Arven av Victoria Hislop. Atter en interessant historisk roman fra Hellas.

 Jeg har lest alle romanene og et par novelle/tekstsamlinger som Victoria Hislop har gitt ut på norsk. Jeg liker historiene og de temaene hun bruker fra Hellas i bøkene sine. Jeg har lært mye om gresk historie, så også i den siste boka hennes med tema fra en politisk mørk tid , og plyndring og salg av antikviteter og gamle kulturskatter.  Hislop kan være vel pratsom og detaljert noe som fører til en del lange transportetapper før det skjer noe, men jeg kom meg gjennom og ble belønnet med spenning som i en kriminalroman på slutten av boka. 

Fra forlaget om boka:

Storslått pageturner fra bestselgerforfatteren av Øya. Da Helena arver besteforeldrenes leilighet i Athen, blir hun overveldet av minnene fra somrene hun tilbrakte der som barn på 1960-tallet. Bestefaren, en kald og ondskapsfull mann, var general i det brutale militærdiktaturet, og mens hun vandrer gjennom de støvete rommene, oppdager hun en rekke verdifulle gjenstander og antikviteter. Hvordan kom de i bestefarens eie? Og til hvilken pris?
Helenas ønske om å finne svar vokser i takt med fascinasjonen for arkeologi. En sommer tilbrakt med frivillige på en utgravning på en øy i Egeerhavet gir næring til ønsket om å beskytte de dyrebare fragmentene som er hentet opp fra den solbrente jorden - og å forstå opphavet til bestefarens samling.
Underveis forelsker hun seg i de trange gatene i Athen og innbyggerne der, som viser henne antikvitetshandelens mørke sider. Men vil hun noensinne kunne veie opp for bestefarens handlinger?

Jeg ble spesielt nysgjerrig på dette med plyndring og salg av antikviteter og verdifulle gjenstander. Det var mye av det under krigen, men her snakker vi om noe annet enn 2.verdenskrig. I noen tiår (hvor lenge fremkommer ikke), skjedde det en utstrakt plyndring av graver og arkeologiske utgravinger i Hellas , og andre land . Som vi vet så er Hellas full av gammel historie, noe mange arkeologiske steder viser oss. Gresk mytologi og historie helt fra oldtiden er viden kjent. Ofte omtales Hellas som historiens vugge. At landet i perioder har blitt vanskjøttet og ikke preges av de gamle grekernes visdom, er en annen sak. I boka får jeg i alle fall inntrykk av at de fleste grekere er stolt av historien sin, og at de ser med unådige øyne på de som prøver å stjele noe fra dem. Og hvem vil vel ta lett på det.

Vi følger Helena , med gresk mor og skotsk far, fra hun er 8 år i 1968 og til tidlig i tyveårene på 80-tallet. Vi er med henne på noen besøk hos besteforeldrene, i en leilighet i Athen preget av rikdom. Bestefaren var ikke snill, men en rik og myndig mann med høytstående posisjon under militærdiktaturet. Helena skjønner etterhvert at han var ansvarlig for at mange kommunister og andre ble fengslet og eller drept. Det ble gjort bestikkelser for å kvitte seg med folk på feil side. Kommunister var hatet av det brutale diktaturet. Dette skjedde til langt inn på 70- tallet . (1967-1974).  I tillegg var Hellas okkupert av nazistene under andre verdenskrig. Helenas mor forlot landet fordi hun hatet sin far, og kom ikke tilbake før Helena ble voksen, da de reiser på en ferietur til Peloponnes. Heller ikke da ville hun besøke Athen. Faren dør, men det tar sin tid før Mary, Helenas mor, er klar for å reise tilbake til byen der hun vokste opp. En dag bestemmer de seg for å dra dit, siden mor/bestemor har blitt så gammel og syk. 

Før dette reiste Helena som frivillig til den lille øya Nisos, der de drev med arkeologiske utgravinger. Ikke at hun var så veldig interessert i det, men hun ble fristet gjennom kjæresten Nick, som hun traff mens hun var student i Oxford. Her begynner det å skje ting etterhvert. Hun og Nick reiser dit flere sommere, men noe skjærer seg mellom dem, og Helena gjør det brått slutt. Han er en sjarmerende flørt, men har også andre mindre hyggelige sider.

Dumt å røpe mer nå, anbefaler å lese boka selv.  At boka er en storslått pageturner er vel å overdrive, tenker jeg, som liker strammere komponerte romaner enn dette.  Som nevnt innledningsvis synes jeg Hislop ofte bruker for mye ord, det blir lett langdrygt og tidvis klisjepreget og litt kjedelige transportetapper. Grunnen til at jeg likevel leser bøkene hennes, er at hun er rågod på historisk research som hun fletter inn i historiene sine.  Hun er historier, så jeg har tillit til at jeg lærer noe om det hun skriver om. Det fører også til noen googlesøk. Jeg googlet dette med gravplyndring, noe jeg ikke fant så mye om, men om juntaen og militærdiktatur er det mer å finne. En trist periode for Hellas, tenk at dette forekom i Europa til midten av 70-tallet. Et brutalt regime som vi forbinder mer med land i Sør-Amerika. 

Er du en leser som meg, så er du forberedt på en treg start og 300 sider med lite som skjer, før det blir mer interessant. Belønningen er noe som ligner en kriminalroman de siste 200 sidene. Her fungerer boka bedre, men helhetlig sett henger ikke det helt sammen heller, stilmessig. Men det reddet boka for meg i alle fall, selv om det likevel var ganske forutsigbart. Boka kunne sikkert vært kutta ned 200 sider, minst.  Forøvrig så likte jeg miljøskildringene fra Athen, der jeg selv har vært et par ganger. Gøy å kjenne igjen steder, og bli fristet til å dra dit igjen. 

Jeg anbefaler boka til de som elsker Hellas og liker Hislops bøker, eller ønsker en tykk sommerbok med underholdning, interessante fakta om gresk historie, litt romantikk, svik og spenning, og mørke familiehemmeligheter. 

Kleppanrova har også blogget om boka , her..

Andre bøker av Victoria Hislop jeg har blogget om:

De som er elsket

Soloppgang
Tråden
Hjemkomsten
Øya (Spinalonga, Kreta, Hellas)
Postkort fra Hellas
En aften på Kreta

Boka ble med meg til Rhodos

Victoria Hislop: Arven, 607 s

VB-forlaget 2024

Leseeksemplar fra forlaget