søndag 25. august 2013

Tema Cuba: Dona Maria av Cecilia Samartin . Og en smakebit på søndag (43)

Jeg er rystet. Jeg er rystet over å lese over mangelen på menneskerettigheter og grusomheter befolkningen på Cuba er utsatt for, som Cecilia Samartin skriver om i Dona Maria. Vi snakker om nyere tid, etter millenniumsskiftet. Cubanske myndigheter hevdet at Cecilia Samartin har fart med løgner i denne boka.  Men ville damene i hvitt blitt nominert til Nobels fredspris i 2012 hvis dette ikke var tilfelle? Cubas myndigheter vil antageligvis hevde at det er amerikansk propaganda, og intet annet. Hvordan kan vi vite hva som er sant?





Cecilia Samartin ble født på Cuba i 1961 Hun og familien flyktet til USA like etter revolusjonen,  Fidel Castros sosialistiske revolusjon. Med god hjelp av den argentinske martyren og helten Che Guevara, med flere. I romanen Dona Maria beskriver Samartin gjennom tre generasjoner kvinner og deres menn hvordan forholdene har vært og er på Cuba etter revolusjonen, og hva som truer dem som tør si imot regjeringens krav om total underkastelse til felleskapet og lydighet til regjeringen.  75 menn, - forfattere, kunstnere, journalister, menneskerettighetsforkjempere med flere ble den 18 .mars 2005 arrestert anklaget for å konspirere for å ødelegge Cuba. De var kun engasjert i fredelige kampanjer for å fremme menneskerettigheter for det cubanske folket, ved å arbeide for politiske, sosiale og sosioøkonomiske reformer ifølge Samartins etterord.

Romanen er bygd opp rundt historien til Maria, en eldre kvinne som har fostret sin nevø Ernesto Torres. Han utdannet seg til lege og var aktiv i kampen for menneskerettigheter, sammen med sin kone Silvia. De har en datter , Sophie, sammen.  Ernesto blir fengslet, og det går flere år før Maria får vite det siden Silvia og Sophie har skjermet henne etter Ernestos ønske.  Silvia og flere kvinner danner en gruppe, i sin fortvilelse over sine fengslede menns skjebne, som marsjerer hver uke, kledd i hvitt med blomster, for å protestere mot fengslingen og for å få sine menn frigitt. Etter hvert får disse kvinnene- Las Damas de Blanco- oppmerksomhet i internasjonal presse.  De blir en trussel, og Silvia og flere blir utsatt for overvåking og telefonavlytting i hjemmet.

Foruten å få et innblikk i livet til kvinnene, beskriver Samartin de grusomme forholdene Ernesto og hans medfanger opplever i fengselet. Tortur, utsulting, grov mishandling med mer..  Det er bare helt for jævlig å lese om. Jeg mister nesten lysten til å dra til Cuba etter å ha lest denne boka, vet ikke om jeg orker å dra til et land som behandler sitt folk på denne måten, mennesker som er kritiske til myndighetenes regime. Samtidig er turistnæringen på Cuba en av de, kanskje den viktigste inntektskilden for tiden, så  det er kanskje heller ikke riktig å la det være.  Men hvordan kan jeg la være å tenke på dette hvis jeg drar dit?  Det er faktisk nesten ubehagelig å skrive om dette, hvis det er slik at overvåkingssystemet er så innbarket og gjennomført, som hvilket som helst gammelt kommunist- og diktatorregime.  Og strafferegimene så harde og grusomme. Jeg må også si at jeg ikke vet alt for mye om Cuba, men forsøker for tiden å lese meg opp. Og lurer vel egentlig på om vi virkelig kan vite hvordan det er der.

Tilbake til boka, så har Samartin skrevet en god og fengslende roman som vanlig, denne gang med et politisk innhold som hun har fått trusler for. Det er modig av henne. Hun vet nok hva hun har utsatt seg for.  Jeg synes kanskje starten i boka hadde en for lang opptakt  for at vi skulle bli kjent med Sophie, Silvia, Ernesto, Maria og de andre- skjønt det var vel fordi jeg var mest interessert i kjernehistorien om Las Damas de Blancas.

En liten smakebit siden det er søndag og vi tar en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten.:

" Hun var så lei av ham, men likevel klamret hun seg til ham som om han kunne redde henne fra seg selv. Likevel visste hun at frykten kom til å bli hennes død.
  " Hvor får du disse merkelige ideene fra?" spurte Ernesto og tok hånden hennes, som var enda mykere enn hun hadde trodd.
   " Fra bøkene mine", sa hun. " Bøkene er de eneste vennene jeg kan stole på, og hvis jeg velger klokt, vil de aldri skuffe meg." " (s.55)

Berit har nylig blogget om Dona Maria og hun har også lagt ved link til en kronikk Samartin skrev i fjor om Las Damas de Blancas. Kronikken i Aftenposten kan også leses HER

Romanen  Dona Maria fikk jeg på Bokbloggertreffet i september i fjor, 2012. Da var også Cecilia Samartin på Oslo Bokfestival for å promotere boka. Jeg var selv med på en tilstelning med henne.




 Cecilia Samartin snakker om Dona Maria på Oslo Bokfestival 2012 (eget foto)



Cecilia Samartin: Dona Maria , 464 s

Juritzen forlag 2012


44 kommentarer:

  1. Takk for boktips og smakebit! Denne boka virker sterk. Jeg har faktisk en annen bok av Samartin liggende her. Burde kanskje lese den - "Señor Peregrino"...
    God søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig. Senor Peregrino er en helt annerledes bok, dog.

      Slett
  2. Jag har varit nyfiken på Samartin länge nu och det var ju hennes böcker jag skulle försöka vinna i en tävling :) Tack för påminnelsen!

    SvarSlett
  3. Flott omtale og sterk smakebit. Dette var et hyggelig gjensyn og jeg syns absolutt at dette er Samartins beste roman :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha Anette. Enig med deg.:)

      Slett
  4. For en fin omtale, av en roman som jeg likte veldig godt da jeg leste den. En viktig bok, siden den beskriver forhold som vi ofte ikke er klar over, nær til vår tid.
    Takk for smakebiten, og ha en fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha Tine.:) ja, det er mye som holdes skjult for verden... viktig å gi inntrykk av at de lykkes med den sosialistiske revolusjon på tross av amerkansk blokade.

      Slett
  5. Tack för smakebiten! Jag tycker att bokomslaget är så fint.

    SvarSlett
  6. Jag har gått och kikat lite på Samartins böcker på biblioteket, de verkar bra men jag har aldrig fått med mig någon av böckerna hem.

    SvarSlett
  7. Jag har inte läst något av Samartin, men funderar på att göra det. Tack för smakebiten :)

    SvarSlett
  8. Tack för smakbiten. Jag har precis fått upp ögonen för Samartin och jag har hört att hon är stor i Norge.

    SvarSlett
  9. Tack för smakbiten. Deen verkar vara en bok man borde läsa.

    SvarSlett
  10. Tack för en väldigt fin och intressant smakbit. Har en bok av Samartin i bokhyllan, men tyvärr är den fortfarande oläst.

    SvarSlett
  11. Jag har varit nyfiken på hennes böcker, men inte förstått att de har ett såpass politiskt budskap. Nu blev jag ännu mer intresserad. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er vel spesielt denne boka som har det, ikke de andre på samme måten.

      Slett
  12. For en flott omtale av det som virker som en meget sterk bok! Tror jeg skal hoppe over de andre bøkene hennes for nå og gå rett på denne. Har kun lest Drømmehjerte av henne før. Ønsker deg en fin søndag,Anita:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det trur jeg du godt kan gjøre! Der de andre bøkene hennes er RØRENDE er denne som Anita skriver RYSTENDE. Anbefaler denne på det sterkeste!

      Slett
    2. Da hører jeg på deg,Berit:)

      Slett
    3. Ja gjør det Beathe. Jeg har håpløst nett her nå men takker for alle kommentarer ig kommer sterkere tilbake :)

      Slett
    4. Takk skal du ha Beathe! Dona Maria er en fin å fortsette med etter Drømmehjerte..)

      Slett
  13. Takk for smakebiten, dett er en forfatter jeg aldri har lest noe av, men nå ble jeg fristet.
    Ha en god søndag :)

    SvarSlett
  14. Virker som du har hatt den samme leseopplevelsen som meg!
    Skjønner godt at du føler på dilemmaet med å dra dit på ferie, og jeg har ihvertfall ikke fasiten på hva som er rett å gjøre! På en måte håper jeg du drar, slik at vi kan få noen reisebrev derfra- og kanskje du kan fortelle oss hvordan du tolker landet, regimet og folket der når du har fått 'studert' det selv ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg drar nok, bare jeg får visum.;) Jeg tviler imidlertid på at jeg som turist i løpet av 14 dager får se og oppleve noe særlig annet enn det de vil jeg skal få se. Men Cuba har jo mye av musikk, dans, fine farger , strender osv- så vi får se hva som kan dukke opp ..Sørs hva man skal ha fokus på. Lar lett slike ting gå innpå meg, og det ødelegger litt av min feriefølelse- men det er jo dumt,siden de også trenger turismen.

      Slett
  15. En fin og sterk omtale! Jeg har ikke lest denne, men alle de andre til Samartin, så denne står på leselisten. Jeg har lest bøker fra Cuba før; Mitt elskede Havanna, Snakk til meg og en til som jeg bare ikke husker navnet på, så jeg er kanskje litt forberedt på hvordan det er på Cuba.
    Ha en fin dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Snakk til meg har jeg også lest, samt Drømmehjerte, og Vinter I Havana, samt Den gamle mannen og havet av Hemingway. Jeg har et par faktabøker liggende her, og en guidebok, som jeg skal lese straks også.

      Slett
  16. Takk for en skikkelig fin omtale:)Har lest noen bøker av forfatteren, men denne er en av de jeg ser skikkelig frem til å lese. Takk for smakebiten!Ha en herlig søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Isabella.:) Samme til deg..

      Slett
  17. Takk for alle kommentarer . Nettet er håpløst her nå, og nå sjal jeg på jobb også . Kommer sterkere tilbake :)

    SvarSlett
  18. Jag har inte läst nåt av Samartin (än) men den här låter ju ritkigt intressant. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  19. Jeg har alle de norske utgavene av bøkene til Cecilia Samartin i bokhyllen min. Hun er blant mine favorittforfattere. Skriver fengende og så lærer jeg i tillegg litt historie. Ja, enkelte ganger rystende historie... Doña Maria leste jeg i ferien og nå holder jeg på med Mofongo. Dette Samartin på sitt beste og jeg anbefaler også den boken.

    Fortsatt fin søndag til deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Mofongo har jeg ikke lest, kanskje det blir senere-- Ha en god natt Randi::)

      Slett
  20. God omtale av en bok jeg har liggende, men ikke lest. (Akkurat nå er den bortlånt til en venninne). Har lest de andre bøkene hennes, likte ikke Mofongo noe særlig, men de andre er bra. Det er et dilemma dette å være turist i land med diktatoriske styresett. Et vennepar av meg er nylig kommet tilbake, og mente at de hadde fått et godt inntrykk av hvordan folk har det der, takket være en innfødt guide gift med en nordmann. Hun kunne se det fra "utsiden" og ble dermed mer objektiv. Men jeg føler at for meg er det ikke riktig å dra på slike steder.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har også hørt bra ting om å være turist på Cuba, og det vil de jo at det skal være. Viktig næring for Cuba. Og folk der lever jo av det, så jeg synes ikke det er riktig å boikotte landet pga regimet. Men jeg føler ofte at det går innpå meg hvis jeg e r på slike steder, da.. Får håpe dansen, musikken og livsgleden oppveier det.:)
      Og folks oppfatninger der er nok sikkert også forskjellig, kan jeg tenke meg. Avhengig av det ene og det andre..

      Slett
  21. Har bare lest Drømmehjerte, og allerede der synes Cuba å være ille. Men jeg vet ikke om det hjelper ikke å besøke landet. Uten sammenligning for øvrig; Tyrkia har ikke akkurat så rene hender hva angår brudd på menneskerettighetene. Men når man ser hvor mye turistene betyr for befolkningen; da kan det være et god ting at man besøker landet. Men, ikke alltid enkelt det der. Blir nesten feil uansett hva man gjør.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sant det Tone, men jeg lar det gå innpå meg når jeg er i slike land, Husker da jeg var i Bulgaria på 80-tallet, hvor stor forskjell det var på oss turister hva vi fikk lov til og ikke de innfødte. De gjorde alt for å få tak i våre jeans, våre penger etc, fattigdommen var stor..

      Slett
  22. Fint innlegg om boken og forfatteren, Anita! Denne skal jeg lese :)

    SvarSlett