Månedens bok i live-lesesirkelen: Universet Engler av islandske Einar Mar Gudmundsson. Artig nytt litterært bekjentskap for meg.
Jeg tenker nå at dette egentlig er en slik bok jeg ønsker å ha i boksamlinga mi. Men jeg lånte den på biblioteket, forøvrig godt lest med mange flekker i, fordi jeg har så mange bøker i hyllene mine, og trenger også pengene mine til annet enn bare bøker. Nuvel..
Boka handler om Pall som blir født på den dagen Island går inn i NATO, og Reykjavik brøler i demonstrasjoner, debatter og protester mens moren strever med å få han ut fra fostervannets mørke.
Pall er et ønsket og elsket barn, men noe går i stykker i ham da han blir tenåring, og han utvikler schizofreni. For ham blir resten av livet en vandring ut og inn av psykiatrisk sykehus. Vi blir kjent med Palls liv gjennom hans beskuelse etter at han selv valgte å vandre heden. For som han selv sier, det gir ingen mening å skrive en selvbiografi mens man lever, den må skrives etterpå.
Gudmundsson, som fikk Nordisk Råds Pris for denne boka i 1995, har tidvis et nydelig poetisk språk, og en glitrende humoristisk penn. Jeg lo mange ganger mens jeg leste, samtidig som jeg også synes historien på mange måter var trist . Den har også mange viktige glimt i forhold til å forstå mennesker med en annen virkelighetsoppfatning enn de fleste av oss. De som ikke kan leve utenfor, men blir prisgitt lukkede sykehus og systemer. Mennesker som ofte blir sett ned på, behandlet dårlig, overmedisinert fordi det ikke er nok ressurser til annen behandling med mer. Mennesker som gjør mye rart, som er særdeles kreative, får vi også mange gode eksempler på i boka. Det er blant annet her latteren min satt løst. Galskap på sitt beste og værste kan du si. Boka er tilegnet hans bror Palmi som døde i 1992.
Dette møte med den islandske forfatteren borger for mer leseglede fra hans penn.
Einar Mar Gudmundsson: Universets engler
Cappelens forlag 1995.
Jeg tenker nå at dette egentlig er en slik bok jeg ønsker å ha i boksamlinga mi. Men jeg lånte den på biblioteket, forøvrig godt lest med mange flekker i, fordi jeg har så mange bøker i hyllene mine, og trenger også pengene mine til annet enn bare bøker. Nuvel..
Boka handler om Pall som blir født på den dagen Island går inn i NATO, og Reykjavik brøler i demonstrasjoner, debatter og protester mens moren strever med å få han ut fra fostervannets mørke.
Pall er et ønsket og elsket barn, men noe går i stykker i ham da han blir tenåring, og han utvikler schizofreni. For ham blir resten av livet en vandring ut og inn av psykiatrisk sykehus. Vi blir kjent med Palls liv gjennom hans beskuelse etter at han selv valgte å vandre heden. For som han selv sier, det gir ingen mening å skrive en selvbiografi mens man lever, den må skrives etterpå.
Gudmundsson, som fikk Nordisk Råds Pris for denne boka i 1995, har tidvis et nydelig poetisk språk, og en glitrende humoristisk penn. Jeg lo mange ganger mens jeg leste, samtidig som jeg også synes historien på mange måter var trist . Den har også mange viktige glimt i forhold til å forstå mennesker med en annen virkelighetsoppfatning enn de fleste av oss. De som ikke kan leve utenfor, men blir prisgitt lukkede sykehus og systemer. Mennesker som ofte blir sett ned på, behandlet dårlig, overmedisinert fordi det ikke er nok ressurser til annen behandling med mer. Mennesker som gjør mye rart, som er særdeles kreative, får vi også mange gode eksempler på i boka. Det er blant annet her latteren min satt løst. Galskap på sitt beste og værste kan du si. Boka er tilegnet hans bror Palmi som døde i 1992.
Dette møte med den islandske forfatteren borger for mer leseglede fra hans penn.
Einar Mar Gudmundsson: Universets engler
Cappelens forlag 1995.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar