Kulturhelg med gamlinger

I helga har jeg hatt besøk av venninna mi fra Frøya og vi har vært skikkelige kulturkjerringer. Vi har vært på teater, kino og mange kafeer i Trondheim. Fredag var vi med på et infomøte på Trøndelag Teater om vårens forestillinger, med påfølgende generalprøve på Friedrich Durrenmatts "Besøk av en gammel dame". Som teaterkontakt på jobben får jeg invitasjoner til prøveforestillinger og generalprøver og kan lett holde meg oppdatert på teaterfronten i Trondheim. Jeg er minst like glad i gå på kino som å se teater, og det gjorde vi lørdag. Endelig fikk jeg sett "Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant". Her er min mening om begge :

Foto: Trøndelag teater

Besøk av en gammel dame , som  er skrevet i 1956, er en populær forestilling som  er satt opp mange ganger i Europa, men aldri på Trøndelag Teater. Stykket skal være vanskelig å sette opp, men dette klarte trønderensemblet bra.

Dette står på hjemmesiden til Trøndelag Teater om stykket:

Verdens rikeste dame, Claire Zachaniassen (Marianne Meløy) vender tilbake til hjembyen sin, Güllen. Det er kanskje like mye snakk om en hjemsøking. Med seg har hun et kobbel av tjenere, evnukker, gangstere, menn og eks-menn. En sort panter og en likkiste har hun også med, bare sånn i tilfellet.

Hva fører verdens rikeste dame med dette merkelige reisefølget til verdens styggeste og fattigste by? Er det snakk om et svik? Nevnte noen hevn? Finnes det vitner?

Til og med togene dundrer forbi Güllen uten å stoppe, og lar byen ligge igjen i bakevja på alle måter. På tross av håpløsheten som preger byen tror befolkningen sterkt på en dags ærlig arbeid og litt korsang i ny og ne. Enn så lenge.

Dette er svart komedie på sitt ypperste. Alt blir drevet frem til det verst tenke-lige vendepunktet. Her er det hverken plass for hverdagsrealisme eller intim psykologi. Kun hysterisk humor og et snev av samfunnskritikk, og det er kanskje derfor Besøk av gammel dameer et av de mest spilte stykkene i Europa.  Mer HER

Marianne Meløy spiller Claire og Arne Reitan ungdomskjæresten Alfred som svek Claire.

Hun kommer til Gullen og tilbyr den fattige byen 1 milliard. Men det er en betingelse; de må drepe Alfred. Det vil de selvsagt ikke. Men etterhvert begynner flere og flere og leve over evne og handle på krita og Alfred begynner å bli mer og mer mistenksom. De gjør det fordi de vil ta livet av ham og innkassere pengene. Noe som også viser seg å stemme. 

Stykket tar opp kompliserte ting som moral, etikk, valg, hva er man villig til å gjøre for penger, hevn, kjærlighet.

Jeg synes stykket på mange måter var tankevekkende, og ganske morsomt. Mest imponerende er scenografien og musikken. Det er som en slags minimusikal inne i forestillingen. Sanger og dans glir lett og smidig inn i stykkets helhet. Skuespillmessig er det derimot mer ujevnt, og det irriterer meg ofte når jeg ser teater. Meløy var helproff og knakende god i den vanskelige rollen med stort spenn i det komiske, absurde og det alvorlige. Reitan hadde sine gode øyeblikk, men er litt ujevn.  Boyene (Slayor og Rohde) til Claire var bare herlige, og det var også Hans Petter Nilsen i sine flere roller. 

Nå var vi som sagt på generalprøven og derfra kan det bare bli bedre og mer helstøpt, så dette er absolutt et stykke det er verdt å få med seg. Dagbladet og Adressa.no ga også stykket veldig gode kritikker i dag. Løp og se--- Jeg tipper dette blir en publikumssuksess.

Durrenmatt er også en kjent forfatter, og vi hadde en av hans bøker i Lines lesesirkel i fjor; " Dommeren og hans bøddel". den likte jeg så godt at jeg kjøpte en samlebok med tre av hans romaner.

Til uka skal jeg se prøveforestilling på Runddans, som jeg også gleder meg til.

Om filmen (fra filmweb.no):

Etter et langt og innholdsrikt liv havner Allan Karlson på et gamlehjem i den tro at det vil bli hans siste stopp. Problemet er at helsen hans fortsatt er utmerket og dagene blir derfor veldig kjedelige.

Når feiringen av Allans 100-års dag nærmer seg, noe Allan ikke er det minste interessert i, benytter han sjansen og rømmer fra sitt kjedelige liv. En serie av hendelser tar i stedet Allan med på en ellevill og uventet reise omgitt av en gjeng kriminelle, mordere, en pose full av penger, en elefant og et inkompetent politi. For alle andre ville dette ha vært et eventyr for livet, men med Allans bakgrunn er det omtrent som vanlig. Ikke bare har han vært vitne til noen av historiens viktigste hendelser, han har også spilt en sentral rolle i dem. Vi følger Allans tidligere eskapader og hans utrolige innvirkning på historien, hvor han blant annet bidro til å oppfinne atombomben og ble gode venner med alt fra amerikanske presidenter til russiske tyranner ... Hundreåringen er basert på Jonas Jonassons bestselger og er regissert av Felix Herngren - med Robert Gustafsson i hovedrollen.

Jeg har ikke lest boka av Jonas Jonassen.

Jeg gikk til kino med store forventninger, siden folk både har elsket boka og hyllet filmen.  Av en eller grunn har jeg ikke hatt lyst å lese boka, selv om filmen fristet.

Jeg synes dette var en fornøyelig film , totalt absurd og vill, med svensk galskapshumor på det sterkeste. Dumme poliser, vanvittige scener, tas helt ut. Det ble det mye latter og humring og mange scener å gjenoppleve og snakke om etterpå. Anbefales.

Fantastisk spill av Robert Gustavsson. Foto: Filmweb.no

Les mer om filmen HER