Langsom ild av Paula Hawkins. Langsom psykologisk thriller.

Jeg var spent på denne. Jeg er glad i å lese psykologiske thrillere og hadde forventinger til Paula Hawkins` tredje bok etter at hun imponerte med Piken på toget. Jeg har både lest boka og sett filmen. Langsom ild er en annerledes bok. Jeg synes tempoet er roligere, selv om dette absolutt en bok som går fort nok, pga stadige vekslinger mellom synsvinkler og cliffhangers.

Det er tre sentrale karakterer i romanen, og noen viktige bipersoner som står nær de tre kvinnene som er i fokus. Laura er en ung jente med en trøblete fortid, hun sliter etter en ulykke og er skadet både fysisk og psykisk. Hun har lav impulskontroll og blir fort sint og gjør dumme ting. Hun har en tendens til å stjele fra folk og er temmelig upålitelig. 

Carla var gift med Theo Myerson, en berømt krimforfatter. De har et slags forhold enda, selv om de er separert. De mistet sin lille sønn Ben da han var 3 år gammel. Carlas søster Angela passet Ben mens de var på en reise og det skjedde en tragisk ulykke. Angela er alkoholisert og greier ikke alltid å sette omsorgen for barna i forsetet. Paret Myerson ble aldri seg selv igjen etter at deres lille sønn døde og ekteskapet taklet ikke sorgen. 

Miriam er en godt voksen dame som bor i en husbåt i Themsen. Hun er glad i bøker og driver en slags bokhandel i båten. Hun er heller ikke særlig god, og sliter også med traumer.

Ingen av disse kvinnene virker særlig pålitelige, men Carla er den som er ryddigst, selv om hun strever med følger av sorgen.

Laura bruker innimellom å hjelpe en eldre dame som heter Irene, som er naboen til Angela. Angela er i tillegg til å være søsteren til Carla, moren til Daniel, som er funnet drept i en husbåt på Themsen, og han var naboen til Miriam. Og ikke nok med det, så hadde Laura et forhold til Daniel og var tilsynelatende den siste som Daniel i live før han ble drept.

Angela har også et horn i siden til Theo Myerson , da hun mener at han har stjålet hennes historie, hennes manus basert på selvopplevd erfaring med å bli kidnappet i sin ungdomstid. Myerson har blitt truet. 
Irene er også en artig karakter, en tøff dame som tidvis virker litt dement, men i klare øyeblikk er hun sylskarp. Det er farlig å undervurdere damer som henne, noe noen dessverre gjør.

Her er det mange forbindelseslinjer og flere som har motiv og mulighet til å ha tatt livet av Daniel. Daniel var en selvopptatt ung mann som kunne være ekkel og voldelig. Flere momenter rulles opp etterhvert, men det tar lang tid før vi ser sammenhengen, og bra er det. Det er mye å holde styr på, men Hawkins holder trådene på elegant vis og nøster det hele sammen.  

Det jeg synes er mest interessant med boka er relasjonene dem imellom og karakterskildringene, de er knallgode. De virker forstyrra flere av dem og hvem som står bak drapet på Daniel og hvorfor er en bevart hemmelighet til det nærmer seg slutten.

Selve slutten virker litt påklistret i form av en epilog, selv om vi får en forklaring på ting. men om den er nødvendig, tja, ikke sikkert det.

Forøvrig skriver Hawkins veldig godt.

Anbefales, men forvent ikke full fart, boka heter Langsom ild , ja, det ulmer lenge her, men den langsomme ilden bygger seg opp og tar full fyr til slutt, det kan vi si. Tragisk om tap og hevn.

Langsom ild ( A slow fire burning)  er Hawkins tredje psykologiske thriller. Jeg har tidligere lest den første; Piken på toget.

Jeg har blogget om Piken på toget/ Girl on the train on her.

Dagbladet om Langsom ild- terningkast 5 

Aftenbladet- terningkast fem

Paula Hawkins: Langsom ild, 345 s

Cappelen Damm 2021

Leseeksemplar fått av forlaget