Krimfestivalen 2019 - snapshots

Kriminelt, nifst og blodig. Eller interessant og lærerikt. Eller morsomt. Eller litt av alt. Mest det. Både og.
For første gang har jeg vært tilstede fysisk på Krimfestivalen i Oslo. Jeg har hatt lyst i flere år, men det har bare ikke passet. Nå passet det med andre ærend jeg har i hovedstaden kommende dager. Jeg avspaserte fredag og fikk med meg noe program fra fredag og lørdag. Samt noe på streaming torsdag. C.J. Tudor bl.a.

Gullungen er på Oslos tak. Tudors forrige roman Krittmannen var kjempebra, det kan det godt hende oppfølgeren er også. Krittmannen ble tildelt Gullkulen for beste oversatte krim i 2018.

Temaet for årets festival var nordisk krim. Men det var også forfattere representert fra England og USA. De utenlandske forfatterne var i ilden torsdag og fredag, mens lørdag inneholdt kun programposter med norske forfattere, som tross alt var i flertall. I alt 64 krim- og thrillerforfattere gjestet årets festival.

Årets festivalforfatter var Torkil Damhaug, kritikerrost for en rekke psykologiske krim/thrillere, ofte med ungdom i rollene. Camilla Lackberg var også et sterkt trekkplaster, men henne møtte jeg ikke.

Jeg kom midt inn i et bokbad med Lahlum, Tangen og Jæger, i en stappfull sal i Cappelen Damm-huset der det mest foregikk. Pent prydet med aktuelle krim- og thrillerbøker, blomster, drepte personer(dukker) med mer. Satt man langt fra scenen kunne man følge arrangementet via storskjerm. Genialt.

Deretter fulgte jeg en post om Thrilleren som den nye oljen. Interessant om forskjellen mellom thriller og krim, og om at det er så få som skriver thrillere i Norge, mens det er veldig stort i utlandet. I en krim er det en forbrytelse som skal etterforskes og oppklares, mens i thrilleren vet man som regel hvem som er gjerningspersonene, men det handler om å forhindre at forbrytelsen skal skje. Et kappløp med tiden, høyt tempo og action.  Britene er gode på thrillere, ble det sagt. Thrillere har et stort potensial for å nå nye yngre lesere.
I panelet satt Aslak Nore, Sigbjørn Mostue, Eystein Hanssen og Gard Sveen, som alle har skrevet thrillere. Jeg ble spesielt nysgjerrig på Mostues siste bok om et flykaprerdrama. Jeg er likevel usikker på om jeg vil lese den, i frykt for å få mer flyskrekk. Men den hørtes unektelig spennende ut.

Mord og mysterier er overskriften på neste post med internasjonale stjerner: Robert Dugoni (US), Araminta Hall (GB), Yrsa Sigurdardottir (Island), Cara Hunter (GB) og Joseph Knox (GB). Det mest interessante her synes jeg var Knox skildringer fra Manchester, om uteliggere og nytt farlig dop. Jeg fikk veldig lyst til å lese hans bøker, særlig den siste; Mannen som smilte (nå på Capitana). Jeg leser Araminta Halls bok akkurat nå, Vår egen grusomhet, spennende psykologisk thriller- domestic noir. Yrsa sine siste bøker er jeg nettopp ferdig med (les om dem her) . Hunter skriver fra Oxford, et helt annet miljø enn Manchester, men også verdt å ta en titt på. Dugoni og Yrsa snakket om føtter som kom til overflaten i elver og sjøer. Yrsa kunne så mye om det at jeg måtte lukke ørene en stund. De har visst begge skrevet om dette fenomenet.  (Jørn Lier Horst snakket også om dette i en annen post.)

Appetittlig måltid i Seierherrene, festivalrestauranten. Hva ligger i kurven? Hm..

Look to Norway: Heine Bakkeid, Thomas Enger, Terje Bjøranger, Chris Tvedt bokbades av Kari Birkeland. Norsk krim på internasjonalt nivå, flere er oversatt og solgt til utlandet. Bjøranger jobber i Kripos og skriver om Oslos underverden. Han sa at det er så mye som foregår som folk flest ikke aner noe om, det er en brutal verden og det går faktisk ikke an å skrive om alt som det er heller. Tematikk: Overgrep, misbruk/grooming, menneskehandel/smugling.
1800 personer forsvinner i Norge hvert år, noen tar livet sitt, noen reiser til utlandet for å komme bort fra noe, mange handler om kriminalitet.
Tvedt skriver rettsalsdrama. I Bevisets stilling (siste bok) handler det om en familietragedie, en mann med paranoid schizofreni sitter inne for drap på familien. Skjæringsfelt rus/psykiatri- her fokus på jussen. Denne har jeg ikke lest, men jeg har lest og likt mye av Tvedt, så denne må jeg få med meg.
Bakkeids to krimromaner har jeg lest og likt veldig godt. Han er dessuten nominert til Riverton for den siste boka; Møt meg i paradis Heia heia!

Utpå ettermiddagen droppet jeg mer program og dro på tvangslesing i baren på Hotell Bristol etter å ha spist på Olivias på Oslo S. Der var det så bråkete og fullt - dvs hele Østbanehallen- så vi måtte finne et roligere sted. Fire bloggere; Moshonista, Bokstavelig talt-Elisabeth, Books &Monica og meg.

Tvangslesing i mørket. Ingen kan se hva vi leser. 1001-bøker, hyllebøker, Booker-bøker eller smuglesing av krim? 

  Lørdag 24. mars.
Lang frokost på rommet, leste litt i Halls bok, leste aviser på nett, dro avgårde til arrangement om Fiksjon eller virkelighet med Jørn Lier Horst, Thomas Enger, Terje Bjøranger, Trude Teige og Ingar Johnsrud. Bokbadet av Marte Spurkland.
Alle er inspirert av virkeligheten, ting de har jobbet med eller er opptatt av i samtiden. Men de skriver ikke om saker de har jobbet med, det ble presisert. Både Horst og Bjøranger er politimenn, Enger, Teige og Johnsrud journalister. Det var her Horst kom inn på det med føtter som flyter opp av vannet, noe han skrev om i Bunnfall.
Virkeligheten er ofte værre enn fiksjonen, værre enn de fleste krimbøker, mener panelet. Hvem kunne vel ha skrevet en krim som saken om Ubåt-Madsen eller feks Knutbysaken og fått folk til å tro på det?
Krim handler ofte om noe i samtiden, samfunnet, noe som skal belyses. At folk liker å lese krim kan handle om å få innsyn i noe man ellers ikke vet noe om, i tillegg til spenningen man får i en ellers forholdsvis trygg hverdag.

I Teaterkjelleren foregikk det et arrangement om Det ondes problem, som jeg fulgte  på skjerm, med Torkil Damhaug, Chris Tvedt og Hans Olav Lahlum.
Hva er ondskap? Finnes det ren ondskap?
Samtale rundt- født sånn? biologisk? sosialt? ideologisk/religiøst? (som i terror), sadistisk? Dette er nok ganske komplekst, og fasiten fikk vi selvfølgelig ikke.
Tvedt snakket om Fusadrapene i 1987 som han ble inspirert av i sin siste bok; Bevisets stilling. Bet meg merke i at han sa at psykotiske mordere finnes det svært få av, uten at jeg helt husker koblingen. Men siden det handler om jus og psykiatri, er det vel noe med det.
Fikk meg ti å tenke på rettsaken som går i Trondheim nå hvor en ung flyktning (18) fra Afghanistan er tiltalt for å ha drept to kamerater  (17 og 19) og skadet en tredje (18) , alle enslige mindreårige flykninger. I media (Adressa.no og nrk.no følger saken tett, dag for dag)) står det at de sakkyndige mener han var psykotisk i gjerningsøyeblikket og fortsatt er psykotisk. Familiene til de drepte mener han ikke kan ha vært det, at han lyver for å slippe straff. Uten å dra dette for langt (siden det er en sak jeg som kommuneansatt er berørt av), hadde det vært interessant om det kom frem mer om kulturenes forskjellige holdninger til hva psykose/galskap er- i tillegg til skjæringsfeltet rus/psykatri som vi forøvrig nok får mer innblikk i i morgen da de sakkyndige skal i retten. Ikke alle land tar hensyn til utilregnelighet pga psykiske lidelser, slik Norge gjør.

Jeg var også så heldig å få med meg første episode av Wisting, en norsk serie basert på Lier Horst sine bøker Hulemannen og Jakthundene. Her er det omtale- og anmeldelsesforbud, så dere får bare leve i spenning frem til den slippes på Viaplay og TV3 11.april.

Fra programmet:

Hanne Kristin Rohde og Jørn Lier Horst blir quizet av Sarah Natasha Melbye i Teaterkjelleren. Hva kan de om sine egne bøker? Fornøyelig.

Blodig Bokbad skrevet av Knut Nærum fremført på Centralteatret. Fornøyelig med flere aktører som dukket opp på scenen; Lisbet Salander, Sherlock Holmes, Harry Hole, Poirot, Saga Noren, Ero Tikkanen...

 Var der sammen med Moshonista . Vi fikk også med oss avslutningspanelet etterpå. Fengslende samtale med Tom Egeland, Ruth Lillegraven, Torkil Damhaug, Hans Olav Lahlum, Aslak Nore, intervjuer: Asbjørn Slettemark. Futten hadde nok gått ut av de fleste, inkludert Slettemark, for så veldig fengslende ble det ikke.

Oslo by night Bar Jazz. Rolig og koselig sted. 

 Oslo i dag: Utsikt fra takterassen på hotellet i Møllergata.

Kafelesing på W.B. Samson i Teaterpassasjen med frokost ankomstdagen.

22. juli midlertidig minnesmerke. Like bortenfor Cappelen Damm -huset i Akersgata. Spesielt å gå her, stå her, tenke på hva som skjedde. Noen forfattere snakket om 22. juli på festivalen- at det ikke er så lett å skrive om det enda, alt for mange ble berørt, en voldsom tragedie som sitter så sterkt i.