Blindtunnel av Tove Alsterdal

Tove Alsterdal har blitt en krimfavoritt hos meg etter et par knakende gode bøker. Hun er en litt annerledes krimforfatter som skriver krim basert på voldelige og grusomme hendelser i historiske epoker bl.a. fra den skitne krigen i Argentina. Denne gangen tar hun oss med til Sudetenland, et område i nåværende Tjekkia, tidligere tysk/østerrisk (se link til historiske kart lenger ned i innlegget). Interessant og lærerikt, en krim i et mer langsomt tempo enn mye annet i denne kategorien, men absolutt leseverdig.

Et svensk par; Sonja og Daniel flytter til en liten landsby i Tjekkia, i det tidligere Sudetenland som var en del av Hitlers rike. Daniel har mistet jobben sin som forlagssjef og Sonja er med på å realisere en drøm å å starte på nytt. De kjøper en gammel forfallen vingård, men der er ikke alt som det skal være.
Da Daniel river ned en murvegg i kjelleren, finner de mellom gamle vinflasker fra 1930-tallet, levningene av et barnelik. Politiet blir tilkalt, gården sperret av. De får streng beskjed om ikke å fortelle dette til noen i byen.
Drømmen blir sakte, men sikkert er mareritt. Kan de bo her? Hva mer skjuler kjelleren og byen?
Sonja blir kjent med en engelsktalende kvinne, Anna Jones. Hun er litt gåtefull, en kvinne på gjennomreise, men de får en fin kontakt. Sonja viser henne gården da sperringene er fjernet. Anna er jurist og er opptatt av skjøtet, kontrakten, den mangler noe, hun kan hjelpe dem.
Daniel blir forbanna da han skjønner at Sonja har vist frem kjelleren og snakket om saken. Sonja har også vært litt løsmunnet overfor en eldre mann Jan, i nabolaget, som hun har engasjert som gartner. Han holder noe tilbake, det er tydelig, men han kjenner gården, faren hans var gartner her. Og en gartner kan de trenge til de vakre rosene og alt annet som er gjemt under villnisset.
En dag drar Sonja til Praha for å overnatte, en tur på Ikea, et møte.. Da hun kommer hjem dagen etter sitter Daniel i varetekt. De har funnet et lik i hagen deres.
Herfra bedriver Sonja sin egen undersøkelse ved siden av politiets etterforskning som er hyperhemmelig og ser ut til å stå i stampe, tilsynelatende.  Noe er rart, plutselig blir flere veldig tause. Her skal man være forsiktig med hva man sier til hvem,  hvem kan man stole på?

Historien rulles sakte, men sikkert fremover. Vi får mye info om familier på den ene og den andre siden, de tysktalende som ble fordrevet, drept, kastet i elven, satt på tog, de som led samme skjebne som de som sto på feil side under Hitlers Tyskland, nå er situasjonen snudd, nye overgrep har skjedd og generasjoner etter lider under dette fortsatt. Gjennom Sonjas nysgjerrighet lærer vi en del om dette områdets skjulte og fortiede historie. I alle fall har ikke jeg hørt om Sudentetyskerne før og hva som skjedde der. Jeg synes det tildels var noe forvirrende å skjelne hvem fra hvem og hvor området egentlig var. Nåværende grense i Tjekkia og Slovakia, mot Polen, mot Tyskland. Bøhmen, Bohemia er nevnt, i nærheten av Dresden, Praha, to timer fra Berlin med bil, tidligere Tyskland, Østerrike, Ungarn, grensene har blitt flyttet flere ganger de siste 100 årene. Å titte på historiske kart gir et pekepinn, selv om det krøller seg litt for meg der og, men jeg får et nogelunde bilde. Jeg vil forstå det, jeg liker geografi, men blir sliten av alle grensebyttene på de historiske kartene som ikke er like lette å lese alltid. Særlig når det er på andre språk og stedene har andre navn.
Uansett, ikke la dette forstyrre for mye.

Alsterdal har igjen skrevet en god krimroman, med godt språk, en gripende historie, med en uggen oppbygning og flere tragiske utfall. Og ikke minst lærte jeg noe nytt av denne historien, ikke værst bare det. Likevel likte jeg Ingen vei tilbake  bedre, ja den er den beste av hennes bøker av de jeg har lest, men Blindtunnel og Evas siste vitne er også gode. Alsterdals styrke er språket, samt at hun går dypere inn i det historiske materialet hun bruker enn mange andre krimforfattere.

Gleder meg til å hør Tove Alsterdal snakke om denne boka på Krimfestivalen i mars.
Anbefales!

Andre bloggere:
Lillasjel- som også nevner et viktig sidetema i boka; demens vs posttraumatisk stress, noe jeg også bet meg merke i som interessant.
Tine

Smakebit:
"Den gamle bokhandleren hadde overlevd konsentrasjonsleiren. Han kom tilbake alene. Kona hadde blitt deportert nordover, med løfte om at hun skulle til et mer helsebringende sted og få hvile. Det betydde at hun ble skutt i en skog i østre Polen." (s. 143)

Legger inn link her: Smakebit på søndag, se her , fordi jeg er spent på hva svenske bloggere som har lest boka synes om den.


Tove Alsterdal: Blindtunnel, s 324 s
Kagge forlag 2020
Leseeksemplar