Stig Sæterbakken er en kritikerrost forfatter som er oversatt til flere språk.. Han døde 24. januar i år, 46 år gammel. I den forbindelse fikk også forfatterskapet fornyet interesse. Selv hadde ikke jeg heller lest noe av han tidligere. Jeg husker imidlertid at han var sentral i ledelsen av Litteraturfestivalen på Lillehammer, helt til det året den omstridte forfatteren David Irving ble invitert. Protesten mot Irvings deltagelse gjorde at Sæterbakken trakk seg fra festivalledelsen. Nuvel, det var en av hans bøker jeg skulle omtale her , først og fremst.
Boka ” Ikke forlat meg” ble valgt i lesesirkelen jeg deltar i for april.
Dette er ingen enkel bok å omtale. Men først skal dere få et enkelt resyme. Romanen handler om 17-årige Aksel Morander som blir hodestups forelsket i Amalie. De innleder et forhold som for ham fører til et stort vendepunkt i livet. Han lever som i en rus, men frykten for å miste henne gjør ham også svært sjalu.
Romanen skrives baklengs, dvs den starter med slutten og skriver seg gradvis bakover i tid.
Aksels fortid som ungdomskoleelev er vanskelig. Kanskje kan det forklare hans sjalusi. Vi blir vitne til en historie om mobbing, om svik, om vennskap, kjærlighet og alle slags følelser i et ungt menneskes liv.
Språket i romanen er svært godt, det drives fremover slik at jeg bare må fortsette å lese, selv om det er til tider svært ubehagelig og vondt. Det er ærlig, brutalt ærlig til tider, og man kan jo lure på om forfatteren selv har opplevd en del av det han skriver om. Eller så har han en svært god evne til innlevelse, ved å bruke sider av seg selv som han graver dypt inni for å få frem de følelser han beskriver så godt. Sjalusi kan vi alle ha følt, men slik det beskrives her, er det mer enn vanlig, kanskje sykelig.
Uten å røpe for mye beskrives også andre relasjoner i Aksels unge liv, mørkt og brutalt, slike ting vi egentlig ikke ønsker å høre om. Men jeg tenker, at det er en kunst å kunne skrive slikt, og et valg. For dette er ingen feelgoodroman. Hvis denne romanen er litt typisk for tematikk som Sæterbakken berører, er det nok ikke så rart at han ikke har vært en bestselger. Men at han er kritikerrost, det forstår jeg. De krever mot å skrive slik, og det krever et talent utover det vanlige.
Jeg kommer nok til å lese mer av Sæterbakken, men velge tidspunkt med omhu. Dette er ingen litteratur å bli munter av.
Stig Sæterbakken: Ikke forlat meg
Cappelen Damm 2009
Boka ” Ikke forlat meg” ble valgt i lesesirkelen jeg deltar i for april.
Dette er ingen enkel bok å omtale. Men først skal dere få et enkelt resyme. Romanen handler om 17-årige Aksel Morander som blir hodestups forelsket i Amalie. De innleder et forhold som for ham fører til et stort vendepunkt i livet. Han lever som i en rus, men frykten for å miste henne gjør ham også svært sjalu.
Romanen skrives baklengs, dvs den starter med slutten og skriver seg gradvis bakover i tid.
Aksels fortid som ungdomskoleelev er vanskelig. Kanskje kan det forklare hans sjalusi. Vi blir vitne til en historie om mobbing, om svik, om vennskap, kjærlighet og alle slags følelser i et ungt menneskes liv.
Språket i romanen er svært godt, det drives fremover slik at jeg bare må fortsette å lese, selv om det er til tider svært ubehagelig og vondt. Det er ærlig, brutalt ærlig til tider, og man kan jo lure på om forfatteren selv har opplevd en del av det han skriver om. Eller så har han en svært god evne til innlevelse, ved å bruke sider av seg selv som han graver dypt inni for å få frem de følelser han beskriver så godt. Sjalusi kan vi alle ha følt, men slik det beskrives her, er det mer enn vanlig, kanskje sykelig.
Uten å røpe for mye beskrives også andre relasjoner i Aksels unge liv, mørkt og brutalt, slike ting vi egentlig ikke ønsker å høre om. Men jeg tenker, at det er en kunst å kunne skrive slikt, og et valg. For dette er ingen feelgoodroman. Hvis denne romanen er litt typisk for tematikk som Sæterbakken berører, er det nok ikke så rart at han ikke har vært en bestselger. Men at han er kritikerrost, det forstår jeg. De krever mot å skrive slik, og det krever et talent utover det vanlige.
Jeg kommer nok til å lese mer av Sæterbakken, men velge tidspunkt med omhu. Dette er ingen litteratur å bli munter av.
Stig Sæterbakken: Ikke forlat meg
Cappelen Damm 2009
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar