Dragsug av Yrsa Sigurdardottir. Krim fra Island. Huldar og Freyja #2

Jeg har lest flere bøker av Yrsa Sigurdottir tidligere, men to av de siste bøkene hennes har blitt liggende litt for lenge. Hun er nå aktuell for Krimfestivalen og det førte til at hun ble trukket frem fra hylla. På tide, for dette er spennende bøker, selv om de er litt fæle.

Forlaget om boka:

Fortidens forbrytelser får nye ofre i Yrsas siste dragsug av en thriller.

Tolv år etter at en ung jente ble voldtatt og drept i Hafnarfjörður, blir en tidskapsel gravd opp i Reykjavik. I kapselen ligger ti år gamle brev fra skolebarn, der de har skrevet ned sine forestillinger om Island anno 2016. Men blant brevene finnes også en usignert liste med initialer, med beskjed om at disse menneskene skal drepes. Når så først ett, så to lemlestede lik blir funnet, er det ikke tvil om at brevet må tas på alvor.

Politimannen Huldar og barnepsykologen Freyja blir stadig trukket lenger inn i saken og i morderens verden, men det viser seg at ingenting er som de tror, og ingenting går som planlagt.

Det er en stund siden jeg leste DNA, den første boka i serien om Huldar og Freyja. I denne boka er det en isfront i mellom dem, det er det også mellom Huldars sjef Erla og ham i tillegg til Yrsa. Huldar er usikker på om det handler om sjalusi, eller om det bare er at de to ikke liker hverandre. Huldar er degradert og Erla har fått avdelingslederstillingen.

Huldar får i oppdrag å undersøke denne listen fra tidskapselene, et kjedelig arbeid, men etterhvert får den en betydning  i alvorlige hendelser som fører Huldar og Freyja sammen igjen, i alle fall arbeidsmessig, og kanskje litt til- helt til han roter det til på en utekveld med kollegene hvor det blir alt for mye øl.

Huldar, Erla og Freyja er artige karakterer, rufsete (ikke Erla) og noe utenom det vanlige. Huldar har også fått en ny ung kollega, Gudlaugur, som virker litt skjør for det tøffe politiyrket, og han irriterer Huldar med alle sine spørsmål over skilleveggen mellom pultene deres i det åpne landskapet.

Spenningen bygger seg sakte, men sikkert opp. Det er en del prat, men det er interessant og spennende nok til å jeg hele tiden leser videre. Jeg liker karakterene og det gjør absolutt ikke noe om det ikke er heseblesende, samtidig synes jeg at boka med fordel kunne vært strammet noe inn på overflødige ord.

Det ante meg ganske tidlig hvem gjerningspersonen kunne være, men det var flere tråder det ikke var så lett å gjennomskue før til siste slutt. Og så er det helt grusomt å lese om slike tilfeller der små barn blir misbrukt, tragiske skjebner, omsorgsvikt og rus, og hvilke konsekvenser det kan få. men det er mer her; mennesker i dyp sorg, hevntanker, menn i høye posisjoner som beskytter hverandre.

Det islandske landskapet får dessverre ikke noen vesentlig plass i denne boka. Det har Yrsa brukt mer i tidligere bøker, men det er ikke snev av det her. Kanskje kommer det.. kanskje føler hun at det  er noe oppbrukt? Hva vet jeg.  Hun kommer på Krimfestivalen i mars, dit skal også jeg, så kanskje får jeg spurt henne om det.

Terningkast 4.

Blogginnlegg om bok 1 i serien her: DNA , 2016

Andre Yrsa-bøker jeg har blogget om: De uønskede , 2014

Andre bloggere om Dragsug:

BokBloggBerit, Tine, Heartart, BenteBing

Anmeldelser:

Aftenbladet- 3

VG- 5

Adressa - 5

Foto: Kagge

Yrsa Sigurdardottir er aktuell som deltager på Krimfestivalen 2019, les mer her samt bok nr 4 i serien; Galgen (her virker det som det er mer vær og islandsk natur)

Syndsforlatelse er bok nr 3 i serien og den skal jeg lese straks.

Dragsug av Yrsa Sigurdardottir, 438 s
Kagge forlag 2017
Leseeksemplar