Reiselitteratur er alltid noe som fenger meg. Derfor ville jeg også lese denne boka, selv om jeg ikke har lest noe av Sue Monk Kidd før. Bokanbefalingen kom fra en nettbokhandel som foreslo litteratur fra det landet man tenker å reise til. Siden jeg skal til Frankrike i sommer, falt jeg for denne.Sue Monk Kidd, som er kjent for suksessromanen “Bienes hemmelige liv”, Har skrevet “Granateplene” sammen med sin datter Ann Kidd Taylor. Dette er Taylors første bok.
Boka er ikke egentlig en roman, men ifølge omslaget “en mor-datter-historie” . Men det er like så mye en slags reisehistorie, både på det ytre og indre plan. Mor Sue inviterer med seg sin datter Ann til Hellas i anledning sin femtiårsdag og datterens gjennomførte eksamen. Sue går igjennom en tapsopplevelse ved å bli femti. Tap over ungdom , tap av datteren som forlater redet, og tap av fruktbarhet. Sue skildrer sine opplevelser av å komme i overgangsalderen, noe man ikke så ofte leser så utilslørt om i litteraturen. Ann strever med en depresjon, utløst over å ha fått avslag på et universitetsstudium hun ønsket så sterkt. Dette holder hun skjult for moren og alle andre. I Hellas oppsøker de greske mytologiske steder, og historien veves sammen med greske myter og gudinner. Da særlig myten om Demeter og Persefone. De reiser også en tur til Tyrkia.
Mor og datter skriver hver sine kapitler, ut fra hver sine ståsted og sine prosesser på de stedene de er, og etter at de har kommet tilbake til USA. Ann strever med å finne ut av hva hun vil bruke livet sitt til, og Sue er i en forandringsprosess hva sitt skapende yrke som forfatter angår. Samt en erkjennelse av at døden nærmer seg.
De reiser på nye turer, både til Frankrike og Hellas igjen, og det er Ann som etter noen år foreslår at de skal skrive en bok sammen om sine reiser.
Boka er etter mitt syn interessant som prosjekt, men kanskje ikke helt vellykket. Til det er den for detaljert og gjentagende på noen områder i forhold til de mytologiske skrildringene og andre ting, feks brullypsforbedelsene til Ann. En del kunne med fordel ha vært strammet inn. På sitt beste har boka vare og fine skildringer av relasjonen mor-datter, og noen levende situasjonsskildringer. Det er også artig å lese kapitlene fra Hellas. Kanskje fordi jeg selv har vært der og interesserer meg for mytologien . Under lesingen her kunne jeg til tider gjenoppleve zorbaen, duften av greske kjøttboller og gresk salat. Mmmm…Og jeg tok meg i å få veldig lyst til å reise til Hellas igjen, vandre på Akropolis og utforske de greske øyene. Det herlige landet. Den delen fra Frankrike var mer tam synes jeg, og det ga meg ikke så mye å lese om deres Maria-opplevelser og kirkevandringer.
Men alt i alt, en leseverdig roman, om enn til tider litt langtekkelig. Men da skummet jeg bare litt raskere gjennom sidene.
Gyldendal
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar