Ikke bli borte av Benedicte Meyer Kroneberg - sterk ny norsk roman

Jeg har ikke lest noe av Benedicte Meyer Kroneberg før, men jeg har hørt mye bra om bøkene hun har skrevet. Nå er hun ute med  sin syvende roman; Ikke bli borte. Ifølge omslaget skildrer hun ofte nærkontakt med psykiske problemer i sine romaner. Det kan man også si om denne boka, som skildrer en ung jentes problemer med å bli utsatt for mobbing og føle seg utenfor, samt hennes foreldres stadige bekymringer og fortvilelse.

Handling:
Vibeke og Torbjørn flytter til London fra Oslo med sine to barn; Ella og Leo. Vibeke er psykolog og har fått jobb i et forskningsprosjekt hvor hun forsker på Unnvikende Personlighetsforstyrrelse. Torbjørn er politiutdannet, men har fått jobb på ambassaden. Ungene går på en norsk skole.
Ella slet veldig sosialt på skolen hjemme i Oslo der hun ble mobbet. Det har vært noe med henne siden hun var liten, men akkurat hva kommer ikke så godt frem i boka annet enn at hun var annerledes på noe vis, hadde vanskeligheter med å tilpasse seg, spesielt skolesystemet. Hun er faglig flink, men har kanskje en væremåte som kan provosere noen, hun har nok ikke de sosial ferdighetene som gjør at hun glir så lett inn i flokken.  Foreldrene, særlig mor, ønsker at hun skal få en ny sjanse ved å skifte skole, flytte bort en stund. Torbjørn mente det var viktig at hun skulle få starte med blanke ark og mente at den nye skolen ikke skulle få vite noe om problemene hun hadde i Oslo. Vibeke ga seg på det, selv om hun ikke var helt enig.

Romanen veksler mellom tilbakeblikk, tanker, minner og nåtiden, hvordan Ella var fra fødselen av, situasjoner, episoder hvor hun ble mobbet, samtaler med andre foreldre, læreren, følelsen av blikk, de andres kommunikasjon om henne og dem som foreldre, og nåtiden.
I London gjør foreldrene alt de kan for å får familien til å trives, og særlig Ella. Det virker ok, helt til de blir kalt inn til et møte  for å snakke om Ellas skoleprestasjoner.
Vibeke uroer seg for dette, legger mer inn i det enn hva det sannsynligvis er.
Så en dag kommer ikke Ella tilbake til skolen etter lunsjpausen og de blir oppringt fra skolen; har hun dratt hjem, hadde hun noen planer?
Vibekes katastrofeberedskap settes i sving. Telefoner, leting, politiet påkoblet.

Det er en desperat leting og angst vi blir vitne til fra Vibekes perspektiv. Torbjørn er også engstelig, men litt mer nedpå jorda og rasjonell. Men begge synes det er helt uvanlig at Ella uteblir slik. De bor jo tross alt i en meget stor by hvor alt kan skje og de ikke har bodd så lenge i.

Jeg synes denne boka har et spennende driv helt fra første side. Det var vondt å lese om Ellas kamp for å passe inn, få være seg selv, og Vibekes tanker og opplevelser rundt dette. Forfatteren fletter fint inn mange perspektiv; lærerens utfordringer med at alle skal ses, hvordan holde ro i en gruppe i tillegg til at det skal tilrettelegges individuelt; de andre foreldrene, til de som plaget Ella, kolleger, venner. Fortivelsen. Og ikke minst angsten og foreldrenes selvbebreidelser; hva kunne de gjort annerledes? Kunne de ha gjort noe annerledes?

Slutten av boka er meget intens og det var umulig å legge den fra seg. Umulig å legge seg. Da siste side var lest, la jeg meg med høy puls.

Utrolig godt skrevet. Romanen er spennende som en thriller, men har et tema som sikkert mange kan kjenne seg igjen i, som barn, forelder eller lærer.


Mer om forfatteren her
Benedicte Meyer Kroneberg er født 1972, fra Oslo, men bosatt i Hisøy utenfor Arendal der hun jobber som lærer.
Jeg skal absolutt lese mer av denne forfatteren.

Mer om boka her
Og ja, det er noe om klimaproblemene, Brexit og terrorfrykt også her.  Klimaangst blir nevnt. (Og så nevnes faktisk noe om Pleiadane og De syv søstre i en eller annen sammenheng, som jeg ikke husker akkurat nå. La spesielt merke til det, siden jeg også leser De Syv Søstre av Lucinda Riley for tiden. Snedig sammentreff liksom. Legges i skåla for funfact.;))

Foto: Forlaget

Benedicte  Meyer Kroneberg: Ikke bli borte, 282 s

Tiden forlag 2019

Leseeksemplar