Jenta ved broen av Arnaldur Indridason (krim fra Island)

Arnaldur er tilbake. Denne gangen med en ny serie om den pensjonerte politimannen Konrad. Det er en stund siden jeg har lest noe av Arnaldur Indridason, og det har kommet flere bøker siden sist. Men man rekker ikke lese alt, og så dabber det av med noen favoritter. For det har han vært. Jeg har likt det jeg har lest av ham tidligere. Har forøvrig fått med meg at en del av de siste bøkene har fått litt lunkne anmeldelser. Har dog ikke sett noen om Jenta ved broen enda. Jeg likte i ale fall denne boka godt. Les mer under bildet.

Saken er slik:

Konrad mistet sin far for en del år tilbake. Han ble knivdrept og saken forble uoppklart. Som pensjonist får han god tid til å tenke og begynner å spekulere over saken. Hva skjedde egentlig? Hvem drepte faren og hvorfor?

Konrad får igjen kontakt med en tidligere venninne; Eyglo, hennes far var kompis med faren til Konrad. Faren til Eyglo døde også kort tid etter at faren til Konrad ble drept. Så her kan det ha vært noe muffens...

Eyglo forteller Konrad at hun føler seg hjemsøkt av et syn, som hun ikke greier å glemme. Hun har drømt om en jente med en dukke som ikke har gitt henne fred. Jenta druknet da hun var 12 år ved en bro i Tjørnin på 60-tallet.

Samtidig så blir Konrad kontaktet av et eldre ektepar som er bekymret for barnebarnet Danni som er forsvunnet. De kjenner Konrad litt fordi hans mor var deres bekjente. Ekteparet har en kjent samfunnsposisjon og av den grunn vil de vel helst unngå publisitet og gå til politiet.

Snart blir Danni funnet drept, av en overdose (tilsynelatende), i leiligheten til kjæresten Lassi, en sliten rusmisbruker. Han er forsvunnet. Det må foretas en etterforskning og obduksjon av Danni og politiet leter etter Lassi.

Konrad blir engasjert på mange fronter og handlingen fremover kretser om saken med jenta som ble funnet druknet, om drapet på faren hans og om Dannis dødsfall. Eyglo gir seg ikke, hun mener at jenta ble drept og at hun vil fortelle noe gjennom henne. Eyglo har mediale/synske evner, men er ikke et aktivt medium. Faren hennes derimot jobbet som medium, sammen med faren til Konrad som medhjelper, men det de drev med var humbug og svindel. Konrad tror heller ikke på sånt, og er skeptisk til alt det Eyglo forteller. Men noe skjer som gjør at han åpner sinnet på gløtt og får ferten i at det er noe her..

Det viser seg at alle disse greiene har noe til felles og henger sammen på noe vis.

Boka er finurlig skrudd sammen, en skulle tro at så forskjellige hendelser vanskelig har noe til felles, men her glir det sammen sånn at jeg som leser tror på det. Det er spennende og løsningen åpenbarer seg ikke før på slutten.

Konrad er en artig type som jeg gjerne følger videre. Han har en røff stil og hans gamle kolleger, som Martha, som vi blir kjent med i boka, likeså. Hun ber ham stadig vekk om å holde seg vekk fra etterforskning og politihuset, men når hun selv trenger å prate, etter en del innabords, er det Konrad hun ringer til. 

Et eksempel på tonen dem imellom er da hun ringer ham, temmelig  påseilet, og han sier hun bør legge seg, og hun svarer: "Legg deg sjæl" og klasker på røret.

Det er som i de tidligere bøker av Indridason, mye vond barndom her, overgrep, familiehemmeligheter og annet som skal skjules, og så har vi den "overnaturlige" dimensjonen, som muligens er noe mer utbredt på Island enn andre steder? 

Ikke at jeg har lest så mye om medium og synske i de andre bøkene hans, men Yrsa Sigurdardottir og noen andre islandske forfattere har en del av det. Og så tror islendingene på alver. Just googel it.

Jenta ved broen er en helstøpt krim som jeg uten tvil anbefaler videre.  Terningkast 5.

Andre bøker av samme forfatter jeg har blogget om:

Fjellet (2009)

(ikke flere? Har i alle fall lest flere)

Arnaldur Indridason: Jenta ved broen, 304 s

Cappelen Damm 2020

Leseeksemplar fått av forlaget