Steve Jobs

Steve Jobs var en meget spesiell mann. Han var grunder for Apple, en innovatør av de store og en sterk personlighet. Jeg har lest den autoriserte biografien ført i penn av Walter Isaacsen. Jobs spurte han et par før han døde , 56 år gammel den 5.oktober 2011. Isaacsen sa først nei, da han tenkte Jobs var for ung til at biografien enda skulle skrives.

 Men så skjønte han at Jobs var syk, og at han mente alvor med det. Isaacsen har visstnok fått helt frie tøyler med biografien, og Jobs ville ikke selv lese noe underveis. Et sted sier Jobs at grunnen til at han ønsket denne biografien om seg selv, var at hans barn skulle få vite hvem deres far var.

Det er vanskelig å skrive noen omtale av denne boka på ca 600 sider. Jeg har tenkt og ventet på at “ånden” skulle komme over meg. Hva skal man si om en slik bok? Om et slikt livsverk? Om en slik person?
Det jeg kan si, er at det absolutt ikke var kjedelig å lese disse sidene. Selv om det var mye teknisk dataprat i starten av boka, hang jeg med fordi det var så mye interessant fra hans ungdomstid. Jeg er ikke spesielt teknisk interessert, men jeg er veldig interessert i mennesker, samspill, relasjoner, hva gjør folk til dem de er, ledelse, bedriftskultur med mer. Og historie. Historien om Apple og produktene som de produserte, angår i dag de fleste av oss. I dag har de fleste av oss en hjemmedatamaskin, mange har Mac. Vi vet hva iPod, IPhone, ITunes, iPad er. Mange av oss gleder oss mye over disse duppedingsene.

Boka er en reise gjennom datateknologiens utvikling, og tildels også musikkteknologien, da Apple utviklet iTunes som et alternativ til den stadig mer pågående ulovlige nedlastingen av musikk på nettet. Og iPoden, for ikke å glemme denne, som ertsattet tunge discmans og walkmans. Boka ga meg mye innsikt om denne utviklingen, og da ikke bare Apples, men de samtidige som Microsoft og IBM m.fl.

Men mest av alt er det historien om en meget spesiell grunder, Steve Jobs. Kompromissløs, iderik, genuint interessert i det han drev med, perfeksjonist med stort kontrolbehov, en humørsyk sjarmør med stor teft og tidlig ute med gode ideer og sterk vilje til å gjennomføre dem.  Jobs var Apple. Ikke hele tiden, da han etter en periode, fikk sparken fra selskapet han selv starta opp sammen med bl.a. kompisen Steve Wozniak, det virkelige datageniet. Da starta Jobs opp i Pixar, et filmselskap som bl.a. gjorde det stort med Toy Story. Da Apple senere gjorde det elendig ble Jobs henta inn for å redde selskapet. Han kjørte seg nesten i grøfta med å ha to ledende stillinger i to selskap, og fikk helseproblemer. I tillegg hadda han familie. Han viet seg fullt til Apple, men beholdt aksjer i Pixar.

Jobs motivasjon var aldri pengene, sa han. Han brukte lite penger. Han var minimalist og ekstremt kresen. Ting ble sjelden bra nok, og han bodde i årevis i huset sitt uten møbler, fordi han ikke fant noen med bra nok design som han likte. Jobs var estetiker på sin hals, og alt skulle være vakkert, enkelt, strømlinjeformet, perfekt. Noe som han forsøkte å gjennomføre i Apples produkter, og lyktes i.

I sin ungdomstid ble han lei av skolen, og slutta. Han dro på ashram i India. mediterte, utøvde yoga, spiste vegetarmat og røyka hasj.  Hans budskap til studentene i den berømte talen på Stanford universitet i 2005 var at det viktigste de gjorde var å følge sine drømmer og tro på dem. Livet var for kort til noe annet. Han fortalte om sin egen reise. Jobs var også buddhistisk i sin tilnærming til verden, og levde mye i zen-buddhistisk ånd. Rolig var han dermed ikke. Han kunne være temmelig oppfarende med sine ansatte og samarbeidspartnere. Hvis han var misfornøyd med noe, fikk de høre det.  Boka viser i stor grad hans minst flatterende sider. Hans eks og en venn har også fått lov til å uttrykke at de trodde han var narsissist (eks-dame), eller muligens hadde en lettere bipolar lidelse (venn). Dette er selvsagt bare noe de har tenkt på, og det er ikke utredet som sådan. Men at Jobs var utrolig energisk og intens, men også hadde sine tunge perioder, levnes der ingen tvil om. Han hadde også et “forvrengt verdensbilde/virkelighetsoppfatning” ifølge forfatteren, hva som nå menes med det. Begrepet brukes i boka bl.a. om episoder der Jobs vil ha gjennom noe, og hans ansatte sier at det er umulig å få til. Jobs gir seg ikke, og folkene hans greier faktisk ofte å prestere det umulige. Steves urokkelighet får også frem det beste i folk, selv om andre kan føle seg knust av hans tordenskyværemåte. Jobs var også besatt av tanken på at han/Apple skulle forandre verden. Noe vi i dag kan si at han forsåvidt greide..:)

Hva er det som driver og former slike mennesker? Dette temaet blir viet noe plass. Noen mener det har sammenheng med at Jobs ble adoptert bort som nyfødt. Hans mor var sammen med en muslim fra Syria, og det var ikke god tone for en som kom fra katolsk familie. Morens far nektet henne å gifte seg med den syriske mannen. De hadde heller ikke råd til å gifte seg. Løsningen var å adpotere gutten bort. Moren ønsket at hun en dag skulle få ham tilbake. Slik ble det ikke. Moren giftet seg med faren til Steve etter en stund og de fikk en datter, som Steve fikk kontakt med i voksen alder.  Hun heter Mona Simspon og er en stor forfatter i USA. Foreldrene skilte seg etter en stund. Steve traff faren ved en tilfeldighet, uten at han visste det selv, men tok aldri opp kontakten med ham. Selv har Steve Jobs sagt at han hadde en flott barndom, og at hans far forlot ham ikke har hatt betydning for ham.

Slutten av boka tar for seg helseproblemene han skulle slite med , også kreften i bukspyttkjertelen som han til slutt døde av. Den tar også for seg hvordan han først prøvde alt mulig av kostholdsdietter og alternativ behandling, før han lot seg operere og ta imot kjemoterapi. Og hvordan han sto på til det siste, men også at han overlot roret til Tim Cook da han skjønte at det ikke gikk lenger.

Alt i alt så er dette absolutt en bok jeg anbefaler. Både for den som er interessert i data, og den som er interessert i historie som har formet vårt samfunn, samt i et helt spesielt menneske, leder og grunder. Boka skjemmes dessverre litt av en del korrekturfeil. Hadde de det for travel med å få ut boka etter hans død?

R.I.P. Steve Jobs.