tirsdag 17. september 2024

Svik av Hogne Hongset. Ny miljøthriller om dagens energipolitikk.

 Hogne Hongset har skrevet flere spennende thrillere tuftet på energipolitikk, da spesielt vindkraftbransjen, men også fra andre deler av kraftbransjen. Jeg har lest fem av dem, inkludert Svik. De er kunnskapsbaserte romaner og spennende bygd opp. Hongset har jobbet tyve år i Oljebransjen, samt mer enn ti år som spesialrådgiver i fagforbundet Industri Energi. Svik handler om verdivalg, - skal det bygges ut mer vindkraft som raserer naturen eller skal vi satse på kjernekraft? I utgangspunktet er dette et spennende tema, men om tematikken , slik det her er fremstilt, fungerer så godt som spenningsroman for det brede lag av folket, er jeg mer usikker på. 



Forlaget om boka:
SVIK er en faktabasert spenningsroman.
Ei jente og tre gutter blir født i den første timen av 1991. De fire blir en velkjent vennegjeng, finner på mye og blir omtalt som «firerbanden». Som russ i 2010 lover de hverandre å holde nær kontakt gjennom livet, uansett hva som måtte skje.

Men veiene deres går ikke videre i samme retning. Gjennom utdanning og yrkesliv gjør de ulike valg i møte med klimakamp og naturkrise, og det sterke vennskapet fra oppveksten blir satt på harde prøver.

Når en av dem dør på sjokkerende vis, fører det de tre andre sammen igjen, i et ønske om å finne ut hva som førte til tragedien.

Vi blir gradvis kjent med de fire ungdommene og deres mentor på Melhus fra oppveksten. Hoveddelen av boka foregår i nåtid, når de fire har blitt voksne, er godt etablert i jobber og lever i forhold. Noen har brutte forhold bak seg. De fire er Beate, Cato, Arvid og David. Beate er driveren i boka. Hun er aktiv i Motvind Norge og jobber som professor i biologi. Gjengens engasjement for natur- og miljøvern har de bevart, men meningene deres har sprikt og gjør det fortsatt når de en sjelden gang treffes.
Dødsfallet til en av kameratene blir omtalt som selvmord. Men den nærmeste pårørende og et par av vennene, får ikke det helt til å stemme. Beates mistanke om at det kan ligge noe annet bak, gir seg ikke, og hun gjør sine undersøkelser. Det setter henne etterhvert i fare. 

Romanen preges i stor grad av diskusjoner og samtaler mellom vennene om natur, miljø- og energipolitikk. Dialoger og meningsbryting. De snakker også med eksperter på felter innen energipolitikk, da spesielt kjernekraft. Både fiktive og reelle personer er omtalt, navneliste finnes bak i boka. 
Det blir etterhvert ganske tydelig for meg at konflikten står mellom mer utbygging av vindkraft og utbygging av kjernekraft. Kjernekraft er imidlertid ikke politisk aktuelt per nå. Vindkraftlobbyen kjører på, med mektige økonomiske interesser bak seg og har sine fangarmer langt inn i politikken.
Argumenter for og imot, hva vindkraftutbyggingen gjør med naturen blir grundig omtalt, det samme med fordelene med kjernekraft på lang sikt. Satsingen på el-biler blir også diskutert, om den fører til reell nedgang på klimautslipp eller øker utslippene, noe som blir hevdet. Norge er ikke isolert i verden, globalt er det mye som tyder på at el-biler krever mer kull i andre land, da det krever mye strøm å bruke dem, samt for å produsere batterier.  Også økt brukt av data, servere rundt i verden, både til å drifte vindkraft og alt annet man driver og produserer. krever stadig mer strøm. Bør man ikke spørre seg om man trenger all denne produksjonen av varer og tjenester som sluker stadig mer kraft fremover?
Et annet poeng som kjernekraft-tilhengere hevder, er at fakta rundt dødelighet etter Tsjernobyl og Fukushima ikke stemmer. At kjernekraft er tryggere, og mer bærekraftig enn dagens løsninger med stadig mer vindkraft. 
Det vil selvsagt gå for langt å trekke frem flere poeng fra boka, men det viser i alle fall eksempler på hva denne boka dreier seg om.

Jeg sitter mest igjen med en følelse av at dette mest av alt er en slags debattbok, med en slagside til hva forfatteren mener vi skal satse på. For meg ble ikke dette en så veldig spennende bok, men mest en interessant bok. Det krever også en våken leser å henge med i diskusjonene i boka. Problemet kan også være at man som leser går inn med en forventning om at det skal være mer handlingsdrevet spenning. Den som har lest Hongsets tidligere bøker vet at det handler om klima- og miljøpolitikk, men jeg synes spenningsmomentet, eller thrillereffekten, har vært mye tydeligere i de andre bøkene. Svik preges av at forfatteren har latt sitt engasjement, argumentasjon og kunnskap komme i veien for thrillerelementet.  At det er grundig gjennomført, skal han ha. Bortsett fra en del korrekturfeil, som burde vært luket ut. Det er uten tvil et brennbart, viktig og aktuelt tema han bringer opp. Jeg fikk også noe å tenke på når det gjelder kjernekraft. Jeg mener også at det er viktig å lese etterordet, for å få mer grunnlag for argumentasjonen og informasjonen som boka består av. Man kan lett sitte igjen og tenke, hva er sant, hva er fiksjon. Etterordet gir svar. 

Terningkast 3+.


Andre bøker jeg har anmeldt av Hogne Hongset:


Hogne Hongset: Svik, 303 s
Hobi forlag 2024
Anmeldereksemplar fått av forfatteren


4 kommentarer:

  1. Jeg har ikke lest noe av denne forfatteren før, men tematisk virker den interessant. Jeg så den var ledig som lydbok inne på Bookbites men slo det fra meg når jeg leste omtalen din, mye dialog og lite spenning blir ikke en god kombo for meg på lyd.
    Men godt å se at det var en Beate som var driveren i boken ;-)

    Ha en fin dag, Anita :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant angående Beate;). Sliter du med den komboen, er nok ikke dette rett bok på lyd. Ellers ville jeg ha tenkt, at nettopp fordi det er mye dialog, så kan den fungere bra. Men du kjenner deg selv best. Hva med å prøve, å bruke tid på den, litt i porsjoner? Kapitlene er ikke så lange.

      Takk, du og:) Her skinner sola, og nå går det an å ta en lesestund på verandaen igjen:)

      Slett
  2. Oy, bare tre du :) Jeg fant skikkelig tonen med denne boken, og syntes den var både spennende og lærerik. Tematikken var klar, vindkraft mot kjernekraft, litt vanskelig å forholde meg til det, men jeg skjønner at noe er på gang.

    SvarSlett
    Svar
    1. En god treer. Så bra at du fant tonen. Jeg hadde nok foretrukket en annen form, sakprosa om tematikken. Som spenningsroman forventet jeg mer spenning og en spissere dramaturgi.

      Kjernekraft har så vidt vært oppe i debatten om alternativer, men det er ingen tvil om at det er vindkraft som tures frem , dog med en del motstand etterhvert. Kjenner godt til det gjennom aksjoner på Fosen og Frøya og all mediaomtalen mens det sto på. Grusomt å se hvordan Geitfjellet på Våvatnet- som vi kjører forbi på vei til Frøya, og vindturbinene som ses over mesteparten av den flate øya Frøya. Et stort inngrep i naturen, det er det ingen tvil om.

      Slett