#Shortcut Vareopptelling med Erlend Loe

Endelig, kanskje så holder nettet en liten stund seg stabilt nok til å skrive et innlegg? Jeg tilstår for dere alle et jeg holder på å bli sprø, #nuts #klinkokos, av et internett så ustabilt at det snegler seg fremover værre enn snegler i hagen når jeg skal lese blogger, skrive kommentarer som jeg mister fordi nettet faller ut, og så videre...  Tar sjansen på at det er ro en stund nå.  Jeg begynner å mistenke naboene mine i boligtunet her om at de laster ned filmer og ser på netflix og sånt og at det går utover ytelsen vår da vi har felles  ruter og sånn.. Selv om vaktmesteren sier at det ikke betyr noe, men vi bor i en sidedal i ei fjellbygd i  Valdres, med litt annen dekning tross alt.   Sist uke var jeg i Sandefjord og Oslo et par dager og internettet med både wifi og 3G suste avgårde i racerfart.. Ingen problemer, og slik vil jeg ha det. Nuvel.. Det var min cyberspaceiale vareopptelling sånn på tampen av døgnet..

Jeg skal imidlertid berolige dere om at jeg ikke kommer til å gå amok som Nina Faber, hovedpersonen i Erlends Loes eminente lille bok Vareopptelling. Nei, der går grensen. Så lavt har jeg enda ikke sunket, så gammel har jeg ikke blitt...

Men la oss forlate meg og min navle, mitt egosentriske sentrum og gå til Nina Faber og denne stakkarslige kvinnen som  etter noen år stillstand som lyriker og drikkefeldig er tørrlagt og på banen med en ny diktsamling, som dessverre blir slaktet i avis etter avis.. Planlagte opplesinger og lanseringer blir avlyst, Nina blir mer og mer forbanna og oppsøker kritikeren for den værste slakten; en ung jypling i Universitas. Hun har da tross alt guts, og lar seg ikke synke ned i depresjonen men tar kampen opp. Og hvilken kamp...

Det er nesten synd å si det, men jeg har omtrent ikke lest noe av Erlend Loe før . Jeg hørte Kurtby på lydbok for et par måneder siden, dett var dett.. jeg har vel lidd under denne anthypefeberen, dvs at når alle andre har lest og snakket om så har ikke jeg giddet å bry meg. Så dumt.  Jeg har jo virkelig gått glipp av noe.  Men sett fra et annet ståstde: Jeg har virkelig mye tilgode, å se frem til av uleste bøker av Erlend Loe. Som attpåtil er fra byen min, Trondheim!

Jeg orker ikke å diskutere moralen i Vareopptelling akkurat nå, annet enn at jeg synes det  er noe der, som er mer enn alvorlig nok- hvordan man kan knuse en forfatter med det man som anmelder (og blogger for den sags skyld) skriver.

Ellers skriver Loe veldig lunt og fint, og enkelt om det han skriver om, så også her.  Latteren min er ikke langt unna, men det er heller ikke alvoret, og medfølelsen med Nina Faber, samt lysten til å røske tak i jyplingen fra universitas og gi ham et realt ballespark.

Boka er lånt på Sør-Aurdal bilbiotek, avd.Hedalen.

Foto: abcnyheter.no

Erlend Loe: Vareopptelling, 136 s

Cappelen Damm 2013