Oppsummering november 2023

Oj, allerede enda en måned på hell. Mørke november. Her er dritkaldt for tiden, og det er det meldt i mesteparten av desember også . I dag var jeg i byen og kjøpte meg en rimelig boblekåpe på butikken til Kirkens Bymisjon, helt som ny. Gladkjøp. Og det ble med et par bittesmå bøker fra Norli også, små julefortellinger av Selma Lagerløf (takk for tipset Beathe:)) og en 1001-bok av Lev Tolstoj, som jeg garantert rekker å lese i desember, siden den er på bare 100 sider. Har laget meg en stabel med bøker for desember i kveld, som dere får høre mer om i slutten av innlegget. Først en oppsummering på novembers siste dag.

 Jeg leste tre krimromaner fra Åre i november, nabobygda over grensa. Egentlig norsk altså.  Her er en av dem. Bildet ble tatt i sydligere strøk i slutten av oktober. Du finner det igjen i ett av reiseinnleggene jeg linker til lenger ned her. 

Lansering av debutant Marthe Munkhaugen Eggans julenoveller Desemberfloker på Cafe Løkka

 I går var jeg på en stemningsfull og nydelig boklansering av boka Desemberfloker.  Jeg var så heldig å få være forfatterens bokbader. Det var gøy. Artig å se at hennes venner, familie og andre gjester fylte lokalet, og at signering og salg etter bokbadet gikk unna. Her er noen bilder og inntrykk fra kvelden.

Før bokbadet setter i gang. Marthe er straks klar. Foto: Pål Rune Eikbu

Jeg burde kanskje sagt nei av Else Kåss Furuseth

 Else Kåss Furuseth er en godt kjent person fra Tv-skjermene i Norge, med flere underholdningprogram og talkshow, samt for forestillingen; "Kondolerer". Hun er først og fremst komiker, som byr på seg selv og sine livserfaringer. Nå er hun ute med sin andre bok, denne om gangen et tema som for henne personlig har vært svært vanskelig å forholde seg til gjennom livet, som det å si nei. Jeg har lest boka, som både er gripende, trist og underholdende. Boka er skrevet sammen med Kine Jeanette Solberg.

Benidorm #2. Strendene, mer av byen, maten, Halloween. Costa Blanca, Spania.

Bedre enn sitt rykte? Her kommer del 2 av mine fem dager i Benidorm. Det blir en del bilder, som i mitt eget fotoalbum, men hvis får dere også noe glede av det, blir jeg også glad. Det er fristende å ta en del bilder fra strendene, de høye husene og livet i Benidorm. Jeg tenker når jeg se dem og minnes tilbake, at jeg godt kan tenke meg å besøke byen igjen. Jeg likte kombinasjonen stille hotell og å bo i et rolig strøk , samt å kunne gå ut i en svært pulserende by. Det er også steder i byen jeg fikk tips om på slutten av reisen, som jeg ikke visste om,  jeg gjerne vil se. Det får bli en annen gang. 

Playa Levante

Benidorm #1. Gamlebyen og borgen, Plaza Castillo . Costa Blanca, Spania oktober -23

 Jeg var to uker på Costa Blanca i slutten av oktober. Først var jeg et par dager i Alicante og fem dager i Villajoyosa, før jeg tok taxi til Benidorm. Benidorm ligger ikke lange biten unna, ca 10-15 minutter å kjøre. Jeg var sliten, hadde en del bagasje og valgte derfor taxi. Det kostet rundt 200,- Verdt det når man har lite energi eller vondt her og der. Så slapp jeg å styre med taxi fra Tram`stoppet i Benidorm , samt å gå til Tram-stoppet i Villajoyosa. Det er også fullt mulig, men man må gjøre valg.  Jeg har aldri vært i Benidorm, men tenkte at det ville være fint å se det med egne øyne i stedet for å gå rundt med fordommer om en bråkete sliten charterplass. Her er noen snapshots fra den første dagen der:

Benidorm skyline fra Castello, mot sør (Poniente) 

Iskaldt og dødt. Litt slapp krim fra Eva Franz denne gangen. Iskald død, Anna Glad #2.

 Jeg så frem til bok nummer 2 om Anna Glad, den finske etterforskeren, som jeg likte godt i Den blå villaen.  I oppfølgeren får vi servert en ny historie, ikke så dagsaktuell som influensertemaet i den første boka, men likevel aktuelt, selv om det er et mer tradisjonelt tema i krimlitteraturen.  Noe tammere i sin helhet, men grei nok. Jeg hadde nok ventet meg mer. Les mer etter bildet.

Mordene i Åre 1 og 2. Offermakeren og Skyggedalen av Viveca Sten

 Viveca Sten er er svensk krimforfatter jeg ikke har lest noe av før. Men jeg kjenner godt til henne, spesielt gjennom TV-serien Mordene i Sandhamn. Hun er en populær forfatter både i hjemlandet og utenfor. Det kan jeg forstå, for hun skriver lett krim, men interessante karakterer som man kan kjenne seg igjen i. Hun skriver spennende plott i krimbøkene, i alle fall disse . Her er det ikke så mye av de voldelige skildringene, de utbroderes ikke i særlig grad. Noe er det, selvsagt, dette er tross alt etterforskningskrim med brutale drap og teknikere som skal gjøre sitt. Forskjellen mellom mer makaber krim, er at beskrivelsene tones ned. Jeg likte å lese bøkene, selv om mitt kritiske jeg , selvsagt hadde jeg nær sagt,  har noen innvendinger. De ødela imidlertid ikke for lesegleden. 

Diktsirkel: Alt som skranglar av Erlend Skjetne

 For noen uker siden var jeg på Buran litteraturfest og hørte Erlend Skjetne snakke om sin diktsamling som han har skrevet om å være far til en datter med store funksjonsnedsettelser. Jeg ble berørt av samtalen han hadde med forfatter Helle Cecilie Palmer som også skrev om samme tematikk. Når det gjelder Erlend Skjetne, er han en kjent lyriker fra Melhus utenfor Trondheim, men jeg har ikke lest noe av ham før. Jeg bestilte boka på biblioteket, og nå er den lest.

Skygger av Sara Strømberg . Svensk krimdebutant skriver mørk krim fra Åretraktene

 Jeg har lest flere gode anmeldelser og blogginnlegg om Skygger. Adresseavisen ga den en 6`er. Klart jeg hadde store forventinger. Ble de innfridd? Ikke helt, må jeg ærlig innrømme. Selv om det er mye bra her, som jeg kommer tilbake til lenger ned i innlegget. Interessant er det å lese ny krim fra Åre, Ånn og Storlien som jeg nesten tenker på som nabolaget, våra svenska grannar over grensen til Trøndelag. Det som var en del av Trøndelag en gang i tiden.

Oppsummering oktober 2023

Oj, november i morgen. Nå snakker vi virkelig mørke tider. Kom på nå at jeg ikke har fått opp lyslampa mi enda, men det har sikkert med at jeg har vært halve oktober i Spania. Har litt å gå på, men i morgen tidlig skal den opp.  Opp med terapimatta mi også, for nå kjennes reumatisk verk og fibrosmerter godt på kroppen. Da jeg kom hjem fra Costa Blanca søndag fra ca 23 pluss og sol de siste par dagene, var det minusgrader og frost på bakken her hjemme. Det merkes. Helt uungåelig å gå inn i den kalde og mørke årstiden her, men når jeg kjenner vinterplagene så sterkt på kroppen, lurer jeg på om den eneste kuren er å flytte til Spania e.l. Vel, jeg må jo gjøre det beste ut av det, som jeg alltid gjør. Jeg er heldig som er glad i å lese, skrive, ta bilder, med mer, så mørketid og vinter skal jeg nok komme meg gjennom, selv om jeg går mer eller mindre i hi. I oktober leste jeg mye i starten av måneden, men i Spania kun en roman. Den var til gjengjeld tykk, og jeg hadde lest ca 100 sider i den før jeg dro.

 Here we go med oppsummering:

Hasta la vista, oktober og Spania