Mendoza- Utflukt til Alta Montana, og Aconcagua

Som jeg tidligere nevnte i dette innlegget fra vingårdtur i Mendoza, meldte jeg meg også på en heldagsutflukt til Andesfjellene- Alta Montana- de høye fjellene.
Jeg ble plukket opp kl.07.00, av den samme guiden som dagen før , men denne gangen var det en helt annen buss vi skulle farte med. På vinturen hadde vi en ny og fin minibuss, denne dagen en gammel og skranglete hippiebuss. Jeg fikk beskjed om å sette meg fremst. Og jeg fikk ikke bilselene til å virke en gang. Med hjertet i halsen- ja de kan kjøre virkelig fort de gutta her noen ganger, - satt jeg der. Men guiden prata i mikrofonen på vekselvis spansk og engelsk, og spøkte med at Roger -sjåføren- kjørte med øynene igjen og sånt, slik at vi måtte vekke ham med kollektiv plystring. Nuvel..

Etter at vi hadde hatt det første fotostoppet, så ba jeg ham fikse bilselene. Det ble litt bedre da, føltes slik i alle fall. Det var en større gjeng som dro  nå enn på vintur. Denne høyfjellsturen har de ikke hver dag heller.

Det var i alle fall godt å få komme ut å strekke seg. Været var som dere ser nydelig.

Etter en stund stoppet vi i en liten by, Uspallata, 1350 moh, for å få en strekk og kjøpe kaffe , gå på do etc.  Her inne var det tydelig at vi var i et fjellområde, med masse ski i tak og på vegger.

I denne byen har de filmet 7 år i Tibet med Brad Pitt, fortalte guiden. Han sa også at han synes den filmen var terrible.., noe ikke jeg var enig i, siden jeg likte den godt og har den i DVD-samlingen min.

Etter dette stoppet bars det høyere og høyere. Det var fascinerende å se på alle de spesielle fjellformasjonene . Andesfjellene er stort og gammelt fjellområde.

Nå ble det et lengre stopp på et skisenter, for de som ville ta stolheisene opp for å få utsikt. Jeg takket nei til det, sa vi har nok av disse i Noruega, og jeg liker dem ikke.  - Ja, men utsikten da, den er jo så flott.. Nei, jeg hadde det faktisk helt fint med å sitte nede med ei bok og bare slappe av.

Og se.. der oppe så jeg faktisk et par kondorer seile omkring. Fascinerende. Skisenteret er stengt med unntak av heisen nå, siden sesongen er over. Men det var do der da, heldigvis.

Endelig, høydepunktet, etter ca 2,5 times kjøring og ca 14 mil, tror jeg, så er vi i Aconcagua Park. Her har de lagt opp en fin runde folk kan gå.  Dette er også utgangspunktet for de som vil gå på toppen av Argentinas høyeste fjell. Det er vel også et av verdens høyeste fjell, ser vi bort fra de i Himalaya.

Her ser du at vi er på 2950 moh. Det kjentes på pusten. Det var ingen vits i å begynne å springe her akkurat, men gå sakte.

Jeg elsker jo slike fjell, og var lykkelig over å være her.  Roger, sjåfør, er også guide på trekkingturer i sesongen. Han sa at ganske mange greier å nå toppen på Aconcagua, ca 30 prosent blir syke (hvis jeg forsto han rett). En tur på 18 dager med alt innkludert, legehjelp, helikopter, mat, bærere etc, koster ca 3000 US dollar.

De har også turer av kortere varighet, men jeg er ikke sikker på om de går så langt da. Det hadde jo vært en drøm å prøvd en gang..

Små vann i området. Vakkert..

Aconcagua, dronningen av fjell, ser du midt i horisonten bak meg.  Trekkingturene starter 15. november og varer til 15. mars. Best er det i desember-februar sa Roger. Og man trenger ikke klatre.

Da vi var et godt stykke inne i naturreseravatet så vi en kondor nærme seg. Det er helt utrolig hvor nært den kom. Den sirklet og sirklet rundt oss en god stund og kom så nært at vi så vingeslagene skikkelig. Det er en veldig stor fugl, og fantastisk flott. Bare den opplevelsen var verdt hele turen.
Akkurat dette bildet ble litt spesielt med sol-lys-effektene.
Det ser jo nesten ut som det er en engel der, og at kondoren er mellom sola og den.

Et forsøk på å croppe bildet for å få fuglen nærmere. Dette er tatt med mobil , iPhone 4s. Jeg har ikke sjekket bildene på det andre kameraet enda, blir de bedre der, skal jeg legge inn dem senere en gang. Da får det bli et sånn highligts-innlegg fra Argentina.

Bussen vår. Fancy ikke sant?

Vi kjørte helt til grensa til Chile, den siste byen i Argentina som guiden vår kalte den.  Her fikk vi kjøpe lunsj. 75 pesos/kr for så mye mat vi ville, av kjøtt, kyling, ris, salater, dessert ..

Det var veldig godt. Skikkelig friskt , fersk og hjemmelaga. I denne lille byen bor det 10 fastboende. Om vinteren er det så kaldt og så mye snø at de ikke kommer seg ut av husene sine, sa guiden.

Det siste stoppet på turen vår var et lite sted,  Puente del Inca,   hvor det var et naturfenomen med noen varme kilder  og salt. Guiden vår forteller om dette og viser frem en sko som har stått i vannet og blitt evig. Det blir knallhardt som stein. De selger souvenirer her av dette materialet. Det er visst helt enestående.

Her viser guiden frem flere slike varer.

Stedet, her har det vær rekreasjons- spasenter en gang og hotell, men det ble ødelagt av noen tullinger og aldri satt istand igjen. Det var ruiner av hotellet bak her.

Mye er lagt øde her. Før var det jernbane, museum.. hva er det nå?

Det stopper masse turister her og da er det et marked for disse som selger souvenirer, alpakkaklær, kunst og håntverk med mer.. Jeg håper det kommer nok folk innom så det tjener noe på det.

Egne bord med mate- kopper.

Og disse merkelige saltsteingreiene..

Etter denne turen som hadde vart over 12 timer var jeg både trøtt og veldig fornøyd.  Den kostet ikke mer enn ca 250 kr, og det er det ikke noe å si på. Lunsjen var ikke inkludert da.

Her er innlegget fra utflukten til Vingårdene