Nydelig og rørende: Simon og eiketrærne (DVD)

Simon og eiketrærne er en film jeg hadde lyst å se på kino, men ikke rakk før den ble tatt av plakaten. Før påske kjøpte jeg den på DVD i Trondheim, da jeg var hjemme en tur. Jeg så den lørdag kveld, og ble bergtatt. For en filmopplevelse. For en rørende film tvers gjennom, trist, varm, fylt av kjærlighet, vakre bilder, frykt for å miste, i tillegg til at det er en oppveksthistorie om en ung mann; Simon.

Simon vokser opp i arbeiderfamilien hos Erik og Karin. Han har alltid følt seg annerledes. Han finner vennskap og fortrolighet i eiketrærne, ikke hos fysiske venner. Han er en nyskjerrig og lærevillig gutt og ønsker å gå på privatskole.  Faren Erik som er bekymret for ham sier at det er ok, hvis han lover å skaffe seg ordentlige venner og kutter ut eiketreet.  På skolen treffer Simon Isak, jødegutten, og de innleder en varig vennskap. Vi går inn i 2.verdenskrig, og Isaks borgerlige famlie og Simons praktiske arbeiderfamilies liv veves tett sammen. Filmen gjør et hopp til etterkrigstiden hvor Simon får åpenbart en familiehemmelighet og går sine egne veier.

Jeg leste boka; Simon og eiketrærne,  til Marianne Fredriksson for mange år siden. Jeg husket faktisk ikke innholdet da jeg så filmen. Men jeg husket stemningen, og at jeg syntes det var en sterk og veldig bra roman, som grep meg. Jeg har lest mange av Fredrikssons bøker, og de er lettleste, ofte gripende, så man sluker dem fort. Bøker man sluker blir fortere glemt, har jeg en følelse av. Ikke at de er dårlige for det, man bevarer dem i minnet på en måte, uten at detaljene er der.

Filmen rørte meg fra første stund. Det er ingen rask film. Det er en film som går mye til følelser, med sin spesielle musikk som setter ansatsen da den starter, og som er en viktig del av Simons liv og personlighet når det kommer til stykket. Mye sitter i genene til Simon, som det tar tid for ham å forstå. Hans arveegenskaper, eller genetiske hukommelse, blir også en kilde til frustrasjon for både han og foreldrene gjennom hans oppvekst, som fører til et opprør når han er ung mann.

Det er også interessant å se hvordan svenskene forholdt seg til 2.verdenskrig, tyskerne og jødene. Det er ikke så ofte vi får innblikk i akkurat det, siden Sverige var nøytral under krigen.

Bill Skarsgård spiller Simon som ung voksen, Jonathan S Wechter, som gutt. Begge gjør det strålende. De andre skuespillerne i filmen gjør det også meget bra, som høvelig i svensk film.

Jeg tenkte først at dette var en film for terningkast 5, men når jeg tenker etter så er det ingen minuser med denne, og jeg synes den var gjennomført vellykket, så den fortjener terningkast 6 fra meg..:)

Trailer fra filmweb

Simon og mamma Karin. (foto:filmweb.no)

Bill Skarsgård som Simon. (foto fra filmweb.no)

Fakta:

Regi: Lisa Ohlin
Skuespillere: Bill Skarsgård, Jan Josef Liefers, Helen Sjöholm, Katharina Schüttler,Josefin Neldén, Stefan Gödicke, Cecilia Nilsson, Frederik Nilsson, Karl Linnertorp, Iwar Wiklander, Pär Brundin, Tom Lidgard, Lena Nylén 

Mer på filmweb.no

Tid: 117 min, 2011.

Andre som har blogget om denne:

Rose-Marie

Berit i Bøker og Bokhyller

Bloggerne liker den godt, anmelderne er mer lunkne, fra 3-5. (men de får du google selv.... ;))