Fin fin liten bok om å være kvinne over middagshøyden, på reise alene i Armenia Albania Argentina blant annet.

Armenia Albania Argentina var mitt første lesermøte med den erfarne Rønnaug Kleiva. Jeg leste om boka i avisa, og ble veldig nyskjerrig. Jeg elsker selv å reise, og har passert min første ungdom, og det er nok derfor den fenget.

Armenia Albania Argentina har en fantastisk tittel, og jeg som elsker å reise til nye steder, ble fort oppmerksom på denne.  I boka møter vi Rønnaug som reiser alene fra land til land. Hun er en eldre kvinne, treffer folk, reiser gjennom feriebyer og til farlige utkanstrøk. Hun prøver ikke å være redd.


Denne boka har fått gode anmeldelser  og det er en lettlest bok, som med fordel likevel kan leses sakte.  Den er på 172 sider som er på nynorsk. Språket er bra, noe jeg forventet at det var ut fra det jeg har lest av anmeldelser. Boka er stemningsfull, skildrer Rønnaugs følelser, tanker, observasjoner. Underliggende ligger redselen, for at det skal skje henne noe. Hun er alltid på vakt og har overlevingskniven med. Hun setter likevel pris på møtene med mennesker, og kaster seg ut i ting.Rønnaug reiser i Armenia, Georgia, Bulgaria, Tyrkia, Hellas, Albania, Makedonia, Kroatia, Kosovo, og har tilbakeblikk helt på slutten av boka på en reise i Argentina. Det virker bedre å være enslig kvinne i Hellas enn i de andre landene. Mennene på Balkan er ikke så enkle å ha med å gjøre. Mange av dem forventer å kunne forsyne seg av kvinner. Andre vet dette, og vil passe på henne. Er det krigene og konfliktene som har gjort dem sånn, eller er det  noe som ligger i deres natur og kultur? Om det gir boka ikke noe svar, den bare beskriver Rønnaugs opplevelser av sine møter. Jeg ville også vært engstelig for å reise som enslig kvinne her. Sannsynligvis vil jeg aldri gjøre det. Men tanken er meg ikke fremmed for å reise alene i Hellas. 
Her er en smakebit fra boka:

Erzurum - Istanbul, Tyrkia

."...Kvelden før hadde nokon prøvd å kome seg inn på hotellrommet der eg budde. To menn stod utanfor døra mi og ruska og vreid på håndtaket medan dei ropte inn til meg på sitt eige språk, som eg sjølsagt ikkje skjøna. Gå herifrå, seier eg. Mennene ga seg ikkje, men dreiv på. Eg ringde resepsjonen, forklarte situasjonen og bad dei raskt kome og hjelpe meg, men ingen viste seg. Rommet mitt var i sjette høgde. Vi var i eit jordskjelvområde, eg tenkte at det einaste  som no kunne redde meg, var eit jordskjelv.." (s 47)

Min konklusjon er at dette en en liten perle av en bok, satt sammen av små skisser, korte og lange kapitler, skildringer, noen få dikt. Jeg vil nok lese mer av Rønnaug Kleiva, som jeg synes virker som en dyktig og spennende forfatter.

Jeg har også omtalt boka i bokbloggspaltene Smakebit på søndag og Boken på vent.

Takk til forlaget Samlaget for leseeksemplaret.

Rønnaug Kleiva: Armenia Albania Argentina

Samlaget 2012