Moshonistas biografilesesirkel- Crossovers: Hildegard av Anne Lise Marstrand-Jørgensen

Det er ikke så lett å konsentrere seg om å skrive et blogginnlegg om ei bok jeg leste ferdig for en uke siden, spesielt fordi hodet er fyllt med så mye annet enn bøker akkurat nå. Men siden det er frist for Moshonistas biografilesesirkel i dag, så må jeg gjøre et forsøk. Boka jeg valgte etter å ha vurdert flere i kategori nr 7; Crossovers (ikke rene biografier, men krysninger, som feks en en biografisk roman) ble Hildegard av Anne Lise Marstrand- Jørgensen. Denne boka har jeg ønsket å lese lenge, da jeg synes at Hildegard von Bingen var en svært spesiell kvinne og person. Jeg har hennes Urtebok fra før. Og urter i medisinsk sammenheng hadde hun store kunnskaper om. Hun var også komponist, nonne, kirkeleder, forfatter og mystiker.

Hildegard ble født som et sykelig lite pikebarn, som så vidt overlevde sine første dager. Hun var datter av Mechthild og Hildebert, den yngste av 10 barn. Barnet måtte døpes fort, siden de var usikre på om hun overlevde. Hildebert bestemte at hun skulle hete Hildegard. Moren syntes det var et hedensk navn, men kunne ikke motsi sin mann når han hadde bestemt det slik.
Mechthild lover bort barnet til Gud, som takk for at hun overlever.  Hun  er svært from og troende og har sine samtaler med prosten, Fader Cedric. Hildegard skal sendes i kloster når hun blir åtte år.
Hildebert forguder sitt skjøre og spesielle barn, og blir fra seg når han hører hva hans kone har snakket med prosten om. Men han må gi seg på det.

Hildegard begynner tidlig å oppføre seg annerledes og merkelig, hun har syner og visjoner allerede fra tre-årsalderen. Hun ser lys og snakker bare om lys en periode, før hun begynner å utvide ordforrådet. Søsknene synes også hun er rar, og erter henne mye. Hun er også mye syk, har feber , vondt i kroppen, lite matlyst og blir sengeliggende. Hildegard har lett for å lære og er oppvakt, Hildebert ønsker at hun skal begynne på skolen tidlig fordi hun viser slik interesse for bokstaver og tall. Mechthild nekter der. Og da blir det slik.

Hildegard får syner, hun ser hva som skjer, dramatiske ting. Foreldrene må skjerme henne, ingen må få vite hvordan hun er. Det kan være farlig. Det skal lite til for å bli beskyldt for å være heks, å være besatt av djevel og onde ånder. Mye skjer i Hildegards barndom. Hennes søster blir voldtatt og så syk av det at hun dør. Dette ser Hildegard i forkant, og blir utrolig skremt av det.  Moren blir fra seg av sorg. Og da hennes sønn også må bort i i kloster, er det et dobbelt tap. Nå blir det vanskelig også å sende Hildegard bort, men et løfte til Gud er et løfte.   Moren har alltid hatt et vanskelig forhold til Hildegard, men hun er tross alt hennes datter. Det blir forespurt og søkt om Hildegard kan bli med kusinen Jutta i kloster. Jutta er 18 år og har søkt om å bli eremitt. Dvs at hun skal mures inne og vie all sin tid til Gud med bønn, og ikke ha sosial kontakt med andre enn noen få gjennom en åpning i døra.
Hildegard og Jutta, samt Hildegards barnepike får ja på søkanden og de reiser da Hildegard er åtte år. Hun har mer luft rundt seg siden hun er så ung. Hun får være i klosterhagen. De er i et munkekloster, Benediktinerkloster, og det er uvant for mennene å ha kvinner der. Jutta sliter med sine drifter og anskaffer seg kyskhetslenker og slår seg selv. Hun vil være Kristi brud og ser frem i lengsel til den dagen hun kan dø og vie seg helt til ham.

Hildegard får se sine foreldre cirka en gang i året.
Når Hildegard blir eldre, får hun opplæring i legekunsten, noe som hun har stor interesse og anlegg for. Hun får hovedopplæring av munken Volmar, og de to utvikler et veldig nært og dypt vennskap. Men siden de begge har viet seg til liv til Gud og et kloster, holder de seg unna kjødets fristelser.  Hildegard blir en viljesterk, sta og bestemt dame etterhvert, og er stadig i disputt med klosterets ledelse. Hun er svært dyktig som legekyndig, og svært intuitiv. Mange av sine store visjoner går hun til ledelsen med og får til slutt gjennomslag for. Men det er ikke uten kamp. Det har også kommet flere kvinner til, i årenes løp, som Hildegard nå har blitt en leder for.  På et tidspunkt får Hildegard beskjed fra Gud om å dele sine tanker og erfaringer med folk utenfor klosteret. Dette får hun sterk motbør for. Hun søker, og får til slutt medhold fra Pavehold i at hennes kanaliserte skrifter er av Gud og kan deles.  Hun har fått bekreftet at hun har den seendes gave, at Gud taler til henne. Hun får beskjeden av Volmar:

"Bernhard av Clairwax talte din sak i kirken i Trier. Abbeden har med seg brev fra pave Eugen. Du har fått pavens godkjennelse. Han bekrefter at du har den seendes gave, han bekrefter at det er Gud som taler til deg. Han sier at du skal gå frem i verden og fortelle alt du hører og ser, for ingen må holde tilbake en stemme som kommer fra Herren. " ( s 420)

Hildegard skal nå dra ut blant folk, ut av klosteret som hun har tilbrakt sine siste trevde år i. Her slutter boka, og det var her jeg fikk skikkelig gåsehud.

Boka, som ikke er en biografi, noe forfatteren presiserer, er likevel en roman slik det kunne ha vært. Forfatteren har brukt de kilder som finnes samt Hildegards egne skrifter, for å skrive denne romanen. Hun har diktet seg inn i et liv for flere hundre år siden, og gjort det meget godt.
Forfatteren har tidvis også et meget poetisk og blomstrende språk. Noen ganger fungerte det bra, andre ganger synes jeg det ble for mye for meg. Det gjorde noe meg flyten i historien, det ble litt unaturlig, og litt yngre å lese. Boka er ikke tunglest, men heller ikke veldig lett. Språket er forsåvidt lett, men det er noe med all denne poesien og skrivestilen som gjør at historien blir litt tyngre å fordøye.  Men velbevares- dette er en god bok. Og jeg kan absolutt tenke meg å lese nummer to: Natten og lyset.
Hildegard von Bingen var en svært usedvanlig kvinne, som jeg kan tenke meg å vite mer om, selv om vi egentlig vet lite om henne.

Intervju med forfatter Anne Lise Marstrand-Jørgensen (som er en dansk poet ) i Klassekampen HER

"«Hold da opp, så mange ganger det står Gud nedover disse manussidene», tenkte forfatter Anne Lise Marstrand-Jørgensen underveis i arbeidet med romanen «Hildegard» - en litterær fantasi om den visjonære abbedissen og komponisten Hildegard av Bingen, som levde i 1100-tallets Tyskland.

- Jeg var i sterk tvil om det jeg holdt på med var en spesielt god idé, forteller Marstrand-Jørgensen til Klassekampen. "

Romanen ble en stor suksess.

Hildegard von Bingen levde fra 1098- 1179. Mer om henne i Wikipedia Og her kan du lese mer om henne i Heroinesofhistory på wikispaces

Jeg delte også en smakebit fra boka i bloggutfordringen Smakebit på søndag HER

"…Hugo og Drutwin legger også merke til at søsteren er sær, de står litt forlegne ved fotenden av sengen og sparker i sengestolpen, roper på henne: Hild, Hild, se her, Hild. Men barnet er urokkelig, strekker armene opp mot taket og smiler blidt og nådig. Lys, sier hun enfolidg. Lys, lys, lys. "( s. 44)


Andre som har blogget om og anmeldt  Hildegard:
Lisbethfalling

Dagbladet
Politiken
Dagsavisen  (intervju)

Takk til Press forlag for leseeksemplaret.


Boka er lest i forbindelse med Moshonistas biografilesesirkel, og du kan leser flere innlegg om andre Crossovers og biografier der.

Foto: Litteratursiden.dk

Anne Lise Marstrand-Jørgensen: Hildegard , 421 s

Press 2011