Kort om Stoisk uro og andre filosofiske smular av Agnes Ravatn

Denne lille boka begynte jeg å lese for ca 2 år siden, men akkurat da så passet den ikke. Lest nesten halve, men den fenget ikke rett og slett. Selv om jeg er interessert i filosofi og filosofer sånn generelt og synes Ravatn er en skarp, herlig og morsom forfatter.  Dette er nok et eksempel på feil timing, for når jeg plukket den opp igjen i dag, gled lesingen av gårde som en lek. 

Forlaget om boka:

Kva skjer når ein tek med seg stoikarane på skitur og Kierkegaard inn i kjærleikslivet?

Eg som ein gong var så lovande og interessert i verda, ei interesse som verken fjernsyn eller internett kunne forpurre, eg som kunne arbeide uforstyrra i timevis, og som hadde ambisjonar av ein eller annan art. Vita brevis, og dette må snu! tenkte eg der eg sat i min gamle stol. Og svaret kom til meg i same sekund: Her er det berre litt god gamaldags livsfilosofi som kan hjelpe.

Kva er eit godt menneske, og korleis blir ein det? Kva er eit godt liv, og korleis får ein det? I denne underhaldande og tankevekkjande boka dreg Agnes Ravatn ulike filosofiske retningar ned frå tankeplanet og bruker dei direkte på livet sitt. Med hjelp frå Seneca, Sokrates, Platon, Kant og Kierkegaard søker ho svar på nokre av spørsmåla som mennesket har stilt seg til alle tider. Det går ikkje særleg bra. 

Ravatn gjør som filosofene anbefaler og lever etter deres lære, eller dvs forsøker så godt hun kan. Resultatet er vel heller så som så. I delen om Søren Kirkegaard går hun skikkelig til verks, ved å forsøke å nå et høyere stadie i hans lære om stadier for menneskelig utvikling. Hun prøver å heve seg opp til hovedstadiet Etisk, fra det nest laveste stadiet Estetiker, som hun nok ser seg selv i, eller kanskje befinner hun seg mellom mellomstadiene Ironi og Humor. Mens hun tester ut og forsøker å bli et nytt og bedre menneske, gjennom blant annet å fri til sin samboer, forplikte seg istedet for å la seg leve etter innfall, kontakte Fremtiden i våre hender og Frivillige organisasjoner, bo i en hytte med store edderkopper på do i to uker, med mer, flettes teori og praksis sammen, og vips så har vi mellom latterkuler og humrende utbrudd også lært mer om filosofenes tankegods, og Kierkegaards stadier i sær.

Ravatn er skribent i Dag og Tid, og essayene er hentet herfra. At halve boka består av å etterleve Kierkegaard handler nok om at hun skrev om ham i jubileumsåret 2013, da han kunne ha blitt 200 år, hvis mulig.

Morsomt og litt å lære. Samtidsorientert med internettets narkomani og klimakrisen i tankene.

Marianne satt meg på sporet om å lese ferdig denne fine lille boka. Heldigvis. 2021 er året da uleste bøker skal leses ferdig.

Andre bøker av Ravatn jeg har lest:

Dei sju dørene  (psykologisk thriller/krim)

Om Fugletribunalet her (psykologisk thrillerisk roman)
Operasjon sjøldisplin (sakprosa/essay)
Verda er ei skandale (sakprosa/essay)

Agnes Ravatn: Stoisk uro og andre filosofiske smular, 121 s

Samlaget 2018

Leseeksemplar fått av forlaget