I lesesirkelen jeg nettopp startet i, begynte vi med Haruki Murakamis “Kafka på stranden”. Boka fikk jeg av en venn i sommer, så det passet fint å få litt press på å lese den. Forfatteren var et nytt bekjentskap for meg. Ikke er jeg så bevandret i japansk, eller østlig litteratur for den sags skyld, heller.
Boka handler om 15-årige Kafka Tamura som rømmer hjemmefra, fra en vanskelig far. Mora og søstra forlot ham da han var liten, og han legger ut på en jakt etter dem. Paralellt i historien blir vi kjent med den eldre Nakata, som snakker med katter. Som barn ble han utsatt for en ulykke og mistet hukommelsen og minnene.
Kafka havner i Takamatsu hvor han blir tatt under den spesielle androgyne Oshimas vinger i et spesielt bibliotek. Han får også der et spesielt forhold til bestyreren Saeki. Saeki bærer på en stor sorg over sin andre halvdel, sin tapte kjærlighet. Underveis nøstes Saekis, Kafkas og Nakatas historier inn i hverandre på tvers av tid og rom. Det er ikke så lett å vite hva som er drøm, hva som er virkelighet og hvem som er hvem når.
Hvis man greier å lese boka på dens egne premisser, og ikke forsøker å forstå alt med den logiske sans, er dette en meget spennende leseopplevelse. Jeg likte boka, selv om jeg strevde litt de 200 første sidene. Det er ikke hverdagskost å lese om sild og makrell som faller fra himmelen, at hovedpersonen var en annen en gang lenge før han ble født, at steiner kan snakkes med og at en gal mann fanger kattesjeler ved å drepe dem.
Jeg fikk litt sånn David Lynch-følelse av å lese boka til tider. Litt sånn Twin Peaks, men ikke skummel. Og kanskje kan stemningen minne litt om serien LOST også.
Vel, jeg har som sagt ikke lest noe av Murakami før. Han er en veldig populær forfatter etter hva jeg har skjønt, og denne boka er en internasjonal bestselger. Litt fantastisk, men godt skrevet- og med evige gjenkjennelige temaer, som savnet etter en mor, blant annet.
Jeg vil nok lese mer av denne forfatteren, tror jeg.
Haruki Murakami: Kafka på stranden
Pax. Pocket. 575 s. 2007.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar