søndag 21. mai 2023

Den siste olje av Lene Lauritsen Kjølner. Olivia #9

Lene Lauritsen Kjøler har utviklet en særegen krimserie her til lands. Bøkene om privatdetektiv Olivia Henriksen har fått en stor fanskare, men selv inkludert. Alltid spennende å sette seg til med en ny Olivia-bok. Nå er nr 9 ute. Litt av en bragd, og særlig fordi de fleste bøkene er gitt ut indie. Sant nok var de første utgitt på vanlige forlag, noe som har gitt forfatteren et solid fundament å fortsette fra. Men jobben med å gjøre alt selv det som et forlag vanligvis gjør, er formidabel. Likevel er Lauritsen svært produktiv med en Olivia-bok i året, samt et par andre serier om Petra Petterson blant annet, men de er ikke krim. Og lanseringer i utlandet har hun også, blant annet Sverige. Det er bare å ta av seg hatten for det. Over til Olivia, falt Den siste olje i smak? Les mer under bildet, så får du svar.



Forlaget om boka: 
På ferie i Spania møter Olivia den pensjonerte politimannen Kalle. Det er omveltende nok, men det er først da hun kommer hjem og treffer på utbygger Bjerkvik at ting begynner å skje. For det finnes andre måter å møtes på enn nede i en bunker, ute på Essos gamle tomt på Vallø og det som en gang fikk navnet Prinds Christians batteri. Og det er upraktisk når Bjerkvik er død. Men hvordan havnet han der? Han .oljet" seg ikke neppe nedi av seg selv. Olivias nysgjerrighet bobler mens det dukker opp mystiske tatoveringer, diskrete kappekledde og høner som løper uten hoder. Nok en gang beveger Olivia seg på merkelig vis inn i det som egentlig er Torsteins domene. Og hun nøster opp i drapssaken, ved hjelp av Monas skarpe blikk og en svært behjelpelig Kalle.

Olivia er ute og går tur med hunden etter hjemkomst fra Spania, og treffer en eldre mann, Jens, som er aktiv i historielaget . Han bor i området. De stopper for å snakke om utbyggingsplanene, som de fleste her omkring misliker sterkt. Utbygger Bjerkvik , en sleip ål som går over lik for å få det som han skal, er savnet. Ingen av de lokale savner ham per se, og de antar at noen andre bare tar over utbyggingsplanene hvis han blir borte.  Mens de står der og prater begynner Dino å grave og bjeffe , han snuser hardt.. det er noe i jorda. Han gir seg ikke. Olivia og Jens begynner å ta vekk kvister og rusk og en fæl lukt begynner å sive frem. Noen ligger der steindød , er det ikke savnede Bjerkvik?

Merkelig nok er Olivia på et åsted nok en gang, og får klar beskjed fra samboer Torstein om å holde seg langt unna etterforskingen, som han skal lede. Det er svært vanskelig for Olivia å høre etter så nysgjerrig som hun. er, samt at hun også gjerne vil bidra. Og Olivia, kreativ som hun er, finner sine måter. Hun ønsker å finne ut mer om utbyggingsplanene, det har hun jo lov til, samt at Jens gir henne i oppdrag å finne ut hva som egentlig skjedde da hans kjære kone Dorothea døde. Hun ble senil, og gikk seg bort. Obduksjonen viste at hun frøs i hjel. Men Jens greier ikke helt å slå seg til ro med det. Det kommer frem at Dorothea også var med i en gruppe, som jobbet for å bevare natur og miljø og var sterkt imot utbyggingsplanene. Jens kjente ikke de andre i gruppa, kun noen få, de var litt alternative av seg. Noen av dem møttes i svarte kapper og hadde en spesiell tatovering på håndleddet. Jens vet ikke hvor mye av dette Dorothea var en del av, men det er noe der..

I starten synes jeg det var litt lavt tempo og mye prat. Delen fra Spania kunne gjerne vært lengre, den likte jeg godt. Men hjemme ble det litt langsom fremdrift med mye prat om utbyggingen og hva som skjedde på  hotellet, dagliglivet, Mona, og alle andre. Koselig, men litt for koselig for en krim kanskje? Ikke synes jeg det er så spennende å lese om motstand mot utbygging  og utbyggingsplaner heller. Dette er litt lokalt, selv om tematikken i høyeste er aktuell mange steder, også her jeg bor. Som regel skummer jeg forbi mye sånt i avisene. Jeg får det med meg, men greier ikke å engasjere meg så mye. Jeg sier ikke at det ikke er viktig , for det er det, og ære være dem som jobber mot det når det ødelegger fauna, dyreliv, naboers utsikt, miljøet og så videre. Temaet er absolutt høyaktuelt; kynisme vs bevaring av miljø og sårbar natur, og grønnvasking av miljøfaktorer i et byggeprosjekt. Det er jo pill råttent- men jeg synes det ble litt vel lokalt i denne boka. Og vil noen drepe for å hindre det?

Det skjer mer etterhvert, tempoet skrus opp, og jakten på aktuelle kandidater får fart på seg. Her er det nok å ta; fanatiske utbyggingsmotstandere, ekser av den avdøde, konkurrenter, interessenter, sære innflyttere, sektmedlemmer. Det er denne rare gjengen, sekten, gruppa, som interesserer meg i denne boka. Det er her det blir morsomt og spennende. Om de har noe med det å gjøre eller ikke, skal ikke jeg røpe, men de krydrer i alle fall historien. Opprullingen av saken, skjer i reneste Agatha Christie-stil, som før. Det er litt stilig. 

Alt i alt var Den siste olje en leseverdig bok i serien, men jeg synes flere av de tidligere bøkene var mye bedre enn denne. Både Sort gryte, Damen i proseccotåken, Hvorfor spurte de ikke Evensen var det mer fart i. Ja, hva jeg mente om de andre, kan du lese hvis du går inn på linkene under. 

Jeg skal uansett følge Olivia videre, jeg er jo tross alt fan. Kanskje må hun lenger ut av miljøet sitt for å finne mer krutt til virksomheten sin? Eller at det skjer noe dramatikk i de nære relasjonene? Vi får se. Jeg er sikker på at Lauritsen klekker ut nye gåter vi kan kose oss med.

En liten smakebit: 
" Mens Dino plasker og vasker av seg søle i saltvannet, snur jeg meg med ryggen mot sjøen og forsøker å se for meg det vakre stedet med lavblokker og leilighetsbygg. Det er ingen lystig tanke, for ville Dino og jeg ha dratt hit om vi glor rett inn i stuen til et titalls leiligheter? "  (s. 47)


Andre om boka: 
Anyone?

Mine andre innlegg om serien:


Lene Lauritsen Kjølner: Den siste olje, 286 s 
Fagervik forlag 2023
Leseeksemplar fått av forfatteren


15 kommentarer:

  1. Husker jeg storkoste meg med de første bøkene i serien og likte humoren godt. Men så gikk jeg lei og de tre siste bøkene har jeg lyttet til og da kom disse overforklaringene som er en del av humoren veldig godt frem,for godt frem? De to siste,inkl denne har jeg ikke lest. Av og til er det godt med lett underholdning og da er jo disse perfekte i så måte. Har fått med meg at bøkene er populære der ute, så mulig jeg skal prøve meg igjen i et annet format.
    Ha en fin søndag, Anita 🙂

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg sliter også med en serie når jeg har holdt på for lenge, som regel er 5-6 bøker et smertepunkt. Kanskje er det det som har skjedd her, jeg ser jo at andre fans liker den godt. Papir er ofte bedre enn lydbok, synes jeg.
      Takk, det samme til deg Beathe:)

      Slett
    2. Jeg er i gang, Hakuna Matata sier jeg bare!😄

      Slett
  2. Den serien ska jag kolla upp. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra, håper du liker den:) Lett og kosete krim når man trenger det:)

      Slett
  3. Jeg likte nå boka jeg. Herlug avbrekk dette fra vanlig krim.
    https://henningbokhylle.blogg.no/den-siste-olje-av-lene-lauritsen-kjolner.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, for det Henning. Fant ikke ditt innlegg, fint at du legger inn link her:)

      Slett
    2. Hm, interessant hvor forskjellig vi kan lese en bok, Henning. Jeg synes denne var litt treg og pratsom i starten, du synes det var god fremdrift hele veien.. Mulig det handler om timing, hva vi leste før denne og når.. Ikke vet jeg:)

      Slett
  4. Det er alltid kjekt å lese omtalene dine av denne serien, selv om jeg ikke plukket opp flere bøker, etter å ha lest den første. Ser du har noen innsigelser denne gangen, men det er noe spesielt med å ha fulgt en (eller flere) karakterer lenge. Fin sommerlesning tenker jeg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Den er kanske for snill og rolig for deg, du liker jo hardere krim med høyt tempo:)
      Ja, enig, det er noe spesielt med å følge en serie. Og bøkene i en serie vil naturligvis variere i både driv og tema.
      Fin sommerlesing ja:)

      Slett
  5. Nio böcker, och jag känner inte ens igen namnet. Jag försöker ju hålla lite koll på norsk krim men det finns ju så många bra författare.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, og denne serien finnes jo til og med på svensk på folaget Boknøje, og Lind & co. Både i lyd og papir. Storytel kanskje? https://no.wikipedia.org/wiki/Lene_Lauritsen_Kj%C3%B8lner

      Slett
  6. Hei, hei! Den første mysdeckaren er straks ute i Sverige - rundt midtsommer - og har fått tittelen "Den gröna cyceln" :) De andre bøkene i serien følger på i tur og orden. Den første lydboken kommer på Storytel i høst en gang. Den andre serien jeg har ute i Sverige - Petra Pettersen - har lydbøkene sine hos Bokfabriken AS.( Lind & co har de norske lyd-versjonene av alle titler) Alle papirbøkene gis ut av Boknöje AB!

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisan! Takk for oppdatering. Kjekt for svenskene å vite:) Antar det er forfatteren selv som befinner seg bak anonym;)

      Slett