Smakebit på en søndag (74 ) : Huset ved havet

Denne helga blir det nesten ikke tid til å lese. Jeg var på IKEA i går med min sønn og handla masse møbler til den nye leiligheten. Jeg bestillte frakt og varene kom i ettermiddag. Vi har tilbrakt dagen med å montere bokhyller, og så rakk vi å montere en puff, før vi tok kvelden og laga taco. I morra skal det monteres sofa, bord, databord og stoler.. Boka jeg skal gi en smakebit fra har jeg knapt startet på. Jeg har hatt lyst til å lese den lenge. Den handler om selkies uten for Skottland, havvesener utenfor Hebridene..

Her er hva forlaget sier om boka:

 Skottland finnes det myter om såkalte ”selkies”, et havfolk som er en krysning mellom menneske og sel – som en havfrue.

Myten skal ha det til at det er et norsk opphav til dette …

Året er 1860. 

Pastor Alexander Ferguson ankommer øya Harris, på Hebridene – vestkysten av Skottland. Den unge og naive, nylig ordinerte pastoren skal overta den lille menigheten.  Han føler en sterk dragning til de lokale sagnene om selkies. Tanken på anerkjennelse gjennom en revolusjonerende oppdagelse i  Darwins ånd driver ham.

På øya møter han den pliktoppfyllende tjenestepiken Moira og den vakre Lady Marstone.  To kvinner som er tynget av sine livsskjebner, og fylt med hat. Begge utfordrer den unge pastorens edle hensikter. Deres livshistorier flettes sammen, og  det hvite huset på kanten av sanddynene holder på deres hemmeligheter, lenge etter at Alexander forlater øya. Det vil ta mer enn et århundre før huset ved havet motvillig bryter sin taushet.

Året er 1992. 

Ruth og Michael kjøper den gamle falleferdige prestegården og begynner arbeidet med å gjøre den om til et pensjonat, men også et hjem for den familien de håper å få. Men deres drømmer skjemmes av en sjokkerende oppdagelse. Under oppussingen finner de skjelettet av et spedbarn som døde 150 år tidligere. Barnet har sammenvokste ben – som en havfrue.

Ruth klarer ikke å gi slipp på mysteriet om barnet og begynner å forske i husets historie. Hun kommer over en selsom og fengslende fortelling fra 1860 om en naiv, ung prest, en stuepike, en adelsdame og hemmeligheter som ikke tåler dagens lys …

Min smakebit er som følger:

Prolog

"Min tippoldemor var en selkie. Hun kastet av seg selhammen, forelsket seg i en fisker, fødte hans barn og forlot dem. Selkier vender alltid tilbake til havet , før eller senere.

     Det var i alle fall det mamma pleide å si.

…….

…  Og senere tenkte jeg alltid: Naturligvis, det var slik det var. Det var derfor hun forlot meg. Hun kunne ikke motstå fristelsen til å vende tilbake til vannet, for hun var en selkie.

       En lang stund ville jeg helst tro det. For da ville hun kanskje komme tilbake en gang, slik at jeg også kunne få komme hjem. . " (s.7)

Mer om boka HER

Ønsker du å lese flere smakebiter så ta en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten.

Jeg ønsker deg en god søndag.:)