos deg der du er:)
Slett